Er krigen mot Syria i ferd med å ta seg opp igjen?

0
Illustrasjon: Southfront

Mange tegn peker i retning av at sjøl etter ti år med krig mot Syria har ikke USA og deres allierte tenkt å gi seg. Biden-adminstrasjonen er full av kyllinghauker og har allerede bombet Syria én gang og sendt tropper til å bygge opp enda en base. Samtidig ber Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan om mer støtte til sin del av krigen mot Syria. På den andre sida ser det ut til at Russland bygger en front mot dette.

I en felleserklæring mellom utenriksministrene i USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia i forbindelse med tiårsdagen for krigen mot Syria heter det at disse landa «ikke vil svikte det syriske folket». Dette er så hyklersk som det kan bli siden de samme landa har innført sanksjoner mot Syria som er så knallharde at vi kan snakke om en utsultingskrig. Det denne erklæringa betyr at at USA og deres allierte ikke vil gi opp sine ulovlige forsøk på regimeskifte i Syria. Det betyr mer krig.

Fra Ankara ber Erdogan Vesten om mer hjelp til å føre krig mot Syria, og får han ikke det, truer han med igjen å bruke flyktninger som våpen mot Europa. I en kronikk i Bloomberg skryter han av Tyrkias støtte til de «moderate opprørerne», noe som i virkeligheten handler om terrorister. Etter flere indre kamper mellom jihadistene er det nå Hayat Tahrir al Sham (HTS) som har makta i det nordvestlige hjørnet av Syria der de samarbeider med den tyrkiske hæren. Dette koster Tyrkia mye penger, og siden den økonomiske krisa i landet er svært alvorlig, trygler nå Erdogan Vesten om mer penger. Den tyrkiske valutaen lira falt 15% mot dollar og den tyrkiske børsen falt med 10% på kort tid.

I kronikken skriver Erdogan at det viktigste Vesten kan gjøre er å gå tungt inn med støtte til Tyrkia for «å bli en del av løsninga i Syria». Og hvis de ikke «deler Tykias byrder», kan det «føre til nye bølger av migranter til Europa».

Biden-adminstrasjonen har sendt ut vennlige signaler til Tyrkia og utenriksminister Antony Blinken møtte Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu under NATO-toppmøtet 23-24 mars. Talsperson for Det hvite hus, Jen Psaki, understreket at «USA og Tyrkia er langvarige allierte og har felles interesser i å kjempe mot terrorismen og avslutte konlikten i Syria».

Russland svikter ikke Syria

Så mens det kan se ut som om Vesten og Tyrkia vil gjenoppta krigen mot Syria med større styrke, har ikke Russland tenkt å finne seg i det. Russland utenriksminister Sergej Lavrov gjennomførte en diplomatisk reiserunde i Midtøsten for å samle støtte til «en nasjonal dialog i Syria uten innblanding utenfra». Russland vil samarbeide med Iran og Tyrkia i det såkalte Astana-formatet for å «sikre Syrias suverenitet og trritoriale integritet», sa Lavrov til Syrias utenriksminister Faisal al-Miqdad. Han sa også at han hadde snakket med utenriksministrene i Emiratene, Saudi-Arabia og Qatar om å sikre at Syria gjeninntar sin plass i Den arabiske liga. Libanon og Irak har tatt til orde for dette.

Samtidig har det russiske flyvåpenet intensivert sin krig mot den ulovlige oljeeksporten som SDF driver i det nordøstlige Syria. 7. mars 2021 bombet de russiske styrkene en slik oljekonvoi og ødela 180 tankbiler. De angrep også et av oljedepotene til HTS i Idlib. Dette er olje som kommer fra de områdene i Nordøst-Syria som er kontrollert av USA og SDF. Den syriske hæren har også forsterket sine angrep mot terroristene i Idlib og har fått støtte i form av droner fra Russland. Russland har også sendt utstyr som brukes til å sprenge de enorme underjordiske festningene som terroristene har fåt hjelp av Vesten til å bygge.

Vestens sanksjoner og militære trusler mot Russland har fått den russiske ledelsen til å innse at de ikke har noe å hente fra Vesten. Derfor har landet forsterket alliansen med Kina og Iran og søker løsninger i Midtøsten som USA og NATO ikke kan kontrollere.

Samtidig trapper militser i Irak opp sine angrep mot USAs støttepunkter i landet og deres militære konvoier.

Forrige artikkelEnormt naturinngrep: MDG vil bygge 2.000 havvindturbiner innen 2030
Neste artikkelI Mosambik satset Frelimo på gass og tapte
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).