oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
I Texas er mange mennesker fortsatt uten strøm som følge av det verste sammenbruddet i kraftforsyningen i delstatens historie. Hva gikk galt? Amerikanske medier mener gass-, kull- og atomkraftverkene sviktet. Men det var vindkraften som forsvant da den trengtes som mest.
Wall Street Journal er det hederlige unntaket. Lederartikkelen deres er bak betalingsmur, men Francis Menton i Manhattan Contrarian bygger på samme faktagrunnlag i denne artikkelen.
Texas er styrt av republikanere, men de har satset stort på vindkraft de seinere åra. De to store amerikanske partiene er omtrent som Høyre og Arbeiderpartiet her til lands. Politikerne opptrer som drevne drama queens og click-baits i mediene for å skjule en faktisk konsensus.
Dermed er vi inne på undergravingen av begrepet installert effekt, som jeg tidligere har omtalt med Tyskland som eksempel.
Ifølge WSJ har Texas installert en vinterkapasitet i nettet på totalt 83 gigawatt. Topp effektkrav om vinteren pleier å være 57 GW. En tilsynelatende komfortabel reserve på 45 prosent. I det minste med tradisjonelle varmekraftverk. Der er en reserve på 20 prosent rikelig. 30 prosent er luksus.
Men 30 GW av installert kapasitet i Texas er vindkraft. Den fluktuerer vilt. WSJ skriver at den siste måneden har vindkraften fluktuert mellom 0,6 og 22,5 GW. Altså fra nesten ingenting til 70 prosent av installert effekt.
Natten til mandag 15. februar, på det mest kritiske tidspunktet, forsvant vindkraften nesten helt en periode, som det framgår av oversikten fra de amerikanske føderale energimyndighetene, EIA. En installert effekt på 53 GW konvensjonell kraft hadde ingen mulighet til å fylle gapet.
Mange vindturbiner frøs. De er ikke utrustet for å tåle kulde, slik de er i f. eks. Skandinavia.
På det tidspunktet ser vi av grafen fra EIA at gasskraft leverer langt med enn de vel 50 prosent den ifølge offisielle tall utgjør av kraftmiksen i Texas. Kullkraft og atomkraft opplever en mindre svikt, men leverer fortsatt langt på vei som forventet etter installert effekt.
Konklusjonen er at det i kritiske situasjoner kan kreves nesten 100 prosent inndekning i stabil reservekraft, og som kan startes på kort varsel, av vindkraftverkenes installerte kapasitet. Det blir dyrt, og det er kraftkundene som får betale.
