Jubelen sto i taket i romfartssenteret til NASA i USA da det ble bekreftet at romfartøyet Perserverance hadde gjennomført ei mjuk landing i Jezero-krateret på Mars. Dette er ledd i NASAs Mars Exploration Program, som tar sikte på å undersøke om det eksisterer eller har eksistert liv på den røde planeten.
En av oppgavene er å undersøke oksygenproduksjonen i atmosfæren på Mars med sikte på å forberede framtidig kolonisering av mennesker.
Akkurat samtidig kunne kinesiske romfartseksperter juble over at deres romsonde Tianwen-1 har kommet fram til Mars og lagt seg i bane rundt planeten. Alle systemene ombord skal fungere som planlagt og sonden er klar til å utføre sine oppdrag. Kina er riktignok bare på sjetteplass av land som har fått en sonde fram til Mars. Forgjengerne var Sovjetunionen, USA, EU, India og Emiratene. Her er bilder fra Tianwen-programmet.
Hvis alt går etter planen skal også Kina sette ned et fartøy som skal undersøke Mars-overflaten og ta prøver av den.
Roveren skal undersøke planetens geologi og atmosfære den også. Så nå er altså verdens to mektigste land i gang med hvert sitt avanserte prosjekt som begge tar sikte på å legge til rette for framtidig kolonisering av Mars.
Kinas ambisjoner er å opprette baser både på månen og på Mars, i første omgang som robotstyrte anlegg, men målet er kolonisering med mennesker og utnytting av ressursene der. Det samme målet har USA, så nå kan vi slå fast at et nytt stormaktskappløp er i full gang. Faren er at det ikke bare vil være snakk om forskning og industriell utnytting, men at vi også vil få se et militært kappløp mot våre nærmeste naboer i verdensrommet. Det vil si: det sannsynlige er at de sivile programmene også har eller vil få en militær side.
I 2024 planlegger USA en bemannet ferd til månen i sitt såkalte Artemis-program. Deres mål er å etablere en Artemis base camp på månen innen utgangen av dette tiåret. Kina vil sende et ubemannet fartøy dit i 2023 som en fortsettelse av det vellykte Chang’e-5-prosjektet. Det kinesiske romfartøyet Chang’e-5 landet på månen 1. desember 2020. Den mjuke landinga ble filmet av fartøyet sjøl og alt ser ut til å ha gått etter planen. Det er Kinas tredje månelanding etter Chang’e 3 i 2013 and Chang’e 4 i 2019.
Seinere er målet å bygge robotiserte testbaser som til dels skal 3d-printes på stedet. Men det er igjen antakelig bare forstadiet til bemannede romstasjoner som kan bli en realitet tidlig på 2030-tallet. Kina har alt bygd en prototyp til en slik stasjon, Yuegong-1 eller Lunar Palace 1.