Russofobi, en god nyhet og en dårlig nyhet

0

Av Lars Birkelund.

Først den dårlige nyheten.  I artikkelen «Russofobi, den stuereine rasismen, det gode hatet» (30. januar) fortalte jeg om hvordan vi i NATOs Norge blir indoktrinert til å frykte/hate Russland fra vi er barn og at det fører til at vi har lett for å tro det verste om Russland. «Jeg vet, da jeg så og si har følt det på kroppen siden jeg var barn, på 60-tallet».  

Det gikk ikke mange dagene før NRK hjalp meg med å bevise dette. For 9. februar fortalte NRKs Supernytt eventyret om den snille Alexej Navalnyj og den slemme Vladimir Putin tilrettelagt for barn, med løgner som at Alexej Navalny er «en av få som har turt å kritisere Putin» og at det er derfor han sitter i fengsel. Fortellingen er altså enda mer banal enn vanlig, der NRK later som om de vet at Russland prøvde å drepe Navalnyj og dermed indoktrinerer til og med norske barn med dette. 

Sannheten, som er at NRK ikke vet hvem som eventuelt prøvde å drepe ham, vil ikke NRK fortelle. Og det som er mer sannsynlig etter min mening, at USA prøvde å drepe ham, tør ikke NATO-kringkasteren å si. Mest sannsynlig 1. fordi USA har sagt at de vil gjøre alt for å stoppe Nord Stream 2. Og alt inkluderer som kjent drap. 2. fordi USAs mål er å splitte opp Russland og Navalnyj synes å være separatist, ønsker å løsrive Tsjetsjenia og andre republikker med muslimsk flertall fra Russland. Dette henger sammen med hans rasistiske uttalelser om disse folkegruppene samt hans krav om at de må søke visum for innreise til Russland (mens han mener at folk fra EU-land skal slippe visum). 

Den skal tidlig krøkes som god russofob og NATO-tilhenger skal bli. Bjørn Alexander Olsen er en flink hjernevasker for NATO-kringkasteren. Under forberedelsene til «Norges krig mot Syria» registrerte jeg samme type indoktrinering fra Supernytt, der Assad sjølsagt er skurken og motstanderne hans er helter. 

Bildet viser noen av reaksjonene da jeg postet om dette på Facebook

Antirasistisk Senter, Human-Etisk Forbund og en del andre «antirasister» er ekstremt vare for tendenser til rasisme. Slik har de stemplet og uthengt mange for rasisme sjøl om de kun er kritiske til islam og/eller å ta imot så mange flyktninger. Derfor er det mer enn merkelig at de ikke enser russofobi, som også er en form for rasisme. Dette har jeg utfordret dem på gjentatte ganger uten at de har svart. Mangelen på svar er nok til sjuende og sist bevis på at russofobi er nettopp den stuereine rasismen, gjort stuerein av den norske stat, NATO-medlemskapet og pengebevilgninger nettopp til slike organisasjoner som bør være vaktbikkjer når det gjelder ALLE former for rasisme. Men så synes det altså som om også disse er statlige instrumenter helt i tråd med stortingsmelding nr 15 (2008-2009):

«Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører». 

Den gode nyheten har allerede Terje Alnes presentert, på Spartakus.no og på Steigan.no.  «Den irske sosialisten Clare Daly holdt et kraftfullt innlegg i EU-parlamentet tirsdag 9. februar. I løpet av 90 sekunder leverte hun et knusende oppgjør med EU-hykleriet rundt Navalnyj og Russland». 

Her følger min oversettelse av Dalys innlegg:   

«Hvorfor er folk overrasket over at Russland ikke lenger ser noe poeng i samarbeid med EU når man tar i betraktning den nådeløse russofobien man hører her (i EU-parlamentet)? Jeg er like glad som andre for å kunne stå opp for andres rettigheter, inkludert Navalnyjs rettigheter. Men la oss være ærlige om ham. Han er en ondskapsfull motstander av immigrasjon, en rasist med maksimum 4 % oppslutning i Russland. Det å mønstre noen hundre tusen i demonstrasjoner i millionbyer kan knapt sies å være en massebevegelse. Og vi hadde ikke diskutert ham i det hele tatt hvis han hadde blitt arrestert i andre land enn Russland.

Julian Assange har vært fengslet i nesten ti år fordi han avslørte USAs krigsforbrytelser, til tross for det kan vi knapt si navnet hans her.

I morra vil Pablo Hasel, an katalansk rapper, bli satt i fengsel på grunn av sine tekster. Hvor blir det av kravet om sanksjoner mot Spania?

I morra vil også 62 år gamle Claire Grady bli satt i fengsel i West Virgina fordi hun deltok i fredelige demonstrasjoner mot Trident. Hvor blir det av kravet om å bryte med USA? Og hvor er oppropene mot de mange hundre som har blitt arrestert her, i denne byen (Brüssel) fordi de deltok i protester for en uke siden?  De finnes ikke. For dette dreier seg ikke om menneskerettigheter. Det er en geopolitisk agenda mot Russland som blir drevet av det militær-industrielle komplekset som trenger en fiende for å rettferdiggjøre sine millioner. Sjølsagt gjør dere rett i å dra til Russland. Men engasjer dere i dialog, ikke krig».

Hvorfor har vi ikke sånne parlamentarikere i Norge? Vel, spørsmålet er muligens irrelevant, da det ser ut som om russofobien overlever alt (sjekk «Varför vi älskar att hata Ryssland : russofobi från Karl den Store till Barack Obama» av Guy Mettan». Og Daly er antagelig en ganske ensom fugl i EU-parlamentet, som Moxnes på Stortinget. Jeg tviler dessuten på at Moxnes noen gang vil bli så sterk og klar i dette spørsmålet som Daly er, da irene har erfaring med England som kolonimakt og utplyndrer og derfor ser at russofobien ligner på den rasismen de ble utsatt for. 

Skjønt maktforholdene i verden endres. Russland og Kina har nærmest inngått en militær allianse mens EU og NATO (til en viss grad) knaker i sammenføyningene. Så det ligger an til store forandringer i åra som kommer, kanskje til og med slutt på russofobien? 

Forrige artikkelNär marknaden blir dödlig
Neste artikkelKapitalismens framtid