oss 100 kroner!
Av Pål Steigan.
Hvis du er avhengig av de store vestlige eller norske mediene for informasjon om verden, vil du nesten alltid gå glipp av helt vesentlige begivenheter. Slik er det med det epokegjørende som er i ferd med å skje i Nordøst-Asia. Mediene har så vidt nevnt at Vladimir Putin og Xi Jinping har møtt hverandre i Vladivostok. Men de har i beste fall bare berørt overflaten av det som er under utvikling. Og det er jo synd for vestlige mediebrukere, for det som skjer er historisk.
Toppmøte for Nordøst-Asia
Møtet mellom Xi og Putin fant sted under det fjerde møtet i det som kalles Eastern Economic Forum (EEF). Forumet er opprettet av Russland, men Japan og Sør-Korea har vært faste deltakere. Det var på dette forumet grunnsteinen ble lagt for de store endringene vi har sett på den koreanske halvøya det siste året. Det var under det forrige møtet i Vladivostok at Sør-Koreas president Moon Jae-in og Russlands Vladimir Putin la fram det som er kalt Moon-Putin-planen og som trakk opp de store linjene for å knytte hele den koreanske halvøya til et stort østasiatisk prosjekt for utvikling av infrastruktur, næringsliv og handel. Moon kalte det for de «ni bruer», og det skal omfatte samarbeid om gass, jernbaner, havner, elektrisitet, en nord sjørute, skipsbygging, arbeidsplasser, jordbruk og fiskerier. De to Koreastatene vil i denne planen bli knyttet både til det kinesiske «silkeveibeltet» og Den eurasiske økonomiske unionen, som Russland står i spissen for. Dette initiativet er i seg sjøl historisk, og lykkes det, noe som ikke er usannsynlig, vil det tegne om hele det politiske kartet i Øst-Asia.
Kina for første gang
Overraskende nok er det første gang i 2018 at Kina deltar på Vladivostok-møtet med en toppdelegasjon. Dette kan være en rest av den gamle skepsisen mellom Russland og Kina. Men USAs politiske og økonomiske angrep på dem begge har fått de to statene til å legge vekk gammelt grugg og finne fram til et strategisk samarbeid som blir bare tettere måned for måned. Typisk nok skjedde Xis opptreden i Vladivostok samtidig med at Kina for første gang deltar i en felles militærøvelse med Russland, og ikke hvilken som helst øvelse heller, men øvelsen Vostok 18, som omfatter 300.000 soldater, derav 3000 kinesiske. En av hensiktene med denne øvelsen er å vise ledelsen i USA at Russland er forberedt i tilfelle USA skulle prøve seg på noen form for aggresjon.
Men det var ikke det militære samarbeidet som var i sentrum i Vladivostok, men derimot det økonomiske og politiske. Kina, Russland, Japan, Sør-Korea og Mongolia var til stede med regjeringsdelegasjoner toppet av presidenter og statsministre.
I et mediastønt opptrådte Xi og Putin sammen utstyrt med kokkeforkle mens de stekte russiske blini og toppet dem med russisk kaviar og drakk vodka til. Putin er vant til å gjøre sånt, men det krevde nok litt overtalelse å få Xi til å være med.
Russisk-kinesiske investeringsfond sier at de vurderer 73 felles investeringsprosjekter til en samlet verdi av mer enn 100 milliarder dollar.
Nordøst-Asia
I sin tale la Xi Jinping vekt på å utvikle samarbeidet i Nordøst-Asia. Det omfatter i første rekke to stater som er allierte med USA, nemlig Sør-Korea og Japan, og to stater som USA betrakter som sine hovedmotstandere, nemlig Kina og Russland. I tillegg kommer naturligvis Nord-Korea og Mongolia.
Konfliktene fra annen verdenskrig og Korea-krigen ligger fortsatt som et bakteppe, men det gjøres seriøse forsøk på å legge disse konfliktene bak seg. Det gjelder først og fremst konflikten mellom Nord- og Sør-Korea med en mulig gjenforening av hele halvøya. Men det gjelder også konflikten Kina-Japan og konflikten Russland-Japan.
Fredsforslag fra Putin
På årets møte kom Vladimir Putin med et forslag om at Russland og Japan innen kort tid bør undertegne en fredsavtale for å gjøre slutt på den lange striden de to landene har hatt siden annen verdenskrig. Dette handler i første rekke om Kurilene, den øygruppa som strekker seg fra Japan til Kamtsjatka-halvøya. Det har vært diverse forsøk opp gjennom tidene på å få til et kompromiss om dette, men både på russiske og japansk side har det vært motstand mot å gi bort forhandlingskort. Nå mener Putin at tida er inne til å gjøre en avtale som avslutter denne konflikten. Det gjenstår å se om de lykkes, men dersom de skulle gjøre det, vil det bety en ny epoke i det russisk-japanske forholdet. Det snakkes om havner, industri, jernbane, bruer og andre store prosjekter, og næringslivet i de to landene er svært interesserte i å sette i gang.
USA parkert på sidelinja
Det interessante med dette i det geopolitiske spillet er at USA er parkert fullstendig på sidelinja. Det nye kartet tegnes av USAs erkefiender og USAs gamle allierte uten at onkel Sam har så mye som et sete ved bordet. Xi Jinping snakket om det han kalte «den nordøstasiatiske sirkelen» og lanserte en plan for økonomisk og praktisk samarbeid for å utvikle hele regionen. De landene som er representert i dette samarbeidet utgjør 23 prosent av verdens befolkning og rundt 20 prosent av verdens BNP, så det er betydelig nok.
Eurosentrismen gjør oss blinde
Det er hardt for gamle stormakter som Frankrike, Tyskland og Storbritannia å innse at de ikke lenger er verdens navle og at det mest interessante ikke skjer på den lille snippen av det eurasiske landmassivet som vi kaller Europa. Det er i øst det skjer. Og her må vi også inkludere det samarbeidet som er i full sving mellom ASEAN og Kina – på tross av konfliktene om øyer og ressurser i Sørkinahavet, og vi må ta med det omfattende samarbeidet som utvikler seg i Shanghai Cooperation Organisation (SCO), der hele Sentralasia er med og der rivalene India og Pakistan er fullverdige medlemmer. Der har blant annet Iran observatørstatus og Tyrkia er blant «dialogpartnerne». Egypt og Syria har søkt om også å få observatørstatus.
Kina og Russland mot dollarhegemoniet
Samhandelen mellom Russland og Kina vil nå 100 milliarder i verdi i disse dager, men den vil i stadig mindre grad skje i dollar. På pressekonferansen med Xi i Vladivostok sa Putin at de to landene var blitt enige om å «bruke sine egne valutaer mer aktivt i handelen seg i mellom». Dette er naturligvis en direkte utfordring mot dollarhegemoniet, og det er sannsynlig at dette vil spre seg som ringer i vannet i hele Øst-Asia. Kina har opprettet Den asiatiske utviklings- og investeringsbanken AIIB og det er etablert en Shanghai Exchange, som vil handle olje i yuan renminbi i stedet for i dollar.
Endringene som foregår på det asiatiske kontinentet er ikke noe mindre enn historiske. De fanges ikke opp på radaren i vestlige medier, men det er verst for dem.
