oss 100 kroner!
Hittil har det vært nærmest monolittisk enighet om behovet for omfattende økonomiske og sosiale nedstenginger på grunn av påstanden om den store dødeligheten av viruset korona. De eneste som har fått gjennomslag er de bedriftene som lever av å importere lavtlønte utenlandske arbeidere. Ellers har motforestillingene vært ubetydelige. Men i går blei det litt endring. De som driver butikkene har reist motstand mot regjeringas tiltak, og dermed mot sine egne bransjeforeninger. Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen har omtalt statsministerens unntak for de utenlandske arbeiderne som et «feilskjær [som] har mutert».
Av Ove Bengt Berg.
Det blei et positivt varsel da stortingsflertallet bestemte at restaurantene kunne åpne for alkoholservering. Da slo regjeringa knallhardt tilbake, og stengte ned store deler av Østlandet.
Butikkdrivere mot regjeringa
Til E24 hevder administrerende direktør i Jernia, Espen Karlsen, at «Regjeringens tiltak er rare». Jernia taper over én million kroner om dagen, 41 butikker er stengt og over 200 ansatte er permitterte. Administrerende direktør Annette Lund i firmaet som drifter Steen & Strøm i Oslo sentrum skriver i en epost til E24 at «Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for nedstengningen.»
Lund fremholder at «smittetrykket er meget lavt i sentrum, og det var det også gjennom hele julehandelen og frem til nedstengningen».
– Vi følger alle offentlige retningslinjer på Steen & Strøm, og det er store arealer og god plass mellom kundene. Da virker det mildt sagt merkelig at vi må stenge, mens selv små dagligvarebutikker på hjørnet med under én meter mellom reolene holder åpent, skriver hun.
Også interiørkjeden Kremmerhusets administrerende direktør, Vebjørn Torsetnes, protesterer. Alle deres 13 butikker som ligger i kjøpesentre er stengt, 70 er permitterte og de taper 20-25 prosent av omsetningen. «Tiltaka er ulogiske», sier han. «Med adgangskontroll, god avstand, munnbind og sprit mener han kjøpesentrene og Kremmerhusbutikkene er gode til å opprettholde smittevernet.»
Tross disse innvendingene, verken sammenslutninga av kjøpesentrene i Norge eller NHO støtter Jernia og Kremmerhuset. Kjøpesenterforeningas administrerende direktør Lars Ove Løseth avviser i den nevnte E24-artikkelen sine butikkdrivere. Han forsvarer regjeringa, omtalt som «de»:
– Jeg har full tillit til at beslutningene de tar og at grunnlaget de tar beslutningene på er gjort med god kvalitet. Det forsøker vi å forholde oss til på beste måte på våre kjøpesentre.
NHO Service og Handel ved sin administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn opplyser at nær 20 000 ansatte i 60 kjøpesentre har fått sine arbeidsplasser stengt. Bortsett fra å hevde at det er «dramatisk for de det gjelder» avviser også NHO å protestere på regjeringas politikk slik byggebransjen har gjort med å nøye seg med kravet «Det er derfor svært viktig at vi får redusert arbeidsgivers periode med lønnsplikt».
Økonomiprofessor:
Ser bare de døde på sjukeheimer, ikke de andre langvarige helseskadene med tidligere død
Nettavisen utgir en podkast «Stavrum & Eikeland». I den fra 30. januar samtaler de med økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. I infoen om podkasten blir Ulltveit-Moe sitert på at «Jeg lurer på om regjeringen er mest opptatt av å holde corona-dødsfallene så lave som mulig og glemmer følgene av smitterverntiltakene de har satt i gang » Hun viser til at de aller fleste som har dødd så langt i Norge, har dødd på sjukeheimer:
– På sykehjem dør det mennesker hver dag, hver uke, hele året. Vi hadde mindre død i fjor, enn året før. Har vi da blitt for opptatt å styre på antall døde? spør professoren.
– Det som ikke synes er de som ender opp med fysisk og psykisk dårlig helse og som dermed får færre leveår. Men de ser vi jo ikke enda, sier Ulltveit-Moe.
Ulltveit-Moe tar også opp om det er mulig å reversere de ekstremt voksende ulikhetene som oppstår under korona.
Butikkenes organisasjoner kjemper for regjeringas vedtak mot interessene til sine egne medlemmer. Dette er som i artikkelen, korporative politiske trekk. Staten styrer gjennom interessenorganisasjoner. Idealet for den tyske og italienske staten på 1930-tallet. Det er å håpe at diskusjonen og motforestillingene om koronatiltakene kan slippes løs. Sjefene for Jernia og Kremmerhuset forsvarer ikke bare sine egne økonomiske interesser, men også arbeidsplassene — mot sine egne organisasjoner og deres underkastelse av regjeringa.
Kan den nærmest monolittiske enheten brytes og vi kan få en friere politisk debatt? Tør de som rammes reise seg mot sine organisasjoner og regjeringas/Stortingets politikk?
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
