oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Adm.dir Knut Kropelien i Energi Norge har i det siste gjort flere forsøk på å forklare hvorfor strømprisen i Norge har steget så voldsomt siden nyttår. Han har vært i Dagsnytt 18, der han ble kvistet. Og nå har han også sendt en rekke aviser sitt tankespinn der omtrent alt er galt. Innlegget er skrevet sammen med forbundslederen i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, som dessverre er SVer og som bidrar til å forkludre kraftsynspunktene for mange i SV. Avisinnlegget er så ille at jeg blir nødt til å skrive en liten kommentar – her er innlegget i Nordlys.
Prisutviklingen blir her forklart med en rekke irrelevante faktorer der fakta i stor grad er fraværende.
Påstander: Strømprisen skyldes kaldt vær, og har lite med eksporten av norsk kraft å gjøre. Fordelene med krafteksporten er betydelige, ifølge forfatterne: Vi slipper å «sende vann forbi turbinene og rett i havet». Eksporten gir store inntekter til stat og kommuner. Kabelene gir mulighet til import i «tørrår». Kulda har ført til så stort forbruk at nettet kunne ha kollapset om ikke Statnett og andre hadde brukt milliarder på det norske nettet. Hadde vi stengt grensene til andre land, ville prisene «gå til himmels i kalde og tørre vintre». De gjentar bransjens obligatoriske argument om at eksporten av norsk kraft «gir et mer klimavennlig kraftsystem». Påstanden er aldri blitt dokumentert.
Kommentarer: Det er ingen som mener at kraftgrensene til andre land skal stenges, men det er mange som er mot at Norge skal eksportere mer enn landets kraftoverskudd. Overskuddet kan vi faktisk eksportere uten de tre siste kablene til Danmark, Tyskland og England. Staten og kraftkommunene får selvfølgelig litt inntekter fra eksporten, men norske forbrukere får nesten ingenting av «handelsinntektene». Nytten av overskuddet ville helt sikkert vært større om vi benytter mesteparten sjøl. Det er svært lenge siden Norge har hatt et «tørrår» – de gangene vi har hatt noe som har liknet på «tørrår», har det hatt sammenheng med at kraftbransjen enkelte år har eksportert mer kraft enn vi burde.
Bransjen har nesten aldri sendt kraft forbi turbinene – det skjer bare i forbindelse med vedlikehold, og når turister skal oppleve fossefall litt av sommeren enkelte steder. Kaldværet i vinter er naturligvis ikke spesielt ekstremt – vi har ofte hatt lengre og kaldere perioder og et kraftnett som har vært vesentlig dårligere enn dagens. Utgiftene til nye kabler de siste 10 årene, har omtrent utelukkende vært kabler tilknyttet de nye eksportkablene, og kabler fra vindkraftanlegg til sentralnettet. Begge deler er finansiert av norske husstander over (særlig) nettleia.
Konklusjon: Ingen av påstandene i innlegget stemmer. Forklaringen på at kraftbransjen nå benytter sjansen til å flå norske husstander, skyldes i hovedsak to forhold (og flere mindre). Dels er eksportkapasiteten i ferd med å bli kolossal, og dels har også nettleia steget som følge av de «smarte» strømmålerne (ny tariff) som ble installert for et par år siden. I tillegg er strømprisen bestemt av alt det kaotiske som skjer på kraftbørsen. Etterspørselen fra norske strømkunder har ingen betydning for strømprisen. Det er kraftbransjen og kraftleverandørene som opererer på kraftmarkedet. Det er disse som er markedsaktørene og som representerer «tilbudet» og «etterspørselen» etter strøm.
Konkursen til traderen Einar Aas for et par år siden illustrerer kaoset. Den prisen traderne betaler for strømmen handler ikke om hva en fornuftig strømpris burde være, eller hva norske husstander burde betale for strømmen. Prisene i det europeiske markedet skal bestemme prisen i Norge. Hensikten er at den norske kraftprisen skal opp.
Galskapen med liberaliseringen av kraftomsetningen i Norge, startet på begynnelsen av 90-tallet, under en Høyre-regjering, og med en energistatsråd fra Sp. Seinere er bransjen i noen grad blitt privatisert – kraftselskapene selger stadig mindre strøm til oss. Kraftomsetningen overtas mer og mer av den nye oppfinnelsen «strømleverandører» (som delvis har overtatt som tradere på energimarkedet). Det er disse selskapene som – sammen med nye kraftkabler og liberaliseringen av markedet – er drivkraften bak de økende strømprisene. – Her er det nødvendig med store organisasjonsmessige endringer.
