oss 100 kroner!
Det er nå vanskelig å skille hvor den dype staten ender og den fjerde statsmakt begynner. Ben Nimmos overgang fra NATO til en NATO-nær tankesmie og så over til Facebook der han skal avgjøre hva selskapets 2,8 milliarder brukere skal få lese, er bare nok et eksempel på dette fenomenet.
Av Alan MacLeod.
Ben Nimmo, en tidligere presseoffiser for NATO og nåværende seniorstipendiat i tankesmia Atlantic Council, har kunngjort at Facebook har ansatt ham til å lede den globale etterretnings-strategien mot innflytelsesoperasjoner og «nye trusler.» Nimmo nevnte spesielt Russland, Iran og Kina som potensielle farer for plattformen.
Den nye jobben hans ble møtt med glede av flere NATO-tjenestemenn, men ikke møtt av en lignende entusiasme av andre. «Mer sensur på vei når den tidligere NATO-presseoffiseren som ble en Pentagon-finansiert «forsker» som stemplet ekte mennesker som russiske roboter og spredte desinformasjon for å knytte Jeremy Corbyn til russiske aktive tiltak, når går over til de store teknologiselskapene,» svarte gravende journalist Max Blumenthal.
Nimmos tvilsomme fortid gjør det absolutt betimelig å spørre om hvorvidt ansettelsen av en slik tjenestemann, som har en betydelig innflytelse over hva 2,8 milliarder Facebook-brukere over hele verden ser i sine nyhetsstrømmer, egentlig er et så positivt skritt for fri og åpen utveksling av informasjon.
“Desinformasjons-agenter”
For eksempel, i 2019 avslørte den britiske Labour-lederen Jeremy Corbyn hemmelige dokumenter fra det konservative partiet. Dokumentene viste forhandlinger Tory-regjeringen hadde med USA om privatiseringen av Storbritannias offentlige helsesystem (NHS). Med bare noen dager igjen før det britiske parlamentsvalget, kunne skandalen ha styrtet regjeringen og overlatt makten til den mest radikale antikrigs, anti-establishment-regjeringen i landets historie. De store medieselskapene brukte så alle sine krefter for å spinne nyheten. Nimmo var en viktig del av dette, og erklærte umiddelbart uten bevis at dokumentene «ligner veldig på… en kjent russisk operasjon.» Hans angivelige ekspertmening gjorde det mulig å fremstille saken som «Corbyns forbindelser til Russland» i stedet for «Toryene privatiserer helsesystemet i all hemmelighet.» Nimmos arbeid hjalp de konservative til en valgseier og sendte Corbyn til skraphaugen.
Dette var til store lettelse for Nimmos Atlantic Council, som hadde stemplet Corbyn som «Kremls trojanske hest» – en som spredte Moskvas agenda i utlandet. En britisk general var av en lignende oppfatning og hevdet at hvis Corbyn skulle vinne valget, ville militæret treffe tiltak. Utenriksminister Mike Pompeo sa også at den amerikanske regjeringen «gjorde sitt beste» for å hindre en radikal venstreorientert leder fra å vinne makten i Storbritannia.
Nimmo har vært ekstremt rundhåndet i å stemple folk som russiske desinformasjons-agenter. I 2018 identifiserte forskningen hans en Twitter-bruker, @ Ian56789, som et «Kreml-troll.» I virkeligheten var brukeren, Ian Shilling, en britisk pensjonist, noe Sky News lett kunne bekrefte da de intervjuet ham på lufta og stilte ham det åpenbart absurde spørsmålet om han i virkeligheten var en russisk automatisert bruker (bot) eller ikke. Til tross for at han åpenbart var et menneske av kjøtt og blod, ble Shillings konto senere uansett slettet.
Tidligere har Nimmo også insistert på at Ruslana Boshirova var en innflytelsesrik russisk bot. I virkeligheten er hun en internasjonalt kjent konsertpianist, som et Google-søk ville ha vist. Denne typen oppførsel lover ikke bra for mennesker som er kritisk til vestlig utenrikspolitikk, som har møtt konstant trakassering, suspensjon eller direkte forbud fra sosiale medier.
Et krigersk kupp
Atlantic Council startet som et avløper av NATO selv, og opprettholder ekstremt nære forbindelser til militæralliansen. Det fortsetter å motta store midler fra vestlige regjeringer og våpenprodusenter. Styret domineres av eldre amerikanske statsledere, som Colin Powell, Condoleezza Rice og Henry Kissinger. I styret sitter ikke færre enn syv tidligere CIA-direktører og en rekke toppgeneraler, som Jim “Mad Dog” Mattis, Wesley Clark og David Petraeus.
De siste årene har Atlantic Council sine ansatte trengt dypt inn i store teknologibedrifter og sosiale medie-selskaper. I 2018 kunngjorde Atlantic Council at det hadde inngått et samarbeid med Facebook for å hjelpe til med valget av Facebook-nyhetsstrømmer for brukere over hele verden, noe som ga den betydelig makt over hva slags synspunkter som skal fremheves og hvilke som skulle nedprioriteres. Ett år tidligere forlot Jessica Ashooh stillingen som tankesmias Visedirektør for Midtøsten-strategi, for å begynne jobben som direktør i Reddit, det åttende mest besøkte nettstedet i USA, der hun har ansvar for retningslinjer. Som med mange etterretningstjenester, er det imidlertid uklart om man virkelig noengang «forlater» Atlantic Council.
Det er ikke bare Russland som er i NATOs trådkors. I forrige uke publiserte tankesmia en anonym rapport på 26 000 ord om at deres mål for Kina var regimeskifte, og rådet president Biden til å trekke en rekke “røde streker” rundt landet. Hvis Kina gikk over dem, burde USA svare militært. I mellomtiden skrev sjefen for STRATCOM, admiral Charles A. Richard, at USA må forberede seg på en potensiell atomkrig med Beijing.
Større kontroll
Den militære opptrappingen følges også av en stadig mer intensiv propagandakrig på nettet, hvor USA har forsøkt å isolere Kina økonomisk og stoppe moderne kinesiske teknologier som Huaweis 5G-nettverk, mobiltelefon- og halvlederprodusent Xiaomi, og videodelingsappen TikTok. Nimmo har gjort sin del for å øke mistankene om skummel kinesisk aktivitet på nettet og hevdet at det eksisterer et omfattende Beijing-vennlig bot-nettverk som oppfordrer amerikanerne til å tro at Kina har håndtert COVID-19-pandemien langt bedre enn USA. At amerikanere kanskje har kommet til den konklusjonen på egen hånd, ser ikke ut til å ha blitt vurdert.
Det pågår en enorm statlig innsats for å overbevise befolkningen om eksistensen av (utenlandske) staters anstrengelser for å manipulere deres meninger på nettet. I et massivt tilfelle av en slik projeksjon, peker vestlige statlige organisasjoner på fiendene sine, samtidig som de sikrer seg større tilgang og kontroll over kommunikasjonsmidlene selv, til det punkt hvor det nå er vanskelig å skille hvor den dype staten ender og den fjerde statsmakt begynner. Nimmos overgang fra NATO til en NATO-nær tankesmie og så over til Facebook er bare nok et eksempel på dette fenomenet. Kanskje grunnen til at Nimmo ikke ser etter vestlige påvirkningsoperasjoner på nettet, er at han er en del av en.
Creative Commons. Alan MacLeod skriver for MintPress News. Etter å ha fullført sin doktorgrad i 2017, ga han ut to bøker: Bad News From Venezuela: Twenty Years of Fake News and Misreporting and Propaganda in the Information Age: Still Manufacturing Consent, samt en rekke akademiske artikler. Han har også bidratt til FAIR.org, The Guardian, Salon, The Grayzone, Jacobin Magazine og Common Dreams.
Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
