oss 100 kroner!
Den amerikanske drømmen er USAs myte om seg sjøl, forestillinga om at landet gir alle «muligheten for framgang og suksess, og en mulighet til samfunnmessig mobilitet ved å klatre opp i samfunnet for familien og barna«, som det heter i Wikipedia. Denne drømmen var aldri noen realitet for alle, og utviklinga den siste generasjonen, og særlig på 2000-tallet viser at den rikeste prosenten har dratt stigen opp etter seg. «De der nede» har ingen sjanse. To statisktikker viser det bedre enn hundrevis av sider med dokumentasjon.
Economic Policy Institute publiserer noe som kalles Productivity–Pay Tracker. Den viser brutalt og enkelt hvordan gapet mellom lønninger og produktivitet bare har vokst og vokst siden 70-tallet:
Fra 1979 har altså produktiviteten i USA vokst seks gange mer enn timelønna. Det er ikke sånn at når vannet stiger, løftes alle båtene samtidig. Den amerikanske arbeiderklassens båter synker mens overklassens stiger til himmels. Det ser man av en annen statistikk, nemlig utviklinga av forskjellen mellom inntektene til den rikeste prosenten og de fattiogste 50%.
Offisiell statistikk fra The Fed viser at de rikeste 1% i 1989 hadde 5 ganger så høy inntekt som de fattigste 50%. I 2020 har den rikeste prosenten 15 ganger så høy inntekt som de fattigste 50%.
Og med koronakrisa er alle tidligere rekorder blåst til himmels:
Den økonomiske virkninga av koronakrisa så langt kan summeres opp i to enkle tall. Business Insider: Milliardærene tjente 3.900 milliarder dollar under pandemien. The Guardian: Covid-19 har kostet verdens arbeidere 3.700 milliarder dollar.
USAs milliardærer har økt sin samlede formue med 1000 milliarder dollar under pandemien. For dem er koronakrisa det aller beste som har hendt.
