USAs milliardærer har økt sin samlede formue med 1000 milliarder dollar under pandemien

0
Illustrasjon: Shutterstock

Koronatiltakene vil kaste ytterligere 150 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom, skriver Verdensbanken. Men på den andre sida av skalaen kan de rikeste milliardærene fryde seg over at de har blitt ekstremt mye rikere under pandemien.

De 651 dollarmilliardærene i USA har ifølge Americans for Tax Fairness (ATF) og Institute for Policy Studies fått sin kollektive formue økt med astronomiske 1 billion dollar – 8,8 billioner eller 8.800 milliarder kroner – bare siden nyttår. Nettoverdien til milliardærene i USA har nå passert 4 billioner dollar – 35.270 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten det dobbelte av den samlede formuen til den fattigste halvdelen i USA. Dette går fram av denne oversikten fra Americans for Tax Fairness:

Den mest vanvittige formuesveksten står Teslas Elon Musk for med en formuesøkning fra 24 milliarder dollar til 143 milliarder, etter drøyt 480%. Jezz Bezos i Amazon har også gjort et kraftig byks på over 71 milliarder, eller 63%, til 184 milliarder.

2020 her vært det året etter annen verdenskrig da mest rikdom på kortest tid er overført fra arbeiderklassen, middelklassen og offentlige kasser til de rikeste av de rike. Det er antakelig den mest suksessrike klassekampen fra de rikes side på mer enn ett århundre. Og de kan glede seg ekstra over at store deler av deres tradisjonelle motstandere ligger nede for telling, bokstavelig talt strupt, lammet og passivisert av koronatiltakene.

Er dette tilfeldig, eller er det noen sammenheng mellom koronakrisa og formuesveksten til de rikeste? Vi mener det er en tett og nær sammenheng.

Det første man kan legge merke til er at de 9 rikeste på lista er knyttet til «den digitale revolusjonen» og er eiere i selskaper som tjener på at så mye av virksomheten er flyttet over på nettet. For Jeff Bezos er det mer enn opplagt. I stedet for å handle i virkelige butikker, sitter folk hjemme og handler på Amazon, og får varene tilsendt fra folk som jobber under slaveliknende vilkår på kjempelagrene til nettgiganten. Men det er også opplagt når det gjeller Bill Gates, Mark Zuckerberg (Facebook), Larry Ellison (Oracle), Larry Page (Google) og Sergey Brin (Google). Gates tjener dobbelt fordi han tjener både på aksjene i Microsoft og aksjene i BigPharma. Warren Buffett i Berkshire Hathaway er et interessant tilfelle. Dels er han investoren til Gates, og dels er han strategisk plassert både i finans, IT og i den seinere tida også vaksineindustrien. Det er en trygg konklusjon at også han er en av de direkte storprofitørene på pandemien.

Finanskapitalistene har tjent enormt på pandemien, siden regjeringer har tatt opp gjeld som aldri før. Koronakrisa slår finanskrisa der. Institute of International Finance sier i en rapport at den globale gjelda vil øke til rekordstore 277.000 milliarder dollar i 2020. USAs gjeld vil øke til 80.000 milliarder dollar og EUs gjeld til over 53.000 milliarder. Mesteparten av denne oppblåste pengemengden strømmer gjennom finansinstitusjonene, slik at de beriker seg ytterligere på samfunnets bekostning.

Samtidig har krisa ødelagt så mye produksjonsmidler som om det hadde vært en stor krig, ikke minst i små- og mellomstore foretak. Dette gir enorme investeringsmuligheter, ikke minst når kjedebedriftene skal ta over markedene til småbedriftene.

Fra milliardærenes og finanskapitalens side er det derfor ingen tvil om at koronakrisa er det beste som noensinne har skjedd. Og de kommer til å tjene enda mer ettersom regjeringer vil gjennomføre det som mer og mer likner på tvangsvaksinering av milliarder av mennesker.

Forrige artikkel«Norges krig mot Syria» av Lars Birkelund
Neste artikkelAustralsk parlamentsmedlem ber Trump om å benåde Assange
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).