oss 100 kroner!
Se godt på de frihetene og rettighetene du nå gir fra deg i angst for pandemien. Du får dem neppe igjen. Dette skriver Sven Egil Omdal i en kronikk i Aftenbladet. Omdal fortsetter:
«Den som tenker at det ikke kan være så farlig med litt ekstra overvåking eller litt portforbud nå som selv fruktbygdene i Hardanger jager muterte virus, husker antakelig ikke hvordan det var å reise før 11. september 2001. 20 år senere får vi fremdeles ikke ta med oss en flaske Farris eller en boks sardiner gjennom sikkerhetskontrollen. Vi går frivillig inn i glassbur og strekker armene i været mens vi lar oss skanne ned til minste kroppsåpning på jakt etter Nokas vet hva.
Sikkerhetiseringen
I stedet for å gjøre opprør mot at vi ennå må leve som om al-Qaida når som helst kan slå til mot Norwegians morgenflight fra Sola til Flesland, har vi tilpasset oss. Stilltiende har vi akseptert at tømmene er blitt varig strammere. Det samme vil skje med fullmaktslover under pandemien: Vi godtar dem nå fordi vi er redde, men vi har svake garantier for at de blir reversert når frykten har lagt seg. Forskerne kaller det sikkerhetisering: Ved å definere noe som en trussel mot vår felles sikkerhet, er det lettere å svekke demokratiske rettigheter det har tatt generasjoner å opparbeide.»
God innsikt, glitrende penn
Den gangen vi hadde ei venstreside i Norge ville det ha vært dens ledere som hadde framført en slik kritikk som den Omdal kommer med. Men venstresida har ikke klart å stille opp noe som likner på et musepip mot unntakslovene og grunnlovsbruddene og det vilkårlige tiltaksregimet til Erna Solberg, så da får vi være glade for at vi har journalister som Sven Egil Omdal. Les bare her:
Maktbalansen
Etter 12. mars har vi tålt innskrenkninger i bevegelsesfriheten, forsamlingsfriheten, retten til arbeid og retten til skolegang. Gang på gang har statsminister, statsråder og helsedirektører rost oss for vår lojalitet. Likevel gjør de som makten normalt gjør i kriser: De sikrer seg større handlingsrom for den dagen de ikke synes vi er lojale nok. Portforbudet skal selvsagt ikke brukes nå, det skal bare henge der som et damoklessverd hvis vi blir lei den lange dugnaden og oppfører oss på en måte som Helsedirektoratet ikke liker.
Hans Petter Graver er professor i jus ved Universitetet i Oslo og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han har skrevet boken «Pandemi og unntakstilstand», som det burde vært lest høyt fra etter hver pressekonferanse om nye tiltak. Ikke fordi han tar lett på smittefaren, men fordi han ser at viruset gir andre skader enn de fysiske. «Når samfunnet trues, står rettsstaten lett på spill», skriver han. Vedtaket om å stenge ned landet 12. mars var i strid med Grunnlovens krav om at viktige saker må behandles i regjeringen. Koronaloven som fulgte en uke senere, ble forberedt i hemmelighet og la opp til en overføring av myndighet fra Stortinget til regjeringen «som i beste fall lå helt på kanten av hva Grunnloven tillater», skriver han også.
Kronikken bør nytes i sin helhet her.
Omdal avslutter med å drømme om ei framtid der «vi igjen fritt kan gå på møter og uten munnbind si det vi mener. Møtene må gjerne avsluttes med Daniel Vigliettis kampsang «Riv ned gjerdene».»
Tiltres, bare med den tilføyelsen at den friheten ikke kommer automatisk, også den må vi kjempe for.
