oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
Vi omgis av politikk som ser flott ut på tv, men som ikke virker i praksis. Både president Joe Biden og visepresident Kamela Harris synes fast bestemt på blåkopiere Californias grønne energipolitikk over på hele USA. Sporene burde skremme.
Sluttet California å bruke olje da delstatens politisk korrekte maktelite sluttet å bore etter den?
Selvsagt ikke. Delstaten som i sin tid var over 60 prosent selvforsynt, hadde i 2019 økt importen til 70 prosent av totalen. Mesteparten av oljen kommer nå fra Midtøsten. Medvirkende årsak til det er også at Alaska-oljen, som havner i California, er redusert til en firedel av hva den var på topp.
Politikerne dunker hverandre likevel i ryggen og skryter av hvor grønne de er. Færre oljerigger i den kresne Big Tech-elitens egen delstat er viktig, og importert olje lukter ikke.
California kunne ha vært verdens beste velferdssamfunn. I stedet har de USAs høyeste offisielle fattigdomsrate, på over 18 prosent. 36 prosent av innbyggerne er under eller nær fattigdomsgrensa. Høye boligpriser jager mange på gata. California har USAs nest høyeste andel husløse.
Nedstenging av konvensjonell kraft til fordel for vind- og solkraft har medført sterk økning i strømprisene, og et ustabilt kraftnett.
Pr. direktiv har USAs president Joe Biden suspendert ny oljevirksomhet på føderalt territorium, som står for 20-25 prosent av oljeutvinningen i USA. Det er omtrent så langt han kan gå som «diktator», det vil si uten å ha en lov fra kongressen i ryggen.
Ny oljeboring på land i USA er i dag praktisk talt synonymt med fracking. En form for oljeutvinning som er sterkt miljøbelastende og dyr. Selskapene er avhengige av åpne kredittkraner og er nedsyltet i gjeld. Før eller seinere må dette pyramidespillet rase sammen av egen tyngde.
En helt annen sak er det å gå politisk til verks og ville legge ned hva som nå utgjør 80 prosent av USAs oljevirksomhet, med de enorme sosiale konsekvenser det vil ha. Under valgkampen uttrykte Biden seg i den retning. Han pudlet seinere da han ble presset. Men han vil fortsatt arbeide for et utslippsfritt USA. Det er omtrent det samme, med litt andre ord.
Et særtrekk ved fracking er brønnenes høye fallrater. Produksjonen reduseres til en brøkdel i løpet av ett år eller to. Derfor må det årlig bores tusener på tusener av horisontale grenbrønner bare for å opprettholde landets oljeproduksjon. Hvis boringen strupes, vil produksjonen raskt følge etter.
Michael Lynch anslo i Forbes allerede i 2019 at et totalforbud mot fracking ville redusere oljeproduksjonen fra skiferfeltene med 8 mill. fat/døgn i løpet av ett til to år. USAs totale oljeproduksjon ligger for tida rundt 11 mill. fat/døgn.
Permian Basin er et gigantisk skiferområde som strekker seg over deler av delstatene Texas og New Mexico. På topp i 2019 produserte det nesten 3 mill. fat råolje i døgnet, det vil si ca. 25 prosent av totalen i USA, og over det dobbelte av Norge på den tida.
I Texas foregår frackingen stort sett på privat grunn, som ikke berøres av Bidens dekret. Det er verre i New Mexico, der 90 prosent er føderal grunn. Attpå til befinner de feteste delene av Permian seg der, etter at de beste områdene på Texas-siden synes å være utnyttet.
Så Biden har truffet «bedre» enn han kanskje helt var klar over på forhånd. I fattige New Mexico er befolkning og myndigheter i sjokk. De er i ferd med å få et politisk styrt Peak Oil i fanget. Oljen dekker inn nesten 40 prosent av delstatens budsjetter. Milliarder av dollar og over 60 000 arbeidsplasser kan gå fløyten.
Kommer USA til å slutte å bruke olje om det slutter å bore? Look to California.
