oss 100 kroner!
Helt siden 1979 har USA operert med sanksjoner mot Syria og har med jevne mellomrom trappet dem ytterligere opp. Norge og EU sluttet seg til i 2011. Det innebærer at all import og eksport til landet er forbudt, alle pengetransaksjoner umuliggjort, syriske forskere, politikere og en rekke andre navngitte personer er nektet innreise til, eller transit i alle land som deltar i sanksjonene, og det er erklært straffeforfølgelse til de enkeltpersoner, bedrifter eller land som bryter sanksjonsbestemmelsene. Den norske utgaven av hva sanksjonene innebærer er langlesing. Dette dokumentet er så omfattende at det må ha vært forberedt i god tid før Bashar al-Assad med ett ble erklært for «ond diktator» i 2011.
Ikke lenge før var både han og hans hustru vel ansette medlemmer av «det gode internasjonale selskap» og ble regelrett feiret som et «it»-par.
At Norge har sluttet seg til sanksjoner mot det syriske folket har ikke det norske folket bak seg, all den tid dette er bestemt av regjeringen, og ikke behandlet i Stortinget.
Det er gjort unntak – i 2013 besluttet EU å løfte sanksjonene slik at det kunne transporteres våpen til «opprørerne». Det er hevet over enhver tvil at disse «opprørerne» ikke var noen «forkjempere for demokrati», snarere en forlenget arm av Washingtons og Tel Avivs vedvarende kamp mot Syrias suverenitet, en ren regimeskiftekrig.
Norge sluttet seg altså til sanksjonene i 2011. Regjeringen skriver på sine nettsider:
«FNs sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. I tillegg vedtar også EUs råd restriktive tiltak overfor ulike stater, personer eller enheter.»
Men ikke er Norge medlem av EU og ikke er disse sanksjonene et resultat av en FN-resolusjon. Det var regjeringen Stoltenberg som sluttet seg til sanksjonene, regjeringen Solberg har fortsatt i samme spor og det til tross for at sanksjonene er ulovlige, og rammer alle barn, kvinner og menn i Syria på en særdeles brutal måte.
Dette fremstår spesielt dobbeltmoralsk all den tid store deler av den såkalte «skravleklassen» er høylydt opptatt av at det skal hentes påstått syriske flyktninger til Norge fra en leir i Hellas, mens de aldri har nevnt sanksjonene med ett ord. Dette gjelder også de såkalte «humanitære» organisasjonene som bruker bilder av syriske barn for å samle inn penger til seg selv.
Den militære krigen mot Syria
Syria har vunnet tilbake mesteparten av de okkuperte byene og områdene, men ennå okkuperer USA, med høy sannsynlighet ved hjelp av norske soldater de oljerike områdene, noe som hindrer Syrias tilgang til egen olje, og i nord okkuperer NATO-medlem Tyrkia, ved hjelp av titusenvis av utenlandske leiesoldater viktige jordbruksområder. Det er i dette området (Idlib), og i de områdene som tidligere også var okkupert av terrorister, slik som Øst-Aleppo som ble frigjort i desember 2016, den norske regjeringen har latt det regne milliarder av kroner over.
Straks et område har blitt frigjort av den syriske arabiske hæren har pengene fra Norge og andre vestlige land opphørt, og de «lokale hjelpearbeiderne» som blant annet Norsk Folkehjelp sier de har benyttet seg av forduftet sammen med terroristene til Idlib. Idlib er stedet de som takket nei til amnesti fra den syriske regjeringen ble transportert til.
Opptrapping av sanksjoner med velbrukt påskudd
I sommer trappet den amerikanske administrasjonen ytterligere opp sanksjonene, denne gangen brukte de de såkalte «Cæsarbildene» som påskudd.
Sanksjonene ble nedfelt i amerikansk lovgivning i desember 2019 da president Trump signerte National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2020. Denne inkluderer «Caesar Syria Civil Protection Act».
Cæsar-loven, oppkalt etter det påståtte kodenavnet til en påstått syrisk militærfotograf som påstod at han hadde dokumentert tortur i syriske fengsler.
Allerede kunne enkeltpersoner, bedrifter eller «andre enheter» som bryter sanksjonene straffes med reiseforbud, «frysing» av midler, arrestasjon og annen type straff.
De nye «Cæsar-sanksjonene» utvider de geografiske regionene for straffetiltak. Tidligere gjaldt restriksjonene på handel og annen omgang med Syria kun for amerikanske borgere, men nå skulle de gjelde for transaksjoner hvor som helst i verden som engasjerer den syriske regjeringen eller visse sektorer i den syriske økonomien, selv når disse transaksjonene ikke har noen tilknytning til USA. Slike sanksjoner kalles «sekundære sanksjoner» eller «ekstraterritoriale sanksjoner.»
Men hele historien om «Cæsarbildene» er bløff, påstandene fra denne anonyme påståtte militærfotografen som ingen vet hvem er «av sikkerhetsmessige årsaker» har blitt grundig plukket fra hverandre:
Den kinesiske delegaten til FN utstedet i juli i år en kunngjøring om at de ulovlige, unilaterale sanksjonene mot Syria må opphøre.
Selv etter «Cæsar» – ytterligere sanksjoner – nå mot utvidet familie
Med tilsynelatende lite annet igjen å sanksjonere i Syria, går USA nå etter president Bashar al-Assads britiskfødte kone og til og med hennes utvidede familie som lenge har bodd i London.
Utenriksminister Mike Pompeo uttalte tidligere i uken at USA innfører sanksjoner mot den syriske førstedame Asma al-Assad, og beskylder henne for å være delaktig i å forlenge krigen og for å ha medvirket til å blokkere et «fredelig politisk oppgjør» gjennom hennes veldedighetsorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner.
På Washington-tale betyr «hale ut forsøk på å nå en politisk resolusjon» ganske enkelt at president Bashar al-Assad har nektet å trekke seg og flykte fra landet, noe som til slutt ville ha lagt den sekulære Baath-staten i hendene på fanatiske jihadister. Også den norske utenriksministeren Ine Eriksen Søreide snakker slik. «Det er uaktuelt å gi bistand til gjenoppbygging i Syria før en troverdig politisk overgangsprosess er i gang». Det er med andre ord i følge hennes overbevisning, eller i alle fall politikk, vi, og ikke det syriske folket som skal bestemme hvem som skal lede landets regjering.
Det syriske førsteparet var stjerner før 2011
Frem til like før krigen mot Syria tok til ble både presidenten og hans hustru Asma al-Assad hyllet i Vesten. Asma både for sine egenskaper, sitt intellekt, filantropi, motebevissthet og skjønnhet, slik som i en omfattende sak i mote- og skjønnhetsmagasinet Vogue. Saken hadde overskriften «En rose i ørkenen» (mars 2011).
Vogue har fjernet saken, men andre har gjengitt den.
Men nå skal altså Asma al-Assad og hennes familie «tas» av USA gjennom målrettede sanksjoner.
Asma al-Assads far har lenge vært kardiolog ved Cromwell Hospital i South Kensington, London og har i tillegg en egen privat praksis. Familien har vært i Storbritannia siden før Asma ble født der og hun har også vokst opp i Storbrittania. Det britiske partiet The Liberal Democrats utlyste et initiativ for å frata Asma al-Assad henne britiske statsborgerskap. Det har altså ikke vært mangel på oppfinnsomhet hva gjelder trusler, sanksjoner, mediekampanjer, finansiering og opptrening av terrorister, og likevel kommer disse siste utspillene fra Washington, via utenriksminister Mike Pompeo.
I et intervju i 2016 fortalte Asma al-Assad at hun hadde mottatt tilbud om å «forlate Syria, eller rettere sagt flykte fra det»: «Disse tilbudene inkluderte garantier for sikkerhet og beskyttelse for mine barn, og til og med økonomisk sikkerhet. Men du trenger ikke å være et geni for å vite hva disse menneskene ønsket. Det var et bevisst forsøk på å bryte tilliten folket setter til sin president. » «Jeg har vært her fra starten og har aldri tenkt på å skulle være noe annet sted enn her.» Førstedamen var allerede da på EU’s sanksjonsliste.
Imperialisme er også tvangsinnføring av livssyn basert på skeiv ideologi
Selv om USA har drevet undegraving av og sanksjonering av Syria minst siden midten av 70-tallet, var det Barack Obama som igangsatte krigen mot Syria og sørget for penger, våpen og opptrening av terrorister fra al Qaida og andre bander.
Obama var, i tillegg til å bedrive så intens bombing av andre land at han skal ha sluppet opp for bomber, en sterk pådriver for «skeiv ideologi» og er ansvarlig for å innføre «transgenderisme» i amerikanske skoler, forsvaret, og idrett. Samtlige norske politiske partier bifaller skeiv ideologi som blant annet hevder at det finnes flere kjønn enn to, og at menn kan bli til kvinner, og at kjønn er noe flytende – mann i dag, kvinne i morgen, eller ikke noe kjønn i det hele tatt.
Dissosiasjon fra kropp og materiell virkelighet stemmer godt overens med ideologien til World Economic Forums grunnlegger Klaus Schwab som er en tilhenger og promotør av transhumanisme. Således kan en hevde at transgenderisme er «oppvarmingen» til transhumanisme, en øvelse i å få publikum i å tro på at «jeg»et ikke har noen med kroppen en er født som å gjøre. At «jeg» og «kroppen» er to adskilte komponenter som ikke har noe med hverandre å gjøre.
World Economic Forum er kanskje den sterkeste maktkonsentrasjonen i verden og legger føringer for verdens politiske og kulturelle utvikling og styring. Solbergs tidligere utenriksminister Børge Brende er president i World Economic Forum. World Economic Forum er svært opptatt av skeiv ideologi.
USA og medløpere driver altså ikke bare militær krig og okkupasjon, men en kulturell krig der et bestemt verdenssyn skal adopteres av landene de okkuperer. De landene som ikke bøyer seg for dette blir gjenstand for alt fra kritikk til sanksjoner. Ungarn bestemte seg for å legge ned alt av «kjønnsstudier» og har blitt møtt med direkte trusler og andre reaksjoner.
I Norge blir kommuner som ikke ønsker å heise det skeive flagget utsatt for sjikane og trusler. Barn blir fortalt at jenter kan ha penis og gutter kan ha vagina, og at de som mener det motsatte er «transfobe».
I Norge og andre vestlige land blir spesielt kvinner som tar til orde mot skeiv ideologi, som hevder sin materielle, biologiske virkelighet, og at kjønnsbaserte rettigheter, kjempet frem med mye strev, er basert på kvinners fysiologi og anatomi, utsatt for grov sjikane, trusler, kampanjer, og politianmeldelser. Flere kvinner har mistet arbeid og inntekt som resultat av kampanjer fra såkalte «transaktivister».
Så hva har dette med sanksjoner mot Syria å gjøre?
LBTQI+ er å anse som en del av den geopolitiske verktøykassen. NATO-tenketanken Atlantic Council er svært opptatt av skeiv(queer) ideologi og legger globale strategianbefalinger for den amerikanske administrasjonen, også hva gjelder utenrikspolitikk. Også Norge fester betingelser ved sin «hjelp».
Den syriske presidenten holdt nylig en tale for blant annet religiøse ledere der han tok for seg neo-liberalisme.
Bashar al-Assad tok til orde mot «nyliberalismen», for dens holdning til religion, transgenderisme, legalisering av marihuana og homoseksuelt ekteskap.
«Nyliberalisme er basert på å fremme en total moralsk degenerasjon og skille enkeltpersoner fra alle prinsipper eller verdier og tilknytning og tro for å nå denne moralske degenerasjonen»
Han trakk blant annet frem hvordan par av samme kjønn nå kan skaffe seg barn, og spør retorisk «om ikke ved adopsjon, hvordan kan de få barn?»
Vi vet svaret, i vår del av verden pågår det utstrakt PR-for «fertilitetsindustrien», altså kjøp og salg av sæd og egg, og utnyttelse av fattige kvinner som «surrogat» slik at både hetero- og homoseksuelle kan kjøpe seg barn.
Flere norske kjendiser har stått frem i norske medier og fortalt om hvordan de har skaffet seg barn på denne måten, det til tross for at det er brudd på norsk lov. Nylig ble omsetning av egg tillatt.
Barn gjøres altså med overlegg mor- og farløse, til bifall av norske politikere. Dette er også skeiv ideologi.
President al-Assad tar også opp hvordan barn blir innbilt at de kan velge hvilket kjønn de tilhører. Dette er tungt promotert i politikk, undervisning og ikke minst i underholdningsbransjen i samtlige vestlige land. Det ér en endring på gang, Storbrittanias Høyesterett fastslo at mindreårige ikke er samtykkekompetente til å vurdere bruk av såkalte «pubertetsblokkere» og andre kjønnsfornektende tiltak med irreversible konsekvenser som administreres til barn som hevder at de er «født i feil kropp».
Joe Biden har klare planer om å forsterke skeiv ideologi i USA og dette vil utvilsomt også være dominerende i en utenrikspolitikk, som, om en skal dømme utifra personene han, eller hans veiledere har valgt ut, blir en videreføring av Obamas ekstremt krigerske fremferd.
Vanessa Beeley om sanksjonene mot Asma al- Assad og hennes familie
Vanessa Beeley er en britisk journalist som har tilbragt mange og lange perioder i Syria. Hun var på plass da Øst-Aleppo ble frigjort og intervjuet et stort antall sivile syrere som hadde levd i den okkupert bydelen i årevis. Det de fortalte stemte overhodet ikke med narrativet til samtlige vestlige medier.
Beeley skriver:
«Kunngjøringen levert av den kriminelle Mike Pompeo om sanksjoner mot den britiskfødte familien til Syrias førstedame, Asma al-Assad, er psykologisk krigføring mot de som har holdt dette landet sammen de siste ti årene med krig og ødeleggende økonomisk terrorisme pålagt Syria av den amerikanskelede “supremacy”- alliansen.
De siste sanksjonene retter seg ikke bare mot medlemmer av Asma al-Assads familie i Storbritannia (hennes to brødre er leger), men de angriper selve hjertet i den syriske økonomien, Bank of Syria. Trumps administrasjon vil bli husket for en eklektisk utenrikspolitikk med noen tilsynelatende forsøk på å trekke seg ut av Syria som tilsynelatende dypstaten sporet av.
Imidlertid, etter min mening, var Trumps administrasjonen den økonomiske sleggeadministrasjonen – designet for å redusere mye av regionen til en tilstand med økonomisk fritt fall, inkludert nabolandet Libanon – for å fortsette den topartiske agendaen for «regimeskifte» i Syria.
Nå har vi Biden og en administrasjon bestående av krigsrelikvier der den mest ivrige og blodtørstige av den nykonservative alliansen vil være tilbake ved makten og jakte på verden. Det er ingen forskjell mellom presidenter eller partier – de er stort sett irrelevante, bortsett fra å gi en illusjon av valg i det narsissistiske USA. De som står bak tronen, er de som trekker i trådene og produserer kaos.
Syria har sterke allierte, og en stabil regjering. Dette har vært hennes frelser og hennes styrke kombinert med standhaftigheten til hennes folk som har motstått Vestens visjon om mørketid for Syrias folk.
Asma al-Assad jobber utrettelig for sitt folk, selv mens hun var under behandling for kreft. Jeg utfordrer enhver av disse destruktive bøllestatene i Vesten til å kunne utvise en brøkdel av førstedamens dedikasjon til forbedring av samfunnet og medfølelse for sitt folk. Disse siste sanksjonene er ikke annet enn legemliggjørelsen av ondskapen som er designet for å knuse ånden til det modige folket i dette landet. De vil ikke lykkes.
Hvis noen ikke har hørt på førstedamens intervjuer, her er et utvalg. Asmas åpenhet, intellekt og medfølelse skinner gjennom. Hvis bare vi hadde en million Asma’er, ville denne verden være et langt lysere, mer rettferdig og snillere sted.
Da jeg intervjuet martyrfamiliene [falne soldater omtales som martyrer i arabiske land] i Salamiyeh, besøkte jeg et eldre par som hadde mistet to av sine dyrebare sønner i den syriske arabiske hæren som forsvarte hjemlandet. Da moren festet bildene av sønnene sine på brystet, fortalte hun meg om møtet hun og mannen hadde med Asma al- Assad. På slutten av det følelsessterke møtet spurte Asma al-Assad paret hvor mange døtre de hadde. «To» svarte den eldre moren. «Vel, nå har du tre», sa Asma til dem.»
På sin Facebookprofil deler Beeley videoer av intervjuer med førstedamen, gjengitt herunder.
Etter over 10 år med norsk deltagelse i krigen mot Syria har ikke norske massemedier en eneste gang innhentet kommentarer eller intervjuer fra hverken den syriske presidenten eller hans hustru, en eneste minister, parlamentariker, ambassadør, journalist eller noen andre enn representanter for terroristgjenger og deres sympatisører. Én gang publiserte NRK en uttalelse fra guvernøren i Homs, men de forfalsket oversettelsen av det han sa, og presenterte han som «opprørssoldat», altså terrorist.
Derimot har et knippe svært partiske «dokumentarfilmer» vært vist gjentatte ganger på NRK og krigen mot Syria omtales fremdeles som «borgerkrig». Det kan derfor være et verdifullt bidrag til den manglende balansen å presentere intervjuer av Syrias førstedame, Asma al-Assad.
Asma Al Assad besøkte andre kreftpasienter på sykehus
mens hun selv var under behandling for brystkreft.
Intervju etter avsluttet kreftbehandling
Paris 2011:
