Maskene gir CO2-nivåer som fører til redusert konsentrasjonsevne og økt hodepine

0
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Som vi meldte i en tidligere artikkel kunne ikke HMS-ansvarlige i LO svare på hva som er eventuelle negative helseeffekter av bruk av masker på jobb eller skole. Heldigvis er våre lesere bedre orientert. Eirin skriver:

«Jeg kom nylig over en ny artikkel (pdf format) fra Oktober i år som undersøker CO2 konsentrasjon inne i ulike masker som er blitt brukt under koronapandemien. Artikkelen er “in press”, altså akseptert og holder på å bli publisert. Den er skrevet av Otmar Geiss som er “Scientific and Technical Project Officer” ved “Directorate F – Health, Consumers and Reference Materials; Product Safety and Innovation Unit, European Commission – Directorate General Joint Research Centre – Ispra – Italy”

Geiss kom til at maskene ved liten til moderat aktivitet ga en CO2-konsentrasjon på mellom 2150 og 2875 ppm. Han viser til forskning som sier at sjøl om slike verdier ikke er giftige, så er det vist at de kan føre til konsentrasjonsvansker, nedsatt evne til å ta beslutninger og hodepine. Det vises da blant annet til en fagfellevurdert artikkel av Satish og Fisk fra 2012 med tittelen: Is CO2 an Indoor Pollutant? Direct Effects of Low-to-Moderate CO2 Concentrations on Human Decision-Making Performance.

De utførte prøver med tre CO2-konsentrasjoner: 600ppm, 1000ppm og 2500 ppm. Undersøkelsene viser at særlig når det gjelder evne til ta initiativ, anvende informasjon og ta beslutninger var det en markant forverring av yteevnen:

I konklusjonen heter det:

At 1,000 ppm CO2, compared with 600 ppm, performance was significantly diminished on six of nine metrics of decision-making performance. At 2,500 ppm CO2, compared with 600 ppm, performance was significantly reduced in seven of nine metrics of performance, with percentile ranks for some performance metrics decreasing to levels associated with marginal or dysfunctional performance. (Vår uth. red.)

Ved 2500 ppm ble altså yteevnen markant forverret i 7 av 9 oppgavetyper, noen så mye at man kunne snakke om «dysfunksjonell ytelse».

Og bruken av maskene skaper som nevnt CO2-konsentrasjoner på dette nivået. Hvor ansvarlig er det da å utsette skoleelever, studenter og arbeidstakere for dette?

Folkehelseinstituttet er klar over dette

Dette er godt kjent for FHI. De har omtalt denne studien i sin rapport 2015:1 Anbefalte faglige normer for inneklima:

«I en nylig undersøkelse (Satish et al., 2012) fant man blant annet at ved å øke CO2-nivåer til 1800 mg/m3 i ellers normale miljøer, var det moderate men statistisk signifikante reduksjoner i 6 av 9 parametere benyttet or å måle evnen til å gjennomføre beslutninger. Resultatene må bekreftes i andre studier, men indikerer altså at selv moderate CO2-nivåer i det område man finner i vanlige innemiljøer kan ha en viss effekt»
«Folkehelseinstituttets anbefalte faglige norm for CO2-innhold i inneluft er på 1000 ppm»

FHI skriver også:

«Flere studier har påvist sammenhenger mellom høye konsentrasjoner av CO2 inne og oppfattet dårligere inneklima, nedsatt arbeidsutførelse og økt forekomst av helseplager (hodepine, slimhinneirritasjon) (Erdmann and Apte 2004; Federspiel et al. 2004; Milton et al. 2000; Seppanen et al. 1999; Shendell et al. 2004; Wargocki et al. 2000).»

FHI mer enn antyder at selv relativt lave CO2-konsentrasjoner også kan ha andre negative helseeffekter:

«Betydningen av lavere konsentrasjoner av CO2 alene for kognitive funksjoner, dvs. mentale funksjoner som omfatter sanseoppfattelse, konsentrasjonsevne, hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk, er mindre kjent.»

FHI er altså fullstendig klar over at de CO2-nivåene som maskene gi reduserer evnen til å gjennomføre beslutninger og fører til nedsatt arbeidsutførelse og økt forekomst av helseplager (hodepine, slimhinneirritasjon). Derfor anbefaler da også FHI at arbeidsplasser og skoler ikke skal ha høyere C=2-nivå enn 1000 ppm.

Arbeidsmiljøloven § 4–4 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger. Etter arbeidsmiljøloven § 3–1 har arbeidsgiver plikt til å planlegge, kartlegge og iverksette tiltak for å sikre at lovens krav overholdes. I forskriftene om tiltaks- og grenseverdier finnes det ei liste over grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Grenseverdier er eksponeringsverdier som ikke skal overskrides. For karbondioksyd skal konsentrasjonene ligge under den anbefalte faglige normen på 1000 ppm.

Vi henvendte oss som nevnt til Wenche Thomsen, som er LOs fagsjef for HMS-politikk. Hun kunne ikke svare på spørsmålet eller gi oss henvisning til litteratur om emnet. Vi finner dette nokså utrolig, men vi må jo tro henne når hun sier at hun ikke vet dette. Vi skal sørge for at hun får informasjonen, slik at LO kan drøfte hva fagbevegelsen skal mene om dette.

Les: LO vil ikke uttale seg om luftkvaliteten bak maskene

Forskning: Helseskadelig å bruke masker

Vi har tatt opp dette temaet tidlligere og vist til vitenskapelige studier som underbygger og utviser det som er nevnt ovenfor:

Denne studien fra 2018 viser at problemer med åndenød oppstår fort ved bruk av de mest vanlige maskene.

Denne studien fra Taiwan i 2004 viser at bruk av de vanlige N95-maskene senker oksygenopptaket markant og 19 prosent av pasientene som deltok i forsøket fikk merkbar oksygenmangel.

Denne studien fra 2015 viser at maskene svekker den normale gassutvekslinga fra lungene, reduserer oksygenopptaket og reduserer utskifting av CO2.

Denne studien fra 2019 viser at maskene over tid kan samle opp virus og bli en smittekilde i seg sjøl.

Forrige artikkelDommeren i fokus
Neste artikkelBöjliga fackliga ledare öppnar för godtycket
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).