oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
EUs politikk tar stadig mer karakter av krig med andre midler. Vil du ikke, så skal du. En generell utvikling fra gulrot til pisk i Brussel er for tida særlig tydelig i forhold til UK, som akter å forlate unionen. Slikt skal ikke lønne seg. Det kan sette eksempel for andre.
Det trues med å stenge britenes viktigste – og eneste landfaste – forbindelse med kontinentet, Eurotunnelen mellom Folkstone i England og Calais i Frankrike. I et EU der flyplassene i normale tider til daglig er stappfulle av fly fra hele verden, kan britiske fly bli nektet landing.
To tyske kvinner, EU-kommisjonens president Ursula von Leyen og Tysklands statsminister Angela Merkel står bak en knallhard linje. Det dynges på med krav som ikke er mulige å innfri for et fritt og sjølstendig land. En skilsmisse uten avtale synes å tvinges fram.
Og så er det fisken. Det handler om store verdier. EU-land fisker i dag langt mer i britisk sone enn britene sjøl, 793 000 tonn mot 585 000 tonn. Ifølge avisa Klassekampen er britenes økonomiske sone verdens 5. største med sine 6,8 mill. kvadratkilometer. Norge er på 17. plass på lista.
Her er det særlig Frankrike som presser på. Det trues med veto, og president Macron har antydet at franske fiskere vil fortsette å fiske i britiske farvann uansett avtale eller ikke. Den britiske regjeringen har svart med å sette marinefartøy i beredskap, og har gitt ordre om å stanse trålere fra EU-land dersom de forsøker å fiske i britiske farvann uten avtale.
Situasjonen er uklar også for Norge, som i 40 år har hatt en fiskeriavtale med EU inkludert UK. Fiskeriminister Ingebrigtsen har erklært at Norges økonomiske sone vil bli stengt for EU og UK fra 1. januar, dersom ikke en avtale er på plass. Han regner også med at norske fiskere blir utestengt fra de andre sonene.
Går det mot fiskekrig i Europa? Det er i så fall ikke første gang. Den såkalte torskekrigen foregikk i flere faser mellom UK og Island, i takt med at Island gradvis utvidet sin økonomiske sone. Det toppet seg på 1970-tallet, da Island utvidet sonen til 50 nautiske mil.
Det ble ikke respektert av den britiske regjeringen. Begge land mobiliserte kystvaktskip, og et overmektig UK hadde på det meste 22 fregatter som beskyttet britiske trålere i islandsk farvann. Islendingene på sin side utviklet teknologi som kuttet britiske trålvaiere, og truet med å stenge Nato-basen på Keflavik.
I dag er det 200 nautiske mil økonomisk sone og kvotefiske som gjelder, og som for det meste respekteres i europeiske farvann. Store økonomiske interesser kan lett føre til konflikt. Alle er tjent med at avtaler inngås. Også Norges vei til å sikre egne fiskeriressurser har vært lang og kronglete.
Nå er det britene som utsettes for EUs havimperialisme. Men få har en verre imperialistisk historie enn Great Britain. Dette er utrygt farvann. Hvis makta rår, er det den svakeste som får svi.
