oss 100 kroner!
EU-kommisjonen går inn for en europeisk minstelønn. Dette viser Jan R. Steinholt i artikkelen EU dekker bordet for minstelønn. Han peker også på at dette så langt fra å være et sosialt sikkerhetsnett, er en trussel mot alt som heter fagorganisering og kollektive forhandlinger.
Lesere har spurt oss: Betyr dette at de vil ha oss over på såkalt universell basislønn? Svaret på det er JA! Dette har lenge vært politikken til milliardærklubben World Economic Forum. Det kommer fram av en artikkel fra januar 2017 under tittelen: Why we should all have a basic income.
I denne artikkelen argumenteres det for å innføre universell basislønn over hele kloden, og det markedsføres blant annet slik:
Enkelt sagt, en basislønn forbedrer markedet for arbeidskraft ved å gjøre det valgfritt. Overgangen fra et tvangsmarked til et fritt marked betyr at arbeidsgivere må tiltrekke seg ansatte med bedre lønn og mer fleksible arbeidstid. Det betyr også en mer produktiv arbeidsstyrke som potensielt eliminerer behovet for markedsforvrengende minstelønnslover. Friksjon kan til og med reduseres, slik at folk lettere kan flytte fra jobb til jobb, eller fra jobb til utdanning / omskolering til jobb, eller til og med fra jobb til entreprenør, alt takket være mer individuell likviditet og eliminering av kontraproduktivt byråkrati og forhold.
Eller for å si det på en annen måte: Det blir lettere å sparke folk.
I USA har Demokratenes Nancy Pelosi, som er speaker i Representantenes hus, sagt at «Kongressen må vurdere garantert minsteinntekt» som et svar på krisa.
FNs generalsekretær Antonio Guterres sa ved åpninga av FNs generalforsamling i 2018 at «Selve arbeidets natur endrer seg», og fortsatte: «Derfor må verdens regjeringer vurdere hvordan de kan lage tryggere sikkerhetsnett – og etter hvert vurdere innføring av borgerlønn.»
Pave Francis sa i sitt påskebudskap i 2020 at «Tida kan være inne til å vurdere en universell grunninntekt.»
I 2018 skrev medgrunnleggeren av Facebook, Chris Hughes, boka Fair Shot. Der skrev han at dagens teknologi og økonomi hadde ført til «ødeleggelse av fulltidjobbene og framveksten av kontraktarbeidet» og for å bøte på det gikk han inn for en slags garantert minstelønn. Milliardæren Richard Branson, grunnlegger og eier av Virgin Group, gikk i et intervju med CNN i 2018 inn for borgerlønn. Året før hadde Facebook-sjef Mark Zuckerberg gått inn for det samme. Det samme sa milliardær og Tesla-sjef Elon Musk.
Problemet er at dagens kapitalisme trenger ikke alle innbyggerne for å opprettholde den produksjonen som holder systemet i gang. For korporasjonenes del kunne at par milliarder av oss forsvunnet i morgen, uten at systemet ville hatt vesentlige problemer med det. En stor del av oss er blitt overflødige i milliardærenes øyne. Men hvor skal de gjøre av oss?
En borgerlønn betyr at mottakeren endelig har mistet enhver kontakt med arbeidslivet, med arbeidsfellesskapet, med kolleger, med fagforeninger og har ingenting å bruke sine skapende evner på, ikke noen mulighet til å utvikle kompetanse og stolthet i samhandling med andre. Og naturligvis har en borgerlønnsmottaker heller ingen kampkraft. Hva skulle hun gjøre? Nekte å motta lønna?
Borgerlønn betyr at du blir endelig parkert på et sidespor. Du får til livsoppholdet, men det er også det du får. Borgerlønn er den endelige fattigkassa, der du riktignok ikke dør av sult, så lenge verdien av borgerlønna holder seg oppe, men du spiller heller ingen rolle, ikke for deg sjøl, ikke for noen andre.
Borgerlønn er ikke frigjøring, men ynkeliggjøring. Som mottaker innrømmer du at du ikke har noe å tilføre, og antakelig blir livet ditt deretter.
Koples til koronakrisa
De fleste av verdens regjeringer gjennomfører nå en politikk med «sosial distansering» og lockdown som systematisk smadrer tradisjonelle bransjer i økonomien. World Economic Forum sier at svaret på dette er universell basislønn.
Universal basic income is the answer to the inequalities exposed by COVID-19
Coronavirus has shown us why we urgently need to make a basic income a reality
Hovedstrategien til World Economic Forum er «The Great Reset», der de vil bruke koronakrisa til å relansere kapitalismen, som et gigantisk korporativt verdenssystem der de private korporasjonene underlegger seg de offentlige institusjonene i en såkalt «stakeholder»-kapitalisme.
Det neste elementet i milliardærenes strategi er «Den fjerde industrielle revolusjonen», kunstig intelligens, 5G, digitalisering og en fullstendig omforming av alle sider av samfunnslivet. Dette er også temaet for WEF-sjef Klaus Schwab i den kommende boka hans.
Og de har det travelt. Begrepet «Den fjerde industrielle revolusjonen» ble lansert i 2016, men allerede nå mener de at vesentlige deler av den skal være gjennomført innen 2030. Det går fram av rapporten Harnessing Technology for the Global Goals: A framework for corporate action.
Som det heter i forordet:
Potensialet til teknologiene i den fjerde industrielle revolusjonen til å takle store globale utfordringer – som fattigdom, klimaendringer, tap av natur og ulikhet – er enormt, men dette potensialet er langt fra oppnådd. For å oppnå dette skal World Economic Forums Centre for Global Public Goods øke innsatsen for å proaktivt engasjere interessenter til å kanalisere innovasjoner i den fjerde industrielle revolusjonen mot positive sosiale, økonomiske og miljømessige resultater gjennom en rekke initiativer. I kjølvannet av COVID-19-pandemien og Forumets Great Reset, er denne innsatsen nå viktigere enn noen gang før.
Altså: pandemipolitikken smadrer økonomien, skaper massearbeidsløshet, frykt og fattigdom. Inn kommer milliardærene med sin Great Reset, tar over kontrollen og gjør oss alle til digitale slaver i sin vidunderlige nye verden.
Og i dette systemet er universell basislønn et nødvendig verktøy for å gjøre de overflødige til livslange NAVere i den globale fattigkassa.
