Vindkraftvandalene begynner å bli desperate – Motvind må være på vakt

2
Foto: Motvind
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Motvind Norge hadde et vellykket, ekstraordinært landsmøte 7. november 2020. Møtet ryddet opp i mye av det beklagelige rotet som oppsto da Motvinds lokale «Trump» ikke ville slutte som generalsekretær da engasjementsperioden var utløpt. Nytt styre er valgt, og andre nødvendige vedtak er fattet. Det er nå viktig at Motvind får orden på økonomien, og at vi vanlige medlemmer umiddelbart betaler inn årskontingenten for 2021 når fakturaen kommer – kanskje mange av oss også bør sende en liten «julegave» i tillegg?

Men hvilke politiske oppgaver må prioriteres allerede nå i høst?

Vi har alle lagt merke til at det åpenbart kan bli flertall i Stortinget for å styrke den lokale behandlingen av vindkraftsakene, etter at både Ap og Frp støtter forslaget om å overføre deler av saksbehandlingen fra energiloven til plan- og bygningsloven. Det er likevel viktig å være klar over at konsesjonsspørsmålet fortsatt skal behandles av NVE og Energidepartementet i samsvar med energiloven – det er i vedtak knyttet til den lokale arealbruken at kommunene skal få større innflytelse.

Hvordan saksbehandlingen skal være dersom en kommune slutter seg til et utbyggingsprosjekt, ble også drøftet på landsmøtet. Mange ønsket en klagemulighet i slike situasjoner til et overordnet miljøfaglig organ (fylket eller Miljøverndepartementet?) som kan ivareta nasjonale miljøinteresser.

Diskusjonen viste altså at det ikke er tilstrekkelig å flytte litt av saksbehandlingen av vindkraftsakene fra energiloven til plan- og bygningsloven. Grunnen til det har vært klar lenge:

Vindkraftbransjen betaler nesten ikke skatt og betaler ingen avgifter – stat og kommuner har omtrent ingen inntekter. I tillegg betaler staten mye av utgiftene til vindkraftutbyggingen (kabeltilknytningen m.m.). Hvordan i all verden skal det være mulig å sikre vindkraftkommunene tilsvarende inntekter som vannkraftkommunene får (som i 2018 skal ha vært på hele 65 milliarder)?

En besynderlig allianse av interessenter har nå lagt fram et merkelig felles (nokså ullent) forslag de håper skal kunne vedtas. Alliansen består av: Kommunenes organisasjon KS, Samfunnsbedriftene, Energi Norge, Norwea, Naturressurskommunene (LVK), Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), Industrikommunene, Petroleumskommunene, Kraftfylka og Landssammenslutningen av vindkraftkommuner (LVNK). Forslaget dreier seg om en «naturressursskatt» og om en «miljøavgift» som angivelig skal gi kommunene mer penger og også kompensasjon for «ulemper».

Det sies imidlertid lite om konkrete pengebeløp (egentlig bare om småpenger). Det er åpenbart at dersom potensielle vindkraftkommuner skal akseptere vindkraftutbygging, vil det i tillegg kreves at mye «skatt må omfordeles fra stat til kommuner». Og det har regjeringen foreløpig har sagt nei til, og det er vanskelig å tro at regjeringen eller Stortinget kommer til å endre på dette.

Forslaget er derfor pill råttent – det illustrerer at desperasjonen er i ferd med å bre seg blant vindkraftvandalene. – Men på den andre siden: Forslaget kommer ganske sikkert opp igjen i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om vindkraft. Og om ei uke kommer innstillingen fra Stortingets energikomité. Der bør Motvind Norge være på vakt.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Slangen Slangen says:

    Motvinds lokale “Trump” er eit uheldig uttrykk.
    Dersom Motvinds lokale “Biden/Harris” no har tatt over Motvind, tvilar eg på at vil eg fornye medlemskapen. Var det reint spel?

    Vedrørande konsesjonsvedtak etter energiloven - at tre tilfeldig statstilsette kan gjere slike vedtak passar best i diktaturstatar.

  2. Minner igjen om at vindkraftparkene ikke hadde blitt bygd uten subsidier.

    Subsidier er lik korrupsjon, for subsidier er alltid en overføring av penger til mindretallsinteresser.

    image Kilde: NVE.no

    Primitiv kritikk av norsk politikk lyder sådan:
    “Jeg føler at her brukte man pengene feil! Vi burde brukt pengene på ting JEG mener er bra!”

    Med denne holdningen støtter man status quo - at politikk skal kunne være en subsidierings-drakamp basert på synsing og følelser. Men i en slik politisk verden vil de med mest makt/innflytelse alltid ha størst makt/innflytelse over organiseringen av staten og utdelingen av subsidier.

    Det prinsipielle er at hver nordmann mottar en lik brøkdel av statens inntekter. Ikke mer eller mindre. Den praktiske løysinga er at staten deler ut ei ubetinga grunninntekt til hver nordmann, samt tilbyr grunnleggende, statseid infrastruktur som søker å gi lik nytteverdi til samtlige.

    hilsen thormothr den vidsynte

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere