Vindkommuner kan få store beløp: – Enormt press på å si ja

0
Visualisering av mulig vindindustriprosjekt med turbiner med totalhøyde 240 i Kåfjord Gáivuotna. Fotomanipulasjon: Gudmund Sundlisæter

Ordføreren i Tysvær jubler for kommunal vetorett mot vindkraft. Samtidig kan inntektene fra et større vindanlegg øke til flere titalls millioner per år. Dette skriver nettavisa E24 og fortsetter:

Hittil har den nasjonale myndigheten NVE hatt hånden på rattet i utbyggingen av vindkraft i Norge, gjennom energiloven.

Nå blir det i stedet kommunestyrene som får det endelige ordet om vindkraftsakene etter plan- og bygningsloven, noe mange tolker som en kommunal vetorett. Det ble regjeringspartiene og Frp enige om onsdag.

Frp og regjeringen lover samtidig å drysse mer penger ut over vindkommunene. Et forslag om økt kompensasjon skal komme i revidert budsjett i mai.

Nivået på kompensasjonen er ikke bestemt, men etter det E24 erfarer kan det bli snakk om betydelige beløp. Vindbransjen og kommunene foreslo nylig en naturressursskatt og en miljøavgift på vindkraft, og nå skal det forhandles om nivået på disse.

Ifølge kilder på begge sider av disse forhandlingene kan de nivåene som nå diskuteres potensielt gi årlige inntekter på om lag 45 millioner kroner for en kommune som er vertskap for et større vindkraftanlegg med kapasitet på 250–300 megawatt og årlig produksjon på én terawattime (TWh).

Et slikt anlegg vil da kunne tilføre kommunen over én milliard kroner over de 25 årene det er i drift.

Staten kan altså gjennom endring av avgiftsregimet kjøpe opp et flertall i kommunestyrene til å si ja til vindkraftindustri de ellers ville ha sagt nei til.

– En kommunal vetorett sikrer ikke at man tar naturhensyn, sier leder Silje Lundberg i Naturvernforbundet til E24.

Hun mener at en betydelig økt kompensasjon gjør det jo mer attraktivt for kommuner å si ja til vindkraften.

– Vi har sett en voldsom økning i motstanden mot vindkraft, og at flere kommuner har snudd fra ja til nei. Men vi vet også at en del prosjekter har kommuner som er på gli. Når de da får disse inntektsmulighetene i tillegg, så blir det et enormt press på å si ja, sier Lundberg.

Kommentar:

Det er påvist gang på gang at Norge ikke har noe behov for denne vindkraftindustrien og at den ikke har noen klimaeffekt, dersom man er opptatt av det. Derimot er det miljøfiendtlig og representerer det største angrepet på norsk natur i nyere tid.

En sak er, som E24 peker på, at staten får verktøy til å bestikke kommunestyrene. Men det gjør sannelig vindkraftbaronenes bakmenn også. For bak spekulantene ligger noen av verdens største kapitalgrupper, som BlackRock og Google. Nå kan de svært målrettet og presist kjøpe opp de kommunepolitikerne de måtte trenge. Hva er markedsprisen på en kommunepolitiker i dag? Ikke såpass at den ville merkes på regnskapet til BlackRock iallefall.

Forrige artikkelAvisenes lederartikler om vindkraft og «det grønne skiftet»
Neste artikkelSosialister, kommunister og frigjøring