Sosialister, kommunister og frigjøring

0

Sosialister og kommunister har svært mye felles. Av og til brukes ordene om hverandre, og når det gjelder økonomiske og politiske krav er det ofte vanskelig å se forskjell. Men det finnes noen områder der forskjellene er store. For å sette det på spissen er sosialister opptatt av sosialisering av produktivkreftene, men for kommunister er det bare et middel på veien til et mål. Kommunisters mål er at mennesket skal frigjøre seg sjøl, at produsentene skal ta kontrollen over produksjonsmidlene og gjennom det oppheve fremmedgjøringa både fra produksjonen og fra naturen, og bli hele mennesker. Kommunister er mye mer opptatt av frihet enn hva sosialister er.

Økonomiske krav, klassekrav

Virkelige sosialister er i likhet med kommunister opptatt av å «fjerne forskjellssamfunnet», som det heter i Rødts programmer, sikre nasjonal og sosial kontroll over produktivkreftene, få et sosialt helsevesen, en sosial boligbygging, et demokratisk og sosialt skole- og utdanningssystem og så videre. Progressiv beskatning, bekjempe det arvesystemet som gjenføder den rike klassen fra generasjon til generasjon, oppheve diskriminering på grunnlag av klasse, kjønn, legning, etnisitet og så videre. Kommunister og sosialister burde ikke være til å skilles fra hverandre på disse områdene.

Skillet kommer ved synet på frihet og på staten

Koronakrisa har gitt oss et lærestykke som bør studeres grundig og i dybden. Her har overklassen i land etter land, med koronaviruset som påskudd, avskaffet grunnlovfestede rettigheter og friheter, som møtefriheten, demonstrasjonsfriheten, bevegelsesfriheten, store deler av den personlige friheten og så videre. Med ett slag er vi gått fra et riktignok mangelfullt demokrati til en diktaturaktig tilstand der statsministeren utsteder ordre til oss undersåtter av typen «Hold dere hjemme!» og forventer å bli adlydt.

Og sosialister i hopetall adlyder, de aksepterer alle diktatoriske «tiltak», inklusive forbud mot førstemaitog og massemøter, ja sjøl innskrenkninger av familielivet, masketvang og så videre. Og de ber om mer!

Vi kan diskutere analysen av pandemien, eller «pandemien», hva som er riktige strategier i kampen for best sikring av folkehelsa i det vide og det breie. Dette er tema for mange artikler her på steigan.no, men det er ikke det som er temaet her.

Det er et ubestridelig faktum at titusenvis (hundretusenvis?) av sosialister frivillig og med noe som likner entusiasme har underkastet seg en tvang som de ville ha fornektet for 10 måneder siden, og dessuten har vist en nærmest aggressiv motstand mot enhver som forsøker å problematisere myndighetenes begrunnelser og «tiltak».

Dette er et tema for seg.

Professor i filosofi, Einar Øverenget, skrev i en kronikk i Dagbladet i mai 2020:

Våren 2020 vil gå inn i historien som den perioden da norske borgere opplevde å få det vi betrakter som helt selvfølgelige rettigheter i et demokrati, satt til side i kampen mot covid-19: Retten til å benytte egen eiendom, retten til å bevege seg noenlunde fritt, retten til å forsamles – som er avgjørende i et demokrati – retten til å utøve sitt yrke.

Og vi kan føye til: Disse frihetene har vi gitt fra oss praktisk talt uten motstand. Hvordan er det mulig?

Flukten fra friheten

En nøkkel til å forstå denne masseflukten fra friheten ligger i Erich Fromms epokegjørende bok Flukten fra friheten.

Escape from Freedom forsøker å vise at det moderne mennesket fortsatt er engstelig og fristet til å overgi sin frihet til diktatorer av alle slag, eller å miste den ved å forvandle seg til en lite tannhjul i maskineriet, godt matet og velkledd, men ikke et fritt menneske, men en automat.»

Han skrev også at:

“Den skremte personen søker etter noen eller noe å knytte seg selv til; han orker ikke å være sitt eget individuelle selv lenger, og han prøver febrilsk å kvitte seg med det og føle trygghet igjen ved å eliminere denne byrden: jeget.”

Og vi kan forsette å sitere Fromm:

”De fleste er overbevist om at så lenge de ikke blir åpenlyst tvunget til å gjøre noe av en ytre makt, er deres beslutninger deres egne, og at hvis de vil ha noe, er det de som vil ha det. Men dette er en av de store illusjonene vi har om oss selv. Et stort antall av beslutningene våre er egentlig ikke våre egne, men foreslås for oss utenfra; vi har lykkes med å overtale oss selv til å tro at det er vi som har tatt beslutningen, mens vi faktisk blitt konforme med forventningene til andre, drevet av frykten for isolasjon og av mer direkte trusler mot liv, frihet og komfort.”

Psykolanalytikeren Erich Fromm publiserte Escape from Freedom i 1941 (på norsk Flukten fra friheten), under inntrykket fra fascismens og nazismens midlertidige seier i Europa. Og det er viktig å forstå at Fromm her analyserer et allmennmenneskelig problem. Fascismen visste å utnytte denne svakheten ved oss mennesker, men Fromm påviser at denne tendensen til å ville gi avkall på friheten og underkaste oss diktaturet også finnes uavhengig av fascismen. Han viste at tendensen til konformitet blir dyrket fram i vår angivelig demokratiske kultur og at denne indoktrineringa begynner svært tidlig.

Moderne sosiale medier gjør denne disiplineringa og indoktrineringa ekstremt mye mer effektiv. For få år siden gjennomførte Facebook i samarbeid med CIA en undersøkelse av hvor mye de kunne påvirke folks innstilling ved bare å gjøre noen små justeringer i det som kalles nyhets «feeden» til brukerne.

I juni 2014 kom det fram at Facebook driver bevisst manipulasjon av sine brukere. Sammen med Cornell University og University of California har Facebook gjennomført et svært omfattende eksperiment der selskapet har manipulert informasjonen til 689.000 brukere og gjennom dette funnet ut at selskapet kan få folk til å føle mer positivt eller mer negativt om en sak gjennom en «følelsesmessig smitte».

Grundigere undersøkelser viste at Jeff Hancock, som gjennomførte studien for Facebook får støtte til sitt arbeid fra USAs forsvarsdepartement via noe som kalles Minerva Initiave.

Forskerne fant ut at de kunne øke eller minske den positive eller negative responsen gjennom å øke eller minske det negative eller positive innholdet i nyhetsstrømmen.

Våre herskere vet altså nøyaktig hvordan de skal få oss til å adlyde, og de har utviklet verktøyene for å få oss til å lystre til et nivå ingen diktaturer i menneskehetens historie har hatt mulighet til. Og de har naturligvis studert Fromms funn og vet at det virker. Maskepåbudet er en del av denne massekontrollen. Vi blir ikke pålagt å gå med masker fordi helsesituasjonen krever det eller fordi maskene er effektive mot virus. Maskene er det synlige symbolet på vår underkastelse.

Fromm skrev i 1941 at «da fascismen kom var folk fullstendig uforberedt, teoretisk og praktisk», og det utsagnet kan bare gjentas i dag. Folk er ikke i stand til å tro at vår ekstremt rike og ekstremt mektige herskerklasse vil oss så vondt. Og det er alltid lettere å underkaste seg enn å gå mot strømmen.

Sosialister vil først og fremst ha styring

Når sosialister er blant de fremste til å applaudere Solberg-diktaturet, må det være fordi de ønsker at staten skal ta styring. Jeg har dessverre sett ganske få sosialister som har kritisert opphevelsen av demokratiet, av bevegelsesfriheten eller den personlige friheten.

Jeg må innrømme at dette overrasker meg, og at jeg ikke har et ferdig sett med forklaringer på hvorfor det er slik. Men at det er slik, er det ingen grunn til å betvile. Ingen sosialistiske partier i Norge har protestert mot Solberg-diktaturet, og knapt noen ledende sosialistiske politikere heller. Det er dessuten mange sosialister som er tilhengere av ulike former for sensur.

Dette må ha en forklaring, og foreløpig tvinger empirien meg til å tro at sosialister ikke er så opptatte av frihet.

Kommunisme betyr frihet

Vi som kaller oss kommunister i dag er på ingen måter tilhengere av den totalitære stat eller partiets diktatur. Vi som tør å ta k-ordet i vår munn gjør det i pakt med den tankegangen som Marx og Engels la fram i Det kommunistiske manifest. Vi ser på kampen for kommunismen som kampen for friheten, ikke for å umyndiggjøre individene under en allmektig stat, men for å fravriste den bittelille klassen av monopolkapitalister den eiendommen de har ranet til seg, og gjøre den til fellesskapets eiendom. Kommunismen, ikke som statlig prosjekt, men som produsentenes kontroll over produksjonen.

I boka Sammenbruddet har jeg lansert begrepet Kommunisme 5.0, som er en økologisk og ikke-hierarkisk kommunisme. Det handler om noe så enkelt som å fordele rikdommen slik at den kommer alle til del. Det handler om at når kapitalismens kreftaktige vekstøkonomi truer livsgrunnlaget på kloden, så er det på tide å fjerne kreften og etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense.

Dette handler ikke om å skape et utopisk idealsamfunn. Det finnes ingen genial plan fra noe allvitende senter. Veien framover må utforskes gjennom prøving og feiling. I stedet for Kominterns ”korrekte linje” fra Moskva, må det skapes en hel underskog av prosjekter og forsøk. Ikke ei rett linje, men en frodig og strittende busk av tanker, ideer og praktiske prosjekter som sammen må svare på de enorme utfordringene som menneskeheten står overfor.

Akkurat nå er det koronakrisa som stiller oss på prøve. Mitt syn er at overklassen med finanskapitalen fører en globale verdenskrig mot oss med koronaviruset som påskudd. De har ikke tenkt at vi skal få vende tilbake til normalen. De snakker allerede om «the new normal». Programmet for deres vidunderlige verden er lagt fram i boka til sjefen for World Economic Forum, Klaus Schwab, Covid 19 The Great Reset, og som vi skal komme tilbake til er det et prosjekt som fortjener betegnelsen en fascisme for vår tid.

Framtida vil dømme oss etter hvordan vi stiller oss i denne kampen.

Forrige artikkelVindkommuner kan få store beløp: – Enormt press på å si ja
Neste artikkel– Amerikanske myndigheter skal ha spionert mot mål i Norge
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).