Hvem kjøpte den enorme gjelda på 4,2 billioner dollar?

0
USAs gjeldsboble er en Ponzi-svindel. Illustrasjon: Shutterstock.

Tips: Alle unntatt Kina.

De siste 12 månedene har USA økt sin gjeld med 4,2 billioner dollar. (Det er 4.200 milliarder, eller tre og et halvt norsk oljefond ved dagens kurser.) Mestebarten av gjeldsøkninga, 3,75 billioner, er kommet på gjennom koronakrisa, altså siden mars 2020. Dette skriver Anti-Empire.

Den utenlandske andelen minker, særlig Kinas

Kina har vært USAs største utenlandske kreditor, men Folkerepublikkens tro på USAs økonomi er tydeligvis på sterk tilbakegang. Siden sommeren 2017 har Kinas andel av USAs utenlandsgjeld falt fra 2,2 billioner til 1,05 billioner. Japans andel er nå mye større:

Men fordi USAs gjeld samtidig har eksplodert faller begge lands relative andel av det enorme gjeldsberget:

De neste ti på lista over utenlandske kreditorer er i virkeligheten dominert av finanssentra og skatteparadiser (her i amerikanske billions, som på norsk heter milliarder):

  1. UK (“City of London” financial center): $425 billion ($413 billion)
  2. Ireland: $315 billion ($274 billion)
  3. Brazil: $265 billion ($303 billion)
  4. Luxembourg: $262 billion ($252 billion)
  5. Switzerland: $255 billion ($231 billion)
  6. Hong Kong: $246 billion ($242 billion)
  7. Cayman Islands: $232 billion ($250 billion)
  8. Belgium: $218 billion ($215 billion)
  9. Taiwan: $213 billion ($189 billion)
  10. India: $213 billion ($161 billion)

En stor del av denne gjelda holdes av USA-korporasjoner med skjulte formuer i skatteparadiser, slik som Apple.

I tillegg spiller nå pengetrykkinga til The Fed en enda større rolle. Andelen av den totale gjelda er doblet på to år:

I tillegg til dette har bankene i USA økt sin andel:

Og hvis alt dette samles i en graf, ser det slik ut:

Dette betyr at USAs økonomi nå mer og mer ser ut som en innenlandsk Ponzi-svindel, et pyramidespill, der utlandet har sluttet å tro på spillet og det hele bygges opp til ei innenlandsk finansboble som stiller finanskrisa fullstendig i skyggen. Pyramidespill av denne typen er konstruert slik at det er de som starter pyramiden som tar fortjenesten. Alle andre tar tapene når de kommer. I dette tilfelle er det de store finansinstitusjonene, slike som BlackRock og de andre vanlige mistenkte, som vil sitte igjen med potten når pyramiden faller sammen. Krakket er det samfunnet som får ta.

Forrige artikkelKoronaen er over: Ned med smittevernsdiktaturet!
Neste artikkelSverige blir allt djupare inblandat i Irakkriget
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).