– Et rikt liv i fredens tjeneste

0
Terje Rød-Larsen på World Economic Forum. Skjermdump fra video.

I løpet av 14 år har Terje Rød-Larsen tjent nær 45 millioner kroner og betalt 396.396 kroner i skatt.

Dette skriver Dagens Næringsliv, som har gått den tidligere Ap-toppen etter i sømmene. Avisa skriver også at Norges fremste diplomatpar, Mona Juul og Terje Rød-Larsen, ble hyllet på Broadway. Jeffrey Epstein bidro med finansieringen av en eksklusiv spesialvisning – og satt selv i salen.

Diplomatparet har gjort seg rike på norske skattepenger og på sine intime forbindelser med det norske statsapparatet, ikke minst UD. Det er jobben som president for tankesmia International Peace Institute (IPI) som har vært høna som la gulleggene for Rød-Larsen. Og gulleggene kom i stor grad fra norske UD, kvittert ut av Rød-Larsens forbindelser der. En stor bevilgning fikk også Rød-Larsen og IPI fra den pedofilidømte finansmannen Jeffrey Epstein. DN skriver:

DN har gått gjennom skatteskjemaer rapportert inn i hele perioden Rød-Larsen var president i IPI. Det første året i jobben var kompensasjonen på rett over 250.000 dollar i året. To år etterpå hadde totalpakken økt til nesten 400.000 dollar.

I disse årene var Norge og UD representert i IPIs styre. Der satt daværende FN-ambassadør Johan Ludvik Løvald. Hans nestkommanderende var Mona Juul.

I 2011 var lønna til Larsen 500.000 dollar, og siden klatret den ytterligere oppover. Norge ga fra 2005 til 2018 gitt 116 millioner kroner til tankesmia. Dette granskes allerede av Riksrevisjonen. At Rød-Larsen har til mer enn salt i grauten får man et inntrykk av nå man ser bilde av luksusvillaen hans på den greske øya Paxos.

På et ekstraordinært styremøte torsdag (29. oktober 2020) leverte Terje Rød-Larsen sin oppsigelse som president for IPI. Det at han måtte gå av hadde ingenting med lønna å gjøre. Det var Rød-Larsens forhold til Epstein som ble utslagsgivende.

Og styret i International Peace Institute er ikke særlig nådige i sin kritikk:

«Epsteins forbrytelser var uhyrlige. Forestillingen om at IPI på noe som helst vis hadde noe å gjøre med en slik motbydelig karakter er frastøtende for institusjonens kjerneverdier», står det i uttalelsen fra IPI.

«Rød-Larsen har beklaget til styret for feilvurdering ved å sikre donasjoner fra stiftelser tilknyttet Epstein og ved å sikre hans eget personlige lån fra Epstein i 2013», står det i uttalelsen.

Politisk redaktør i DN, Frithjof Jacobsen, skriver at «det kan bli krevende for UD» å granske Rød-Larsen, og det stemmer nok. Rød-Larsens vennekrets finnes tett som hagl i apparatet og det må være en god del byråkrater som har satt fingeravtrykkene sine på disse rikelige bevilgningene.

Det er også et annet, og mer generelt aspekt ved saka Rød-Larsen, og det er at han ikke er alene. Han er typisk for en nokså utbredt norsk politiker- og byråkratkultur. Borte er den nærmest asketiske Gerhardsen-kulturen. Nå følger man heller Deng Xiaopings ord om at «Hvis alle skal bli rike, er det bra at noen blir rike først!» Dette gjelder naturligvis folk som Børge Brende (World Economic Forum) og Espen Barth Eide (også World Economic Forum), Erik Solheim, Kjell Magne Bondevik og alle toppene i «hjelpeorganisasjonene», samt en hel underskog av konsulenter som beriker seg godt på å hjelpe. Vi har tidligere skrevet om konsulentene i International Law and Policy Institute (ILPI), som har fått totalt 42,8 millioner kroner fra sine venner i UD.

Det spesielle er at de tre partnerne i selskapet, Njål Høstmælingen, Kjetil Tronvoll og Gro Nystuen, alle har svært nære kontakter i UD. Mens Høstmælingen og Tronvoll har lang fartstid i arbeid for UD, har Gro Nystuen tidligere hatt en direktørstilling i Utenriksdepartementet. Og de tre blir rike på sitt arbeid med fattigdom. VG skriver:

I fjor tok de ut lønn og utbytte på 2,7–2,8 millioner hver fra selskapet sitt.

En meget stor del av disse inntektene kommer fra prosjekter som aldri har vært ute på anbud. Kontrollenheten i UD har gjennomgått forholdet og skriver i en kommentar som VG har fått tilgang til: «Disse avtalene består i en søknad og en tildeling, og altså mer relasjonsbasert enn konkurranseutsatte avtaler.»

Les: Ble rike på fattigdom og med lange fingre nede i statskassa 

– Bistandskontrakt ga millionutbytte og UD, bistand og elitesirkulasjon.

Skal man renske opp i denne ukulturen i UD, er det fare for at man må gå like grundig til verks som Herakles da han skulle renske ut all møkka i stallene til kong Augias. Han ledet elvene Alpheus og Peneus gjennom stallene og fikk spylt dem reine på den måten.

Forrige artikkelFlertall i det danske Folketinget for covid-19-pass
Neste artikkel– Full gjenåpning av Norge nå!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).