oss 100 kroner!
Av Øystein Risø Nilsen, homøopat.
Et uomtvistelig særtrekk ved det menneskelige er at det ikke forandrer kurs eller adferd uten at det treffer et skjær – eller går på en alvorlig livsforandrende smell.
Høyres helsepolitiske talsmann, Sveinung Stensland (farmasøyt i det sivile) synes i denne unntakstilstanden å ha lagt opp til et korstog mot alle alternativer til det etablerte regimet han selv representerer. Det virker som om Stensland ikke vil kvile før skolemedisinen (allopatien) har fått total-herredømme innen helseverdenen. Hans siste utspill er å presentere et forslag om at barn under 10 år ikke skal kunne behandles av alternative helsearbeidere; homøopati inkludert.
En stortingsrepresentant som altså i det sivile livet representerer den skitneste og mest korrupte (og helsekorrumperende) industri i verden demonstrerer på nytt sin elementære mangel på kunnskap omkring sykdom som fenomen. Han synes i tillegg å være totalt blind for konsekvensene av moderne farmasøytisk behandling. Industrien Stensland representerer kan drive sin brutale praksis – nettopp takket være allopatiske legers tilnærmede monopol på behandling av sykdom her i landet. En legestand som forøvrig utallige ganger har blitt avslørt for å være smurt oppover ørene til å foreskrive gitte medikamenter til sine pasienter.
Siden Stensland nu har tatt fram storslegga er det selvsagt ingen grunn til å legge noe imellom: Det sier seg selv at man må advare befolkningen mot å oppsøke terapeuter som ikke har kompetanse utover det banale i å forstå sykdom som fenomen, og som i tillegg ikke evner å administrere en behandling som hjelper pasienten til å bli frisk. Det allopater bedriver utover kardinalfeilen å objektgjøre sykdom som fenomen og derved neglisjere sykdommenes individknyttede karakter, er å pulverisere selve forutsetningen for den gode behandling ved å fungere som rene langere av farmakologiske preparater. Preparater som er designet for enten å lindre eller holde symptomer i sjakk, eller ta livet av en gitt diagnose; med bivirkninger fra det banale til det fatale for pasientene.
Antibiotika, kortisonpreparater, smertestillende, febernedsettende, psykofarmaka ol. er eksempler på grovt misbrukte medikamenter som alle er bærebjelker innen skolemedisinen, men som kun bør brukes i akutte, spesielle sammenhenger; – ikke som primærbehandling. Ingen kjemisk-syntetiske fremstilte medikamenter besitter egenskaper som evner å hjelpe (…) pasienten til å bli frisk. De kan kun gjøre pasientene avhengige og eventuelt sykere på sikt. Tar du forskrivningsmuligheten for disse medikamentgruppene fra fastlegene så har de lite å tilby sine pasienter.
Jeg har i mine snart 30 års praksis som homøopat jevnlig oppfordret pasienter til å sette et kritisk søkelys på den skolemedisinske behandlingspraksis samt advare foreldre om å oppsøke offentlige helsestasjoner. Disse ´veiledningskontorer´ som ikke har særlig annet å tilby barn enn ´normalkurver´ og vaksiner.
Lik jordskjelv alltid har vært og vil være en del av klodens liv, så vil mikrobiologiske organismer alltid være tilstede og skape gnisninger i deres møte/samspill med mennesker og dyr. Det vesentlige er selvsagt hvordan man forholder seg til mikroorganismene. Dagens regime kan enkelt og greit beskrives som en farse – eller tragedie – siden vi kan observere at gjeldende praksis ikke bare rammer de som er i risikogruppene men også samfunnslivet, folk flest på en meget brutal måte. Men kanskje dette må til – koronasituasjonen måtte skje – for at befolkningen skal kunne få åpnet opp øynene for at det situasjonen viser – i realiteten – er et behandlingsregimes hjelpeløshet.
Frykt for noe er vanligvis mangel på kunnskap om et gitt fenomen og skaper normalt dårlige løsninger. Frykt for å pådra seg spesifikke infeksiøse sykdommer er basis for ideen om å lure kroppen til immunitet (vaksinasjon). Men man kan selvfølgelig ikke lure sin egen kropp.
Kroppen er en uhyre komplisert dynamisk organisme som bedriver konstant arbeide med vedlikehold og oppdatering mht tid og sted og det liv vi lever. Lettvinte løsninger vet vi alle er dårlige løsninger! Slik sett så kommer det mekanisk-biologiske tankegodset til skolemedisinen sørgelig til kort. Metodikken er i utgangspunktet kun effektiv som terapeutisk basis anvendt innen akutt- og skademedisin på sykehus og lasaretter.
Vaksiner tilhører altså kategorien lettvint løsning, så om man makter å ha litt flere enn et par tanker i hodet samtidig, så vil man se at langtidseffekten (spontant for noen) alltid vil være verre enn selve elementær-infeksjonen man vaksineres mot; vilket betyr at vi folkehelsemessig er inne i en degenereringsfase hvor befolkningen i løpet av de siste generasjoner stadig tidligere og oftere (istedenfor å pådra seg banale infeksiøse tilstander som enkelt kunne vært homøopatisk behandlet) – utvikler kroniske lidelser. Denne utviklingen (degenereringen) kan den interesserte selv studere i offisielle statistikker for de vestlige land over de siste 50 år.
I denne koronatida får man virkelig demonstrert det etablerte helsevesenets begrensede kompetanse. Vi har for eksempel som samfunn ingenting lært av den ´piloten´ som kom i 2009, den såkalte svineinfluensa-pandemien. Massevaksineringen dengang ble av det mikrobiologiske miljø ved Gades institutt i Bergen i ettertid beskrevet som; – igangsatt på grunnlag av såkalt ´fragmentarisk tenkning´. Usedvanlig presist formulert til å komme innenfra det etablerte medisinske miljø, siden den allopatiske behandlingsmodellen i sitt vesen nettopp er fragmentarisk! Ingen helhetstenkning, ingen reell kontroll med verken variabler eller evne til å anvende funksjonelle parametre på fenomenet helse.
Dessverre makter man ikke å ta disse erfaringene/signalene på alvor så kampen (og hylekoret) om å utvikle stadig nye typer vaksiner fortsetter; hvilket er et groteskt bilde på at vårt moderne helseregime ikke lenger bare er en tikkende bombe, selve tennsatsen synes å være iferd med å løse seg ut. Sammenlignet med de konsekvenser legemiddelindustrien har – og lenge har hatt – for folks helse, blir covid-19 å regne som musa vs. elefanten.
Når EU i offisiell statistikk rangerer legemiddel-dødsfall som tredje hyppigste etter kreft og hjerte/kar sier det kanskje litt? Men bare litt siden en slik statistikk mht. å favne reelt hvilken effekt kjemisk-syntetiske legemidler har på den menneskelige organisme, dyrenes organisme, på hele det biologiske livet på kloden – blir som toppen av isfjellet å regne. Da forstår alle som kan det vesentligste om isberg at statistikken kun representerer den synlige 1/10-delen…de resterende 9/10-deler må selvsagt ubønnhørlig medregnes.
Den farmasøytiske skandalen blir det man kan kalle ´grovt underkommunisert´ i offentligheten opp mot alle de bragder som den kvalifiserte skade- og akuttmedisinske delen berger av liv. Men denne fungerende delen av helsevesenet kan kun rette opp brøkdelen av den lidelse, avhengighet, og død som forårsakes ved at fastlegene så systematisk opptrer som langere for den kyniske industrien som Stensland er en representant for.
Og media spiller ikke bare lydig på lag – de er desverre forlengst blitt hovedpådrivere til en stadig større avmakt/avhengighet i befolkningen, noe som bare er egnet til å gi det rådende helseregime om mulig ennu større allmakt omkring liv og død. Det brukes en retorikk som om vi er i krig mot sykdommene! Man henviser stadig til kampen mot – eller til utryddelsen av – og retorikk speiler ofte svært presist et gitt tankemønster. Et helt nødvendig perspektivskifte omkring sykdom er på overtid påkrevet. Vi må legge bort krigsmetaforene og fokusere på sammenhenger samt effektiv og positiv behandling der dét er nødvendig.
For å avslutte med å minne om et annet uomtvistelig faktum: De aller fleste som dør under denne tiden dør altså av underliggende årsaker, dvs; hovedsakelig av manglende – eller dårlig legemiddelassistert forebygging og behandling i primærhelsetjenesten gjennom et langt liv. Dette burde media for lengst ha tatt innover seg som premiss i sin maraton-formidling av koronasituasjonen. Dette terapeutiske dilemma kommer bare stundesvis til overflaten, og da tar legestanden som regel luven av enhver seriøs debatt – avviser all kritikk – ved hardnakket å hevde at bivirkninger……DET er et nødvendig onde ved all…seriøs…behandling av sykdom. Tragisk!
Den rådende pandemisituasjonen kan (…) være en vekker for oss alle om vi som samfunn makter å ta innover oss, får demystifisert, forstå hvor farlig virus… reelt er for mennesket – og slik få bukt med det økende hysteri som rir våre samfunn. Et hysteri som altså bare noen få av oss tjener på: De som har interesser innen legemiddelindustrien.
Homøopat Øystein Risø Nilsen,
Harstad.
