«Stanken fra rådhuset i Søgne» og andre eventyr fra redaktørene i Fædrelandsvennen

0
Tegning: Argument Agder
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Fædrelandsvennen dreiv kampanjejournalistikk for å få motvillige Søgnefolk til å godta storkommunen. Og til nyttår kan redaktørene Udjus og Ljøstad skåle og markere ettårs-jubileum for at «den sterke stanken fra rådhuset i Søgne» er borte, og at freden har senket seg over bygda slik at det enfoldige bygdefolket uforstyrret kan «nyte godlukta fra potetåkrene». 

I 2015 begynte Solberg-regjeringen å forberede kommunereformen, der målet var «bærekraftige og økonomisk robuste kommuner» og «styrket lokaldemokrati». De ønsket en omfattende kommunereform, der malen offisielt var å få til minimum 15 000 innbyggere i hver kommune. Fædrelandsvennen støttet entusiastisk opp om regjeringens planer.

Allerede 4. desember 2015 skrev politisk redaktør Vidar Udjus i en kommentar: «Fremtidens kommunekart er for viktig til at det kan overlates til de i den enkelte kommune som ikke vil gjøre nødvendige forandringer». Det var nødvendig å tenke 50 år framover, skrev Udjus og ville ha tvang gjennom økonomiske virkemidler for å få gjennomført prosessen. De som var imot, «sier nei til enhver forandring». Udjus nevnte ikke undersøkelser som viser at folk er mest fornøyd med tjenestene i mindre kommuner. Nei, «nå må myndighedane gribe inn», skrev Udjus. Dermed var malen lagt for Fædrelandsvennens dekning av den videre prosessen.

Det ble avholdt et såkalt «informasjonsmøte» i forkant av folkeavstemingen på biblioteket i Søgne 27/4-2016. Redaktør Udjus var ordstyrer i noe som av motstanderne ble karakterisert som et propagandashov for sammenslåing. I panelet satt ordførerne fra de involverte kommunene, som alle var positive til sammenslåing. Astrid Hilde brukte ord som «katastrofe» og «krise» om det ikke ble storkommune. Møtet ble ledet med myndig hånd av Udjus.

Det har vært en egen gruppe med folk fra Søgne som aktivt har arbeidet mot kommunesammenslåingen i hele perioden, både før og etter Nye Kristiansand. De har rett nok fått en del innlegg inn som leserbrev i Fædrelandsvennen, men ofte er de blitt publisert etter lang tid, etter at innleggene har mistet aktualitet. En del innlegg er blitt refusert.

Dermed slapp katta ut av sekken: Å få nedlagt kommunen ville løse problemene, skape ro og «fjerne stanken». Avisa har nådd sitt mål, som de arbeidet for i mange år, men prisen var brudd på balansert journalistikk. Det er fremdeles mange Søgne-folk som ikke kan tilgi Ljøstad denne artikkelen.

Søgne kommune førte i mange år en dårlig personalpolitikk, med mye uro, konflikter og varslinger. Fædrelandsvennen brukte bevisst uroen til å sverte Søgne, slik at folk lettere skulle akseptere sammenslåingen. Dette kommer klarest til uttrykk i sjefredaktør Eivind Ljøstads artikkel 8. april 2017 under overskriften: «Såpeoperaen i Søgne».

Der skriver han:

«Det er ikke sikkert man vil merke gjødsellukta fra jordene i Søgne denne våren. Til det er stanken fra rådhuset for sterk. Der skites det i eget reir i et tempo ingen har sett maken til.»

Ljøstad redegjorde for de alvorlige konfliktene og konkluderte slik:

«En fattig trøst for innbyggerne i Søgne er at de til slutt vil bli reddet av regjeringen. Som kjent er det bestemt at Søgne skal slå seg sammen med Kristiansand og Songdalen. Slik det ser ut nå er det først når noen fester en hengelås på rådhuset i Søgne at det vil bli ro i bygda. Først da vil man igjen uforstyrret kunne nyte godlukta fra potetåkrene.»

Dermed slapp katta ut av sekken: Å få nedlagt kommunen ville løse problemene, skape ro og «fjerne stanken». Avisa har nådd sitt mål, som de arbeidet for i mange år, men prisen var brudd på balansert journalistikk. Det er fremdeles mange Søgne-folk som ikke kan tilgi Ljøstad denne artikkelen.

Ljøstad skrev at Søgne hadde fått 20 varslingssaker på fire år. Men bare i 2018 ble det registrert 63 varslinger i Kristiansand kommune. Åtte av de registrerte varslene dreide seg om seksuell trakassering og ti om mobbing eller annen trakassering. Avisen skrev om dette, men ikke som en lang føljetong om «stanken fra Kristiansand».

Det har ikke blitt ro i Søgne. «Stanken fra rådhuset» er rett nok borte – ingen veit helt hvor den har tatt veien – men den er ikke blitt erstattet av «godlukta fra potetåkrene», slik Ljøstad spådde. Til det er frustrasjonen i kjølvannet av den omstridte sammenslåingen for sterk.

Først publisert på Argument Agder.

Se Fædrelandsvennens tilsvar til denne artikkelen her.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no