«Framtida er ikke som den pleide å være». Koronatiltakene har senket verdensøkonomien med 6 billioner dollar.

0
Fra omslaget til rapporten fra UNCTAD

Den siste rapporten fra United Nations Conference on Trade and Development (UNCTAD) bør leses. Den er stappfull av data og statistikk om trender og utviklin i global produksjon, handel og investeringer. Men den inneholder også noen alvorlige kalddusjer av noen oppsummeringer som det er vel verdt å merke seg, som for eksempel:

«Den samlede sysselsettingspåvirkningen i år fra kombinasjonen av lockdown, midlertidig avlastning og tilbakevending til arbeid er vanskelig å måle. Likevel anslår ILO at mer enn 500 millioner jobber over hele verden har blitt satt i fare av krisa, hovedsakelig i utviklingslandene, og mens mange jobber vil komme tilbake etter endt nedleggelse av arbeidsplassen, vil noen gå tapt permanent; minst 100 millioner jobber vil ha forsvunnet fullstendig innen utgangen av året. Videre vil mellom 90 millioner og 120 millioner mennesker bli presset inn i ekstrem fattigdom i utviklingslandene, med sult og underernæring som følger, mens inntektsgap vil utvides overalt. Denne utviklingen peker mot en massiv økning i sykdom og død.» (Vår uth. red.)

Og videre:

«I kjølvannet av disse sjokkene vil verdensøkonomien trekke seg sammen anslagsvis 4,3 prosent i år, og senke den globale produksjonen ved årsskiftet med over $ 6 billioner (i nåværende amerikanske dollar) i forhold til hva økonomene hadde forventet å være før Covid-19 patogenet begynte å spre seg. Kort sagt, verden sliter med ekvivalenten til en fullstendig utslettelse av den brasilianske, indiske og meksikanske økonomien. Og etter hvert som innenlands aktivitet trekker seg sammen, går også den internasjonale økonomien; handel vil krympe med rundt en femtedel i år, direkte utenlandske investeringer vil synke opptil 40 prosent og pengeoverføringer vil falle med over 100 milliarder dollar.«

6 billioner dollar er 6.000 milliarder dollar eller 56.000 milliarder kroner.


Denne prognosen fra UNCTAD forutsetter en vekst i 2021 på over 4 prosent. Det kan være vel optimistisk, men sjøl om det skulle skje, vil altså verdensøkonomien ha tapt 6000 milliarder dollar, verdier som er tapt for alltid.
Kilde: CPB World Trade Monitor, July 2020.

Her ser man hvordan fallet i verdenshandelen har vært brattere og større enn selv under finanskrisa.

Lockdown-politikken har ført til ei krise som ikke har noe annet sidestykke enn den store depresjonen på 1930-tallet. UNCTAD mener at det er en stor fare for at utviklingslanda vil bli dratt ned i enda et «tapt tiår» og at alle muligheter for å oppnå de såkalte bærekraftsmålene for 2030 er blåst.

Den store lowndown 2020 har ødelagt produktivkrefter i en skala som eller bare en stor krig kan gjøre.

Dette har også fungert som en svært effektiv klassekamp fra finanskapitalens side. Arbeiderklassens andel av USAs økonomi er nå nede på nivå med hva den var på 1950-tallet. Fortsetter denne trenden, skriver Michael Roberts, vil arbeiderklassens andel være på randen av avgrunnen slik som på 1930-tallet.

Vi vil tilføye at det jo da er ironisk at partier som sier de representerer arbeiderklassen stort sett støtter en lockdownpolitikk som raserer arbeiderklassens livsgrunnlag.

Roberts argumenterer med at det er kapitalens profittkrise som er den underliggende faktoren. Han viser hvordan profittraten har falt, riktignok ujamnt, men helt tydelig:

Med denne tendensen ville profittraten i G7-landa falle til null før 2050. Roberts skriver:

Likevel, hva dette fallet i kapitalens lønnsomhet forteller deg, er at kapitalismens evne til å utvikle produktivkreftene og ta milliarder ut av fattigdom og mot en verden av overflod og harmoni med naturen er håpløst umulig. Kapitalismen som et system er allerede forbi salgsdatoen.

Vår kommentar: Det finansoligarkene kan håpe på er at lockdownpolitikken raserer så mange produktivkrefter, og driver lønninger og sosiale utgifter så langt ned som en krig ville gjøre at de kan starte på ny frisk med en høyere profittrate. Det er i deres interesse at denne politikken fortsetter så lenge at ødeleggelsene blir tilstrekkelige for å oppnå dette.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelEr dere fornøyd nå, CIA?
Neste artikkel– Thorbjørn Jagland tok imot Jeffrey Epstein og Bill Gates i sin Strasbourg-residens
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).