USA trekker flere tusen soldater ut av Irak og Afghanistan

0
Spesialsoldater fra USA i Irak. Shutterstock

USA skal i løpet av september 2020 trekke 2.200 soldater ut av Irak, sier marinegeneral Frank McKenzie, som er toppkommandant for USAs styrker i Midtøsten. McKenzie sa seinere at USA vil redusere antall soldater i Afghanistan fra 8.600 til 4.500 innen utgangen av november.

Soldatene fra USA (og Norge) oppholder seg ulovlig i Irak i og med at Iraks parlament og regjering allered i januar 2020 fattet vedtak om at alle utenlandske soldater har å trekke seg ut av landet.

Det var 5. januar 2020 det irakiske parlamentet vedtok at USAs militære og alle andre lands styrker skulle trekkes ut av landet.

På Forsvarets nettsider heter det:

«Irak har bedt verdenssamfunnet om hjelp til å bekjempe terroristgruppen. Norge har sammen med 60 andre land sagt seg villig til å forhindre at ISIL vokser seg større.

Norske soldater bidrar med å gi råd til og trene opp soldater i Irak slik at disse blir bedre rustet til å bekjempe terroristene.»

Norge hadde altså rett til å ha soldater i Irak. Fra og med 5. januar 2020 har vi det ikke lenger. Nå er de 70 soldatene der ulovlig.

Om lag tre fjerdedeler av USAs velgere ønsker at landet skal trekke troppene sine tilbake fra Irak og Afghanistan. Det går fram av ei meningsmåling som YouGov har gjennomført for Charles Koch Institute. Dette skriver The Hill. Det betyr at tilbaketrekkinga nå antakelig vil bli godt tatt i mot og at Donald Trump vil bruke det i valgkampen.

USAs baser i Irak har blitt angrepet med raketter en rekke ganger i løpet av 2020. 6. september ble Bagdad internasjonale flyplass angrepet. Også hovedkvarteret til det britiske sikkerhetsselskapet G4S ble angrepet nylig.

Etter drapene på general Qassim Soleimani, Abu Mahdi al-Muhandis og andre irakiske og iranske militære ledere har ikke bare Iran, men også motstandsgrupper i Irak sverget hevn. Et slikt hevnangrep ble gjennomført 3. september da en av USA-koalisjonens konvoier ble angrepet.

En undersøkelse som ble publisert i MarketWatch 4. februar 2020 sier at de totale økonomiske kostnadene for Irak-krigen beløper seg til 2.000 milliarder dollar – og fortsetter å øke. I tillegg kommer kostnadene som er påført Irak samt de enorme tapene i menneskeliv.

Enorme kostnader

En rapport fra Watson Institute for International and Public Affairs ved Brown University som ble publisert 13. november 2019 sier at den såkalte «krigen mot terror», som ble lansert etter 11. september 2001, har kostet mellom 770.000 og 801.000 mennesker livet og 6.400 milliarder dollar.

Pengebeløpet begrenser seg til USAs kostnader, og der utgjør utgiftene til framtidige helsekostnader knyttet til veteraner og krigsinvalider minst 1000 milliarder dollar.

Hvis man også skulle ta med direkte, indirekte og framtidige kostnader som disse krigene har påført de landene og de menneskene den har rammet, er det ikke noen dristig antakelse å si at beløpet godt kan dobles.

Costs of War Project oppsummerer noen av sine funn slik:

  • 480.000 mennesker har dødd som direkte ofre for krigene.
  • Sannsynligvis har mange ganger flere dødd på grunn av konsekvensene av krigene: underernæring, sult, ødelagt infrastruktur og ødelagt og forgiftet miljø.
  • 244.000 sivile er blitt drept i tillegg.
  • Over 6.950 soldater fra USA har dødd i disse krigene.
  • Minst 7.800 av USAs militære kontraktører er blitt drept.
  • 21 millioner afghanere, irakere, pakistanere og syrere lever som flyktninger på grunn av disse krigene.
  • USA driver kontraterroroperasjoner i 80 land, noe som utvider denne krigen til nesten hele kloden.
  • «Krigen mot terror» har ført til innskrenkning av sivile rettigheter og menneskerettigheter i USA og i utlandet.
  • De menneskelige og økonomiske kostnadene av disse krigene i USA vil fortsette i flere tiår på grunn av de sårede veteranene.

Forrige artikkelSvineinfluensaen i 1976: Epidemien som aldri fant sted
Neste artikkelSvindel og bedrag
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).