oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Det foregår en systematisk og aggressiv svertekampanje mot Russland. Denne kampanjen er så altomfattende at vi nærmest ikke legger merke til den. Vi forgiftes uten å være klar over det.
Her er tre rimelig opplagte eksempler:
Det første er historien om norsk-indieren som nylig ble arrestert for spionasje til fordel for Russland. Hvorvidt mannen faktisk har spionert for Russland har jeg ingen anelse om. Det kan godt være tilfelle. Norge er et Nato-land og har sikkert kunnskap og vitenskapelige data som interesserer andre stater, for eksempel når det gjelder maritim teknologi. At Russland bedriver spionasje i Norge må vi regne med. Men hva er problemet? Alle land spionerer på hverandre. Norge bedriver selv spionasje. Spionasje til fordel for USA og andre vestlige land foregår utvilsomt i Norge.
Problemet er at denne historien som – gitt at alle stater spionerer på hverandre og mener at spionasje er noe de er avhengig av – burde ha vært løst uten noen form for dramatikk brukes til å piske opp anti-russiske stemninger. PST har gitt bilder av pågripelsen av norsk-inderen til massemedia. Noen har også gitt opplysninger til massemedia som gjorde at disse kunne dekke hjemreisen til den russiske diplomaten som ble utvist i etterkant av pågripelsen av norsk-inderen. Vi har altså en sikkerhetstjeneste som lekker informasjon til massemedia, og som aktivt bidrar til å skape negative holdninger til et naboland. Det er et demokratisk problem som kritiske massemedier burde ha interessert seg for.
Den andre historien, som har utviklet seg til den rene føljetongen, er den angivelige forgiftningen av den russiske opposisjonelle bloggeren Aleksej Navalnyj. Massemedia unnlater her å stille det som burde være selvinnlysende journalistiske spørsmål: Er det virkelig sannsynlig at Putin og russiske myndigheter står bak den påståtte forgiftningen? Ville ikke avsløringen av noe slikt være langt mer skadelig for russiske myndigheter enn Navalnyjs opposisjonelle aktiviteter? Hvorfor foreta et attentat mot Navalnyj i en situasjon der flere vestlige land bedriver en anti-russisk kampanje og prøver å presse frem anti-russiske sanksjoner i tilknytning til krisen i Hviterussland? Og hvorfor bruke en gift som kan knyttes til russisk etterretning ved et eventuelt drapsforsøk? Finnes det ikke mer diskrete måter å ta livet av et menneske på?
Hvorfor fortier norske massemedier at Aleksej Navalnyj er en ekstremist som kaller kaukasiere kakerlakker og oppfordrer folk til å skyte dem?
Hvorfor opplyser ikke våre massemedier om at Navalnyj er en ekstrem nasjonalist med holdninger som kunne ha utløst en ny tsjetsjeniakrig? Massemedia skriver at Navalnyj utgjør en trussel mot Putin, at han kunne ha blitt president dersom det var frie valg i Russland etc. Hvorfor opplyser massemedia da ikke om at Navalnyj har publisert en video – som fremdeles er tilgjengelig på Youtube – der han sammenlikner kaukasiere med kakerlakker og oppfordrer russere til å skyte dem?
Jeg har ved flere anledninger – senest Dagbladet for ca en uke siden – kontaktet norske avisredaksjoner og oppfordret dem til å skrive om denne videoen. Men de nekter å gjøre det.
Og hva med historien om at russiske soldater har øvd på å invadere Sverige? Alle lands militærmakt øver på mulige kriser og hendelsesforløp på sitt territorium og i egne nærområder. Noen også på mulige hendelser på den andre siden av kloden. Selv har jeg da jeg arbeidet i Riksarkivet, sett en norsk generalstabsplan fra 1913 om besettelse av Göteborg. At russiske militære øver på et angrep på et vestorientert land som Sverige – eller Nato-landet Norge – tar jeg som en selvfølge. Akkurat som jeg tar det som en selvfølge at det foreligger vestlige planer for et angrep på Russland. Men det betyr ikke at Russland virkelig har til hensikt å angripe Sverige, som ville være absurd og farlig. Eller at Norge i årene etter unionsoppløsningen i 1905 hadde til hensikt å erobre deler av Sverige. Et vestlig angrep på Russland, derimot, kan – gitt Vestens militære overlegenhet og tradisjon med å angripe andre land – dessverre ikke utelukkes.
Eller hva med historien om det amerikanske bombeflyet som fløy inn i Svartehavet? Denne historien kunne ha vært presentert på samme måte som den angivelige russiske øvelsen på å angripe Sverige, altså som ”Amerikansk krigsfly øvde på å slippe atombombe over Sør-Russland”. Det er faktisk en rimelig tolkning av opptredenen til det amerikanske krigsflyet, som godt kan ha vært utstyrt med atombomber. Skal man sammenlikne den russiske militærøvelsen i Østersjøen og det amerikanske krigsflyet over Svartehavet, er det faktisk amerikanerne som er de mest aggressive siden de bedriver militære øvelser i en annen stormakts ”bakgård”, mens russerne øver i egne nærområder. Men her velger massemedia, i dette tilfelle VG, å fokusere på at det russiske jagerflyet som ble sendt ut for å avskjære det amerikanske bombeflyet, skal ha opptrådt truende og farlig. Hadde det vært et russisk bombefly som ble sendt inn i Østersjøen for så å bli avskåret av et nærgående jagerfly, hadde overskriften trolig vært ”Russisk bombefly øvde på å angripe Sverige. Ble avskåret av modig jagerflypilot”.
Det som går igjen i disse sakene, er fraværet av opplagte journalistiske spørsmål, manglende erkjennelse av at etterretning og militær øvelsesvirksomhet er legitimt og noe alle land bedriver, og en dum moralisme og hårsårhet som trolig skyldes en kombinasjon av vår protestantiske arv og det forhold at Norge er et lite land.
Summen av den systematiske sverte- og hetskampanjen mot Russland – og andre land vestlige myndigheter ikke liker, for eksempel Kina eller Iran – er at vi mentalt forgiftes, og at vi slutter opp om den aggresjonen vestlige land utøver mot resten av verden. For den virkelige aggresjonen, den som foregår i den virkelige verden – det være seg angrepskriger, økonomiske sanksjoner eller forsøk på å utløse uro og opptøyer i andre land – er det Vesten som står for.
Derfor er nødvendig å påtale i det minste noen av eksemplene på hvordan sverte- og hetskampanjen foregår.
Les om hvordan norske massemedier nekter å fortelle sannheten om ekstremisten og rasisten Aleksej Navalnyj her.
Les om hvordan Dagbladet desinformerer om fascismen i Ukraina, og nekter å korrigere beviselig feilaktige påstander, her.
Les om hvordan massemedia hevder at norske sportsjournalister kan være et mål for russisk etterretning her.
Denne artikkelen av Bjørn Nistad ble først publisert på Kaleidoskop.
