SV og bruken av det norske kraftoverskuddet

1
Oljerigg i storm. Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Problemstillingene i oppslaget her på lørdag, er kommentert i Klassekampen 28. september 2020, bl.a. med intervjuer av et par SV-politikere, se vedlegget. Flere signaler fra lokale SVere kan tyde på at det blir kamp på SVs landsmøte om holdningen til vindkraft, og det er bra, men innslaget i KK viser at SV er på ville veier også når det gjelder elektrifiseringen av sokkelen og kanskje når det gjelder spørsmålet om hvor i landet man skal legge de energikrevende nye arbeidsplassene.

Det er ufattelig at oppegående politikere på ramme alvor kan gå rundt å innbille seg at elektrifisering av sokkelen har noe med klimapolitikk å gjøre. Den gassen som spares når bruken av gass til turbinene på sokkelen skiftes ut med elektrisitet, vil bli eksportert til EU sammen med annen gass. Om CO2-utslippene kommer i Nordsjøen eller i Tyskland, er selvfølgelig uten betydning for det klimaet SV er så opptatt av. Og det er også uten betydning for klimaet om Equinor/Statoil slipper å betale CO2-avgifter dersom den gassen som nå brukes på sokkelen i stedet blir eksportert. Dette blir så primitivt at det ikke engang kan kalles kreativ regnskapsførsel.

Men spørsmålet om hvor nye energikrevende arbeidsplasser skal plasseres, er minst like viktig – ikke bare fordi det koster mye energi årlig (10-15 TWh) å sende krafta rundt omkring i Norge (og til EU), men også fordi dette dreier seg om utbyggingen av Norge. Politikerne syter minst annenhver dag om arbeidsplasser som mangler både her og der, samtidig som de vedtar å sentralisere virksomhet som burde vært desentralisert. Jeg har f.eks. i mange år irritert meg over at utdanning og forskning knyttet til fiskehelse i hovedsak er lagt til Viken fylke (Ås) der det nesten ikke finnes fisk, og ikke til Bergen og Tromsø. Stort bedre er det ikke at sentraladministrasjonen for den aktuelle omleggingen av kraftbransjen for få år siden ble lagt til Nydalen i Oslo der kraftnæringen påviselig mangler helt.

Nå er SVs syn på etableringen av nye arbeidsplasser åpenbart litt bedre enn tidligere – bl.a. krever Haltbrekken og Fylkesnes i oppslaget i KK «en nasjonal plan» som kan forhindre at det blir tilfeldigheter og «førstemann til mølla» som stikker av med kraftoverskuddet.

Problemet i Bergensområdet er at de fleste partier bommer – venstresida (bl.a. SV) fordi partiet misforstår klimaspørsmålet, og regjeringspartiene fordi de lar kaoset styre. Regjeringen planlegger en «klimamelding» i løpet av 2020 – den burde ta opp disse spørsmålene, hvis det ikke er for seint.


Hold deg oppdatert om viktige energispørsmål gjennom steigan.no.

Kilkk på bildet og les mer.

Vipps 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er selvsagt riktig at gass som ikke brukes på sokkelen i gassturbiner for å lage strøm i stedet eksporteres til EU til andre formål, det være seg i kraftproduksjon, til oppvarming eller industrielle prosesser.
    Jeg er helt enig i at det å erstatte gassturbinene med landbasert kraft ikke har noe med klimatiltak å gjøre, men ha i mente at det finnes 3 hovedtyper av gasskraftverk:

    1. Rene gassturbiner som driver en generator og hvor de varme avgassene ikke utnyttes. Det er slike som brukes på plattformene fordi de tar lite plass og ikke er for tunge samt enklere vedlikehold.
    2. Kombikraftverk med gassturbiner OG dampturbiner som utnytter de varme avgassene fra gassturbinene til å øke effektiviteten.
    3. Ulike kombinasjoner med kraft- og varmeproduksjon (varmt vann) særlig i fjernvarmeverk, eller for å produsere både strøm og varme/damp i industrielle prosesser.

    Det er udiskutabelt at den gassen man sparer på plattformene og som sendes i land vil utnyttes bedre der. En moderne gassturbin utnytter bare ca. 30% av energien i gassen (effektivitetsgrad) mens kombikraftverk kan utnytte 50-60%. Brukt i fjernvarmeverk kan effektivitetsgraden i noen tilfeller komme enda høyere. MEN: All gassen vil likevel til syvende og sist brukes og slippe ut CO2 i begge tilfeller. Det er bare tidshorisonten som blir ulik, og den nytten man får ut av gassens energiinnhold.

    Spørsmålet er likevel hvor fornuftig elektrifisering av sokkelen vil være. Jeg har ikke noe fasitsvar på det. Jeg vil tro at for et nytt felt som Johan Sverdrup som skal produsere i 40-50 år framover kan det være fornuftig og ditto motsatt for eldre felt som ligger langt fra land. Spørsmålet er også om kablene som legges f.eks kan brukes i framtidige vindkraftverk til havs i et nettverk, gjerne med gamle plattformer som driftssentraler/bindeledd.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere