Québec har interneringssentra for «lite samarbeidsvillige personer»

0
Dr. Girard. Kilde: cpac.ca. Skjermdump fra video

Myndighetene i Québec i Canada sier at de har begynt å internere folk som «ikke er samarbeidsvillige» når det gjelder testing for koronavirus. Det var Dr. Jacques Girard, som er fungerende direktør for helsemyndighetene i byen som sa dette på en pressekonferanse 2. september 2020.

Dette går fram av en reportasje som blant annet er formidlet av TV-kanalen cpac.ca, Cable Public Affairs Channel. Pressekonferansen tok utgangspunkt i at myndighetene hadde stengt karaokebaren Kirouac. Dr. Girard sa at myndighetene har sporet opp folk som har brutt karantenen og besøkt dem hjemme.

«Vi har hatt folk i hjemmeisolat, og når vi har gått hjem til dem, har de ikke vært der. Da har vi oppsøkt dem og sagt at vi vil isolere dere der vi ønsker at dere skal være.»

Girard understreket at myndighetene ikke hevder at disse menneskene er sjuke, men at staten likevel har rett til å holde dem i tvunget isolat. Han sa at med de nye retningslinjene, kalt ordonnance i fransk og kanadisk lov, i forbindelse med covid-19 har myndighetene rett til å holde folk i slikt isolat mot deres vilje i 14 dager.

Under pressekonferansen ble Dr. Girard spurt om dette betydde at myndighetene har egne steder der de holdt folk i isolat og om det er en form for fengsel. Han svarte at det «ikke er nødvendig å presisere hvor det er.» Det er med andre ord hemmelig. Vi vet dermed ikke noe om hvordan disse interneringsstedene er eller hvor de befinner seg.

New Zealand har gått lenger. Landet har minst 32 interneringsentra, også kalt karantenehoteller, som bevoktes av militære styrker.

Québec har registrert en økning i antall koronatilfeller, men regionen har nesten ingen dødsfall knyttet til viruset og per 13. september 2020 var det bare 19 personer i intensivbehandling. Kilde: Québecs helsedepartement.

Det er grunn til å spørre seg om hvordan myndighetene i et angivelig demokratisk land kan tvangsinternere innbyggerne i forbindelse med en sjukdom som tydeligvis er mindre farlig enn svært mange andre sjukdommer i samfunnet. Og hvorfor er ikke mediene mer opptatt av å finne ut av hva som foregår?


Klikk på bildet og bli en støttespiller du også.
KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelTulsi Gabbard tar et kraftig oppgjør med Netflix
Neste artikkelHouthiene angriper mål i Riyadh. Saudi-styrkene lider nye nederlag i Jemen.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).