Nedstenginga i Norge meningsløs

0
Kampanjene mot koronaviruset har spilt på frykt. Det har en pris. Foto: Shutterstock

– total mangel på faglig og politisk ryggrad

Av Margrethe Salvesen Zivcic.

Dette er den verste krisa som har rammet menneskeheten siden andre verdenskrig, og svært mye av den skyldes politiske vedtak. For første gang i menneskehetens historie har et stort antall land møtt en epidemi gjennom å stenge ned økonomien. Det finnes ingen dokumentasjon på at dette har vært riktig eller nødvendig. Det er et gigantisk eksperiment.


Margrethe Salvesen Zivcic har jobbet som sykepleier ved lungeavdeling på sykehus og innen rus- og psykiatri. Hun er sykepleier hos Lade Behandlingssenter og har jobbet som informasjonskonsulent hos Ålesund Mottakssenter. De siste månedene, helt siden 12. mars, har hun brukt all sin tid på å gjøre research om koronaviruset. Hun ble intervjuet av VG i artikkelen Coronaopprøret.


I en rapport som ble publisert fra Imperial College 26. mars 2020 het det at dersom man ikke gjorde noen tiltak ville 40 millioner mennesker dø. Men hvis man gjennomførte politikken med stengning og sosial distansering ville man kunne redusere tallet til 10 millioner. Disse tallene har vist seg å være totalt ute av proporsjoner med det som virkelig har skjedd.

Nedstenginga har ført til en massearbeidsløshet globalt. ILO anslår at ytterligere 195 millioner mennesker kan bli arbeidsløse på grunn av nedstenginga. I USA har nedstenginga ført til den største økonomiske krisa noen gang. 40 millioner er arbeidsløse. I Norge har stengninga av økonomien ført til den største arbeidsløsheten siden den alvorlige krisa på 1930-tallet.  

Nedstenginga har ført til at behandlingen av andre alvorlige sykdommer ikke har skjedd eller blitt alvorlig hindret. Over 65 000 mennesker i Norge har allerede fått avlyst sine operasjoner på norske sykehus. Det er etterslep av kreftdiagnoser og Pasientene dør i ventetiden. Dette er en effekt av den voldsomme koronapasient-prioriteringen det siste halve året. Den vil ramme og føre til alt for tidlig død av andre pasienter med alvorlige lidelser.

Dette er fullstendig underkommunisert i våre medier fordi det ikke passer inn i skremselsfortellingen vi har servert befolkningen vår i et halvt år. Permitteringer, bortfall av inntekt, konkurser og økonomisk ruin for mange, fører også med seg tragiske følgefeil som økte selvmordsrater, vold i hjemmet og da særlig mot kvinner og barn.

121 millioner mennesker kan bli presset til randen av sult i år som et resultat av de sosiale og økonomiske konsekvensene av pandemien.

Så mange som 12000 flere mennesker står i fare for å dø hver dag før året er omme, sier Oxfarm i en analyse. Lockdown og stengte skoler har en uforholdsmessig negativ virkning på den mentale helsa til unge mennesker. Barn i mange land går glipp av sårt tiltrengte skolemåltider som følge av lockdown ifølge Verdens matvareprogram. For mange barn er dette kanskje det eneste daglige måltidet. Totalt er 365 millioner barn rammet. I 48 land der FN har skolematprogrammer er skoler helt eller delvis stengt for å begrense spredningen av coronaviruset. For fattige barn og familier er dette katastrofalt.

Av de 365 millioner barna som ikke får skolemåltider som følge av nedstengte skoler, får elleve millioner av skolebarna mat gjennom FN-organisasjonen Verdens matvareprogram.

Tallene gir et innblikk i de forferdelige konsekvensene viruset har for millioner av skolebarn og deres familier, skriver WFP i en pressemelding. Siden det ble erklært pandemi har den samlede formuen til de 12 rikeste milliardærene økt med nesten 40 prosent. Mens små- og mellomstore bedrifter forsvinner, øker formuene til de aller rikeste.

Vi får høre fra Erna Solberg og Bent Høie at «vi må vente med ytterligere lettelser» av koronareglene. Vi får meldinger om «lokale utbrudd» og regjeringa vil fortsatt «vente med å åpne for mer enn 200 personer på arrangementer, og å åpne for breddeidretten for voksne.» Regjeringa vil også fortsette med å anbefale bruk av «munnbind på buss, trikk og bane i Oslo og til og fra Oslo når det ikke er mulig å holde én meters avstand.

Dette høres jo utvilsomt dramatisk ut. Men hva sier tallene? Hva er faktagrunnlaget for denne politikken?  20. september var det 16 innlagte på sjukehus, 0 på intensiv og 0 på respirator. På det meste var det 340 innlagte på sjukehus, mens det i influensasesongen 2017–18 var 470 på det meste ifølge FHI. Ifølge Worldometer er det dødd 9 mennesker av «koronarelaterte årsaker» i Norge fra 1. august til 3. september.

Det er 267 som er døde i Norge av coronaviruset. Fortsatt er gjennomsnittsalderen på de døde ca. 82 år, som er nær gjennomsnittlig dødsalder i Norge. For folk under 80 har denne epidemien knapt vært dødelig.

Ifølge dødsårsak registeret som vedlikeholdes av FHI dør det omtrent 2900 mennesker av ulike sjukdommer i august hvert år. De døde av «koronarelaterte sykdommer» i august 2020 utgjør altså ca. 3 promille av alle som har dødd av sjukdom i august i år.

Da gjenstår spørsmålet: Er dette virkelig å betrakte som en bølge? Er dette virkelig god nok grunn til å opprettholde et unntaksregime, der grunnlovfestede rettigheter settes til side og man kveler norsk økonomi, kultur og samfunnsliv?

Og hvis 16 innlagte på sjukehus og 9 døde i løpet av en måned er tilstrekkelig til å opprettholde dette unntaksregimet, vil vi da noen gang komme tilbake til normalen?

Det vi ser nå med regjeringens fryktpropaganda og anbefalingen av munnbind, er at en systematisk og massiv kampanje, uten at kritiske stemmer slippes til, gjennom de store medier og fra offentlige myndigheters side, på nytt skaper frykt og underkastelse i store deler av befolkningen.

Sykehusene rigget seg til for ei krise som aldri kom, men som førte til at sykepleiere måtte jobbe 12 timers arbeidsdager fordi tusenvis friske sykehusansatte var blitt satt i karantene fordi de hadde vært i utlandet, eller vært i kontakt med noen som hadde vært i utlandet. Ikke fordi de var syke. Sykehusene ble stående øde fullstendig uten aktivitet.

Hvor mange andre trengende pasienter har omkommet uten å kunne få tilgang til livsreddende helsetjenester under denne tiden? Ingen vet. Og vi får trolig heller aldri vite det.

Storbritannia har fulgt politikken med å stenge landet, såkalt «lockdown». Nå sier analyser som er gjort for myndighetene at denne stengninga i seg sjøl kan ha ført til 16.000 døde. Det er det statistiske byrået Office for National Statistics (ONS) som har gjort denne analysen, og de er kommet til at at av de 38.500 som er registrert som døde av covid-19 i Storbritannia kan så mange som 41 prosent ha dødd på grunn av manglende medisinsk behandling heller enn av viruset. Dette skriver Sky News.

En grunn til at folk har dødd er at de har hatt vansker med å få medisinsk hjelp på grunn av Covidkrisa eller de har vært redde for å oppsøke sjukehus.

I Norge blir det mer og mer et påtrengende spørsmål hvorfor en stenger ned landet, kaster folk i arbeidsledighet og ødelegger livene til mange for en sykdom som ikke er mer dødelig enn influensa. En sykdom som ikke tar livet av noen under 50 år og som er farlig bare for gamle folk med alvorlig tilleggslidelser. Mens en utsetter diagnostisering og behandling av alvorlige og livstruende sykdommer for langt yngre mennesker. I virkeligheten er den en stor helsepolitisk skandale det som nå foregår.

Dødstall og smittetall i forbindelse med koronaviruset er de mest politiserte noensinne. Politisk er dette hensiktsmessig for å begrunne lockdown. Men sannheten er at svært mange eksperter både i Norge og Sverige forteller at Covid-19 ikke er mer farlig enn ordinær sesonginfluensa.

Anders Tegnell uttalte i et intervju med UNHERD July 24, 2020; Hans tro er at i det endelige regnestykket vil infeksjonsdødeligheten være lik influensa: et sted mellom 0,1% og 0,5% av mennesker som blir smittet. Og det er ikke radikalt forskjellig fra det vi ser med den årlige influensa. Det samme har 8 norske forskere kommet frem til i en norsk studie som ble publisert i april som konkluderte med at flere ville dø av influensa. Nedstenginga i Norge har vært drevet av frykt og mangel på faglig og politisk ryggrad hos våre helsemyndigheter.

Regjeringen har tatt uhyggelig lett på konsekvensene av lockdown-politikken.

Regjeringa og helsemyndighetene har langt på vei ødelagt store deler næringslivet, rasert idretten og kulturlivet i Norge, og de har slett ikke vurdert tiltakene sine opp mot andre hensyn. Arbeidsledighet vil føre til økning i selvmord, rusmisbruk, vold i hjemmet.

Vold i hjemmet er også dødelig, mer nå med overgripere som er frustrerte og hjemme langt mer enn normalt. Mange norske barn vil bli hardt skadet og traumatisert for livet. Dette er de mest sårbare medlemmene av vår befolkning og mange familier nå lider av disse forferdelige problemene.

At lockdown kan skade folks mentale helse, sier Solberg og Høie veldig lite om. At isolasjon og forbud mot sosiale utfoldelse kan oppleves som helt forferdelig av barn og unge mennesker. Solberg og Høie stengte skolene i strid med rådene fra Folkehelseinstituttet. Alt tyder på at dette var et panikktiltak det ikke var dekning for.

I fattige land har lockdownpolitikken allerede ført til en voldsom økning av tallet på malaria- og tuberkuloseofre. En analyse som er publisert av organisasjonen for å bekjempe tuberkulose, stoptb.org, anslår at tre måneders lockdown fulgt av ti måneders gradvis nornmalisering kan føre til 6,3 millioner flere TB-smittede og 1,4 millioner flere dødsfall. Analysen er gjort i samarbeid med Imperial College, Avenir Health, Johns Hopkins University og USAID. Det rapporteres om at 80 prosent av programmene mot malaria, TB og HIV globalt har møtt hindringer på grunn av lockdown.

Forskere ved Statens Serum Institut i Danmark og forskergruppen PandemiX fra Roskilde Universitet har publisert en rapport som viser at dødeligheten av viruset har vært betydelig overvurdert, fordi man ikke har vært klar over hvor mange mennesker som har hatt viruset uten å ha vært i kontakt med helsevesenet. Det har vært langt flere smittede enn man har vært klar over. Både dødeligheten og risikoen for alvorlig sjukdom ved covid-19 er markant lavere enn antatt.

Antallet som er smittet er alltid høyere enn det som registreres. Dette er fordi vi ikke har testet hele befolkningen. Enhver med litt kunnskaper forstår dette. Spørsmålet er hvorfor dette ikke fortelles befolkningen: «Mange av dere er smittet men vet dette ikke sjøl.» Det er god nyhet som forteller at sykdommen er ufarlig for unge og friske mennesker. Dette burde Bent Høie sagt på pressekonferansene. Men dette brukes nå til skremsel og nye nedstengninger.

Saken er at en slik nyhet vil reise spørsmålet om hensikten med nedstengningen. Har vi måtte gå gjennom dette for ingenting? Hva er hensikten hvis det ikke er en farlig pandemi vi står overfor?  Det vi i stedet får et inntrykk av fra Erna Solberg og Bent Høie er at situasjonen er svært alvorlig og at det er nødvendig å stenge ned landet igjen.

Konsekvensene av å stenge ned landet sender nordmenn ned i avgrunnen, både økonomisk og helsemessig. Og de helsemessige konsekvensene av nedstengingen av Norge er store. Den gjentatte spredningen av fryktens budskap, fratar nå barn og ungdom troen på framtiden. Det er kriminelt, og det er kunnskapsløst. Noen må stilles til ansvar for politikken som har så store implikasjoner for vår folkehelse, og vår samfunnsutvikling.

Regjeringa fortsetter å snakke som om vi er midt oppe i en katastrofe og at dette gjør det nødvendig å fortsette å suspendere grunnlovsbestemte rettigheter. Regjeringa foreslo opprinnelig at den skulle få nærmest diktatoriske fullmakter i ett år. Kritikere kalte lovforslaget «demokratisk galskap». Dette drastiske forslaget ble stanset, men fortsatt har regjeringa fullmakter til å styre landet ved dekret og mange av innskrenkningene i de demokratiske rettighetene er opprettholdt.

Det kan virke som om vår regjering forsøker å dekke over de enorme skadene og ødeleggelsene de har påført det norske samfunnet.  Der finnes ikke et fnugg av bevis noe sted som kan rettferdiggjøre denne enorme forbrytelsen mot befolkningen i Norge og menneskeheten. I en sannhetsbevisst verden skulle disse forbrytelsene ha resultert i at de ansvarlige aktører burde stå anklaget i Den internasjonale straffedomstolen. Men forbrytelsene ignoreres. I stedet brukes løgnene nå av helsemyndigheter, politikere og medier til å skremme folk og legge nye begrensninger på livene våre.

Vi er utsatt for en massiv og ensidig propaganda der kritiske stemmer blir kvalt og også rennomerte vitenskapsfolk blir blokkert, sensurert og sagt opp fordi de ikke godtar den ensidige propagandaen. Løgner fungerer i dag slik at når de imøtegås av fakta svares det med nye løgner helt til de sitter. Dette fungerer helt utmerket til tross av at vi har en høyt utdannet befolkning som i prinsippet skulle være vaksinert mot denne typen meningsløs propaganda.

I tillegg har Regjeringa satt ned en Koronakommisjon som i Tidsskriftet Den norske legeforening har blitt kritisert for å være inhabil og inkompetent. De fleste medlemmene er politikere eller administratorer. Blant de tre legene er bare én aktiv kliniker. Sykepleierne er ikke engang representert. Lederens habilitet er tvilsom, og mandatet er både uklart og begrenset. I lovforslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet, kommer det frem at regjeringen ønsket at Koronakommisjonens taushetsplikt skal gjelde i hele 100 år. Og med 100 års hemmelighold vil garantert ingen av de ansvarlige kunne stilles til ansvar.

Den samme prosentandel av befolkningen vil bli smittet av COVID-19, nedstenging eller ingen nedstenging. Folk som tror på flokk immunitet tror på vitenskap. Flokkimmunitet utviklet av de unge og sunne er det som sparer maksimalt antall liv for de mest utsatte.

Sverige og Statsepidemiolog Anders Tegnell ble nylig hyllet for sin strategi av professor og WHO ekspert David Nabarro, mens vi i Norge for tiden i ferd med å fostre mesteparten av byrden av den fatale nedstenginga på arbeiderklassen og fattige. Meldingen om at 10 millioner av New Dehlis befolkning kan være smittet uten å vite det er en kjempegod nyhet som ingen store medier eller regjeringen vil offentliggjøre. For da vil regjeringa stå tilbake med rumpen bar.

Nå forbyes i stedet friske mennesker i Norge å jobbe, gå på skole og i barnehagen. Ingen skal få lov til å omgås sosialt i 10 dager hvis det er påvist smitte. Det vi nå ser er en tendens til en økning av selvmordsforsøk, bl.a som følge av nedstengnings-tiltakene med sosial isolering. For de som er opptatt hva sosial isolering betyr sier dette seg selv. Mennesker er sosial vesener, det er menneskenes natur å være sammen med andre. Det er vår natur å ta på andre, klemme, holde, gi fysisk kontakt og å gjøre ting sammen. Isolerer vi mennesker utsetter vi dem i virkeligheten for en form for tortur.

Én av fire unge voksne i USA mellom 18 og 24 år sier de har vurdert sjølmord den siste måneden på grunn av pandemien, ifølge nye data fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC), som tegner et dystert bilde av landets mentale helse under krisa.

Dataene synliggjør også en bølge av angst og rus, med mer enn 40 prosent av de spurte som sier at de opplevde en dårlig mental eller atferdsmessig helsetilstand knyttet til Covid-19-nødsituasjonen. Undersøkelsen ble offentliggjort 14. august 2020.

På nytt utspinner det seg en ny frykt, skuffelse og sterke følelser i Norge. Det er snakk om røde soner og nye harde tiltak. På sosiale medier blir skytset rettet mot studenter og nordmenn som har feriert i Sør-Europa. Vår tids quislinger. Dere kommer med pesten! Dere svikter dugnaden!

Flere tusen leger og sykepleiere protesterer nå mot tiltakene i hele Europa og etterlyser nyansert informasjon som et motsvar til myndighetenes ensidige og skadelige skremselspropaganda. Flere sier at Pandemien belager seg på organisert kriminalitet og bryter med menneskerettighetene. Det er mye som taler for at befolkningen og myndighetene er på en kollisjonskurs vi neppe forstår rekkeviddene av. Alvorligheten forsterkes ytterligere av den enorme økonomiske katastrofen politikerne har besørget med sine lockdown tiltak.

At stadig flere begynner å stille spørsmålstegn ved det de har vært utsatt for er derfor helt naturlig. At de begynner å samle seg til protest i de største sentrene i Europa (Berlin) er ikke overraskende. Å prøve å legge lokk på dette er som å legge lokk på en trykkoker og vil ikke holde særlig lenge. Stadig flere vil stille de samme spørsmålene også i Norge, når det går opp for folk hvor ufarlig viruset har vært og når de merker hvordan nedstengningen har rammet folk direkte. Vi går en blodig vinter i møte.


Forrige artikkel– Skal vi alle køyra elektrisk må batteriproduksjonen i verda auka 500 gonger
Neste artikkelUt av Roosevelts skugge