Lancetgate – eller korporasjonenes svindel med forskning

28. september 2020

big pharma2 — Illustrasjon: Shutterstock

Holdbarheten og troverdigheten til internasjonal forskning er i fare, og det skyldes først og fremst de multinasjonale korporasjonenes enorme makt. De vitenskaplige tidsskriftene og systemet med fagfellevurderte avhandlinger er ment å sikre kvaliteten og etterretteligheten til moderne forskning. Men alt tyder på at dette systemet langt på vei er undergravd. Ikke minst gjelder dette medisinsk forskning.

Redaktørene for to av de mest prestisjetunge tidsskriftene innen medisinsk forskning The Lancet og The New England Journal of Medicine (NEJM) har gitt oss et innsyn i hvor alvorlig situasjonen er.

Marcia Angell, som var rdaktør for NEJM skrev i 2009 i boka Drug Companies & Doctors: A Story of Corruption:

“Det er rett og slett ikke lenger mulig å tro mye av den kliniske forskningen som publiseres, eller å stole på skjønn fra pålitelige leger eller autoritative medisinske retningslinjer. Jeg gleder meg ikke over denne konklusjonen, som jeg kom sakte og motvillig i løpet av mine to tiår som redaktør av The New England Journal of Medicine. ”

Ikke mindre dramatisk er det Richard Horton, redaktøren for The Lancet skriver i artikkelen Hva er medisinens 5 sigma?

«Mye av det som publiseres er feil.» Jeg har ikke lov til å si hvem som kom med denne kommentaren fordi vi ble bedt om å følge reglene i Chatham House. Vi ble også bedt om å ikke ta bilder av lysbildene. De som jobbet for regjeringsbyråer, ba om at deres kommentarer spesielt ikke ble sitert, siden det forestående valget i Storbritannia betydde at de bodde i «purdah» – en fyktinngytende tilstand hvor det settes strenge begrensninger på ytringsfriheten på alle som er på regjeringens lønn. Hvorfor den paranoide bekymringen for hemmelighold og ikke-tilskrivning? Fordi dette symposiet – om reproduserbarhet og pålitelighet av biomedisinsk forskning, holdt på Wellcome Trust i London forrige uke – berørte en av de mest følsomme problemene i vitenskapen i dag: ideen om at noe har gått fundamentalt galt med en av våre største menneskelige kreasjoner .

Og videre skriver Horton:

Saka mot vitenskap er klar nok: mye av den vitenskapelige litteraturen, kanskje halvparten, kan rett og slett være usann. Illustrert av studier med små utvalgsstørrelser, bittesmå effekter, ugyldige utforskende analyser og flagrante interessekonflikter, sammen med en besettelse for å forfølge moteriktige trender av tvilsom betydning, har vitenskapen tatt en sving mot den mørke tidsalder. Som en deltaker uttrykte det, “dårlige metoder får resultater”. Academy of Medical Sciences, Medical Research Council og Biotechnology and Biological Sciences Research Council har nå lagt sitt omdømme bak en undersøkelse av denne tvilsomme forskningspraksisen. Den tilsynelatende smittsomheten til dårlig forskningsadferd er alarmerende. I sin søken etter å fortelle en overbevisende historie tilpasser forskere ofte data for å oppfylle sine foretrukne teorier om verden. Eller de tilbakeredigerer hypoteser for å passe med dataene. Journalredaktører fortjener også sin del av kritikken. Vi hjelper og oppmuntrer den verste oppførselen. Vår aksept for påvirkningsfaktoren gir en usunn konkurranse om å vinne en plass i noen få utvalgte tidsskrifter. Vår kjærlighet til «signifikans» forurenser litteraturen med mange statistiske eventyr.»

Når redaktøren for det mest prestisjetunge tidsskriftet for medisinsk forskning åpent innrømmer at forskninga og tidsskriftene er blitt så korrupte, er det all grunn til å spørre hvor vi er på vei. Er vi på vei mot den mørke tidsalderen, eller er vi der allerede?

I Frankrike har den tidligere helseministeren Philippe Douste-Blazy lekket en samtale han hadde hatt med redaktøren for The Lancet, andre journaler og eksperter. Der skal Horton ha sagt:

«Hvis dette fortsetter, vil vi ikke være i stand til å publisere flere kliniske forskningsdata fordi farmasøytiske selskaper er så økonomiske mektige i dag, og er i stand til å bruke slike metoder at vi må godta avhandlinger som tilsynelatende er metodisk perfekte, men som, i virkeligheten, klarer å konkludere med det de vil konkludere med.»

Kort sagt: Big Pharma er så mektige at de kan få forskere til å bekrefte de resultatene de vil ha og få de vitenskapelige tidsskriftene til å publisere det, sjøl når redaktørene vet at forskninga er falsk.

I dag er medisinsk forskning en politisk-økonomisk slagmark. De farmasøytiske gigantene kan gjøre enorme profitter hvis de får det som de vil, og de har kjøpt seg så stor makt, at forskere og tidsskriftene gir dem det de vil ha.

Dette er veldig aktuelt i koronakrisa. I lang tid het det fra alle hold at generall bruk av masker ikke har noen hensikt, og til og med kan være skadelig for helsa. Men politikerne tvinger gjennom masketvang i stadig større grad. Og plutselig dukker det opp en fagfellevurdert artikkel i The Lancet som sier at bruk av masker kan være fordelaktig. Men er det nå i det hele tatt mulig å tro på dette, når selv redaktøren sier at det jukses i stor stil?

Globalt monopol – kjøper innflytelse

De store farmasøytiske selskapene har langt på vei klart å sikre seg globalt monopol på medisiner, behandlingsmåter, vaksiner og patenter. De driver storstilt lobbying overfor Kongressen i USA, der de er den mektigste lobbygruppa, overfor EU-kommisjonen, FN og regjeringer. De har stor innflytelse på internasjonal lovgiving, De er med rette blitt kritisert for å hindre fattige land i å skaffe seg billige medisiner, for å styre forskningsinstitusjoner og kvele kritikere. De er også blitt kritisert for at de bruker monopolet sitt til å hindre innovasjon. Og naturligvis har også de store farmasøytiske korporasjonene tette forbindelser med det militærindustrielle komplekset.

Det globale vaksinemarkedet utgjør bare en liten del av den sektoren vi kaller farmasøytisk industri, men til gjengjeld vokser vaksinemarkedet svært raskt og er svært profitabelt, og det er i høy grad monopolisert. De fire største er GlaxoSmithKline, Merck, Pfizer og Novartis. De kontrollerer nesten 80% av markedet.

Største lobbyist

I USA er det Big Pharma som bruker mest penger på å kjøpe seg innflytelse i Kongressen. I 2019 brukte de 295 millioner dollar på lobbying. Bernie Sanders oppfordret sine partikolleger om å ikke ta imot disse pengene. Men han talte for døve ører. Joe Biden tar imot mer farmapenger enn noen andre.

Mens resten av selskapene i USA opplever tunge dager på børsene, gjør de farmasøytiske selskapene det godt. Moderna, som har varslet at de er kommet langt med en koronavaksinet, skyter i været. Det samme gjelder Eli Lilly. Og det gjelder Gilead Sciences. De to siste sitter i Trumps Task Force mot koronaviruset, og vil åpenbart dra stor kommersiell nytte av det. Blant de største eierne til Gilead er Vanguard, Capital Research og BlackRock. Blant de største eierne til Eli Lilly finner vi også Capital Research, Vanguard, Fidelity og BlackRock, de «vanlige mistenkte».

For dem som fortsatt tror at det er objektiviteten og den absolutt etterrettelige vitenskapeligheten som rår grunnen, er det på tide å våkne opp. Også dette er blitt en slagmark for klassekrig i vår tid, og der er alle våpen tillatt.

Innrømmelsene fra redaktøren for The Lancet er en gigantskandale. Men hvor er den omtalt i de store mediene?