Når skal vi forstå alvoret? spør professor emeritus og leder av varslerutvalget i Norsk PEN, Rune Ottosen i en artikkel på NRK.no.
Ottosen skriver:
Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.
Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill.
Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater.
I en artikkel samme dag skriver Craig Murray, som følger rettssaka mot Assange fra en av de få tilskuerplassene som er til rådighet: Pressefrihet? Vis meg én MSM-journalist som kjemper mot torturen av Assange. Nå er vel ikke Rune Ottosen MSM-journalist, men han er i hvert fall en ledende journalistisk autoritet i Norge som lenge har gjort akkurat det Murray med rette etterlyser. Det samme har Norsk PEN gjort. Artikkelen i NRK.no er ikke noe blaff, men tvert om et ledd i deres langvarige og prinsippfaste overvåking av både presseetikk og den hensynsløse behandlinga av mennesket Julian Assange. All honnør for dette. Lederskribentene i Norge står det derimot dårligere til med, og Dagbladets Inger Merete Hobbelstad og Bergens Tidendes Eirin Eikefjord skjemte i sin tid ut både seg sjøl og sine aviser etter Holberg-debatten i 2018. Disse to avisene var de eneste av de store avisene som dekket Holberg-debatten i 2018, og de gjorde det på en skammelig måte. Eirik Vold skrev om dette for Ny Tid, og vi fikk lov til å publisere artikkelen på steigan.no: Faktagrunnlaget for slakten av Holberg-debatten. Vold skrev:
De eneste store dagsavisene som dekket Holberg-debatten var Bergens Tidende (BT) og Dagbladet. Deres artikler hadde det til felles at de ikke refererte mer enn en setning om gangen av innholdet i innleggende og at de fokuserte på at Assange ikke burde fått snakke eller burde fått snakke mindre. BTs Eirin Eikefjord kalte hele debatten en «fabrikk for falske nyheter» og prioriterte personsjikane – som å kalle Assange en «paranoid narsissistisk klovn» – og konspirasjonsteorier om at han står i ledtog med Russland. Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod at Assange fikk snakke «uimotsagt» og skrev selv at bare det å se Assange og journalist og dokumentarfilmskaper John Pilger på talelisten, var grunn nok til «å ane uråd» om hele debatten.
Hobbelstad påstod at «Assange tjener Russland» og Eikefjord tildelte Assange hele to psykiatriske diagnoser – narsissist og paranoid. Hun kalte Assange’s benyttelse av asylretten for «å krype i skjul».
Dette er denne typen journalister Murray med rette peker ut som folk som både har forrådt den forfulgte kollegaen Julian Assange og som også har forrådt kampen for pressefriheten og ytringsfriheten.
Derfor er det ikke mindre gledelig at Rune Ottosen og Norsk PEN ikke gir seg, men tvert om fortsetter å følge opp denne kampen.
Ottosen skriver:
Flere leger, samt FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, har konkludert med at Assange har blitt utsatt for psykisk tortur. Vi som var til stede under rettshøringene for seks måneder siden, kunne se at han var i dårlig forfatning og ble hindret i kommunikasjon med sine advokater.
Norsk PEN leverte i juni 2019 sammen med presseorganisasjonene en protest mot en mulig utlevering til USA til den britiske ambassaden.
På rettssakens første dag vil Norsk PEN levere en ny protest til den britiske ambassaden. Det vil skape alvorlig presedens dersom en australsk statsborger kan utleveres til USA og en mulig dom etter Espionage act, til en lang fengselsstraff for publisistisk virksomhet.
Det er fortsatt dette som er sakens kjerne, på tross av at det amerikanske Justisdepartementet 24. juni utvidet tiltalen mot Assange.
Det er ingen prinsipielle, nye punkter i tiltalen utover de 18 punktene som lå i den opprinnelige tiltalen. Men detaljene i den utvidede tiltalen viser at en eventuell dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.
Det er ti år siden Wikileaks ble verdenskjent da videoen «Collateral Murder» dokumenterer at amerikanske helikopterpiloter dreper sivile, inkludert to Reuter-journalister.
«Assange er i ferd med å dø i fengsel fordi han gjorde det mulig for oss å vite.» Dette skrev politikeren og juristen Eva Joly i en kronikk som blant annet ble publisert i Aftenposten.
I slutten av 2010 tildelte Le Monde Julian Assange prisen som «årets person». Mange journalister og aviser fikk utmerkelser. Avisa Aftenposten var en av dem. Aftenposten ble i 2011 belønnet med prisen for beste avsløring da de europeiske medieprisene Schibsted Journalism Awards på grunn av sine artikler basert på avsløringene til Wikileaks. Nyhetsredaktør Ole Erik Almlid tok imot prisen og sa:
– Det ble en stor verdensnyhet at Aftenposten fikk tak i disse dokumentene. Men det viktigste har vært de over 200 eksklusive nyhetssakene til leserne.
Nå holder Assange på å dø i fengsel og hvor er Aftenposten da?
Eva Joly var, med rette nådeløs da hun skrev:
«Nesten ti år har gått, og i dag er Julian Assange i fengsel, i isolasjon i Belmarsh høysikkerhetsfengsel i Storbritannia. Belmarsh-fengselet er kjent for hovedsakelig å huse høyprofilerte terrorister og blir kalt «den britiske versjonen av Guantanamo Bay».
Over 60 leger fra hele verden har forsøkt å varsle myndighetene og offentligheten om Assanges fysiske og mentale helse. De frykter at han kan komme til å dø i fengselet.
Og hva har reaksjonene vært? De samme journalister som ivrig gjorde bruk av informasjonen som ble gitt dem av Assange og teamet hans, som publiserte utallige artikler om overgrep og krigsforbrytelser begått av de allierte i Irak og Afghanistan, har i det store og hele ignorert prøvelsene til mannen som skaffet dem informasjonen til disse nyhetsreportasjene.»
De kunne sole seg i glansen da de brukte det stoffet Julian Assange og Wikileaks hadde publisert. Men nå som Storbritannia på vegne av USA langsomt tar livet av ham, ser de en annen vei og begår forræderi mot den kollegaen som serverte dem prisene på et fat.
På steigan.no har vi omtalt, analysert og støttet Julian Assange i om lag 150 artikler og videoer.
