oss 100 kroner!
Av Trond Andresen.
Den meningsmiddelklassen som fullstendig dominerer mediene og det offentlige rom er for tida umåtelig opptatt av å påpeke at det ikke er nok å være mot rasisme, man må være seg bevisst at alle hvite har en «innebygget rasisme» som er virksom hele tida uten at de veit det sjøl.
I USA – som er i «forkant» som vanlig – har dette ført til absurde «terapi-samlinger» for hvite ansatte i større selskap og offentlige etater (se her og her), hvor de må bekjennne sin synd og «helbredes». Men også her på berget kommer vi langsomt etter, med «kritiske hvithetsstudier» som akademisk øvelse.
Er «innebygget rasisme» der uten at vi tenker over det sjøl, og at man derfor må jobbe med å motvirke denne? Sjøl mener jeg dette i noen grad er riktig. Jeg tror likevel at det kan reduseres til et nokså lite problem hvis man er litt bevisst på det – noe de aller fleste er.
Men OK – når vi først snakker om innebygde og ikke erkjente problematiske holdninger: da kan det være på sin plass å rette søkelyset mot et beslekta fenomen som den samme sensitive og ultra-empatiske meningsmiddelklasse ikke snakker om, og som er mye større – og spesielt i deres egen gruppe:
Den innebygde og ikke erkjente forakten for arbeidsfolk med lav utdanning.
Du veit, sånne som er innvandringsfiendtlige, ikke bryr seg om «Moria-barna», har dårlig rettskriving i kommentarfeltene, er litt dumme, fordomsfulle, populistiske, stemmer Frp eller anti-bomring-parti, har dårlig smak, leser ikke skjønnlitteratur, går ikke i teateret, spiser usunn mat, skriver på Facebook at de har gått «livets harde skole».
Den ultra-empatiske meningsmiddelklasse – hvori opptatt kultureliten – bør legge bekymringa for andres inngrodde og innebygde rasisme til side en stund, og i stedet begynne å skravle om sitt eget mye større problem med innebygget og inngrodd arbeiderforakt.
Nå er ikke den sjølopptatte meningsmiddelklasse kjent for sin evne, vilje og ærlighet når det gjelder å erkjenne egne mangler, så forventningene er ikke store. Men tør jeg foreslå noen obligatoriske terapi-timer, blant annet i Morgenbladets og (middell)Klassekampens redaksjoner?
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
