Steinar J. Olsen og det sorte hullet i Auschwitz

88
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Grunnlegger av sportskjeden Stormberg og medlem av ytringsfrihetskommisjonen, Steinar J Olsen, skreiv i Fædrelandsvennen 10. juni kronikken «Arkivet skyter feil mann». Det er en svært problematisk tekst.

I sommer besøkte jeg maleriutstillinga «Angels of Death» på galleriet «Arteriet» på Lumber utenfor Kristiansand. Maleren var «Sturmgeist», alias forfatteren Cornelius Jakhelln. Det var en utstilling full av kvinne- og menneskeforakt, spekka med nazistiske symboler og trusler mot en navngitt person i byen, med direkte referanser til den verste utryddelsesleiren under Hitlers tredje rike: «AUSCHWITZ THE MEANING OF PAIN. THE WAY I WANT YOU TO DIE».

Jeg forlot lokalet så fort jeg kunne og tenkte at dette var en ubehagelig episode jeg burde glemme så fort som mulig. Men utstillinga var et signal om hvilken tid vi lever i. Det var ingen isolert hendelse, den kan ikke glemmes fordi den fikk til dels entusiastisk oppslutning fra store deler av Kristiansands kulturbærende sjikt; fra folk  i akademia, Fædrelandsvennen og kunstmuseer. Grunnlegger av sportskjeden Stormberg og medlem av ytringsfrihetskommisjonen, Steinar J Olsen, skreiv i den forbindelse kronikken «Arkivet skyter feil mann» (FVN 10/7). Det er en svært problematisk tekst.

Olsen går i kronikken svært langt i å sammenlikne forholdene før kommunevalget i Kristiansand med forholdene i Tyskland før Hitlers maktovertagelse. Han har også en direkte referanse til Holocaust: «Vi må huske at nazismen som ideologi brukte 20 år på å vokse seg stor nok til å forårsake 2. verdenskrig og holocaust, og at det begynner med agitasjon og propaganda blant de få». Olsen irettesetter direktøren for Arkivet, Audun Myhre, fordi Myhre mener at det ikke fremmer noen anstendig debatt å trekke disse sammenlikningene med fangeleirene under krigen.

Myhres kommentar er svært forsiktig. Jeg mener at å trekke inn konsentrasjonsleirene og holocaust på den måten Olsen gjør, vitner om mangel på innsikt i nazismens vesen. For å forklare dette nærmere vil jeg gå veien om den italienske jøden, kjemikeren og forfatteren Primo Levi som overlevde oppholdet i Auschwitz.

Dreyer forlag har gjort en bragd ved å utgi en serie på fem av Levis bøker på norsk i år, noen av dem nyoversatte, noen av dem aldri utgitt på norsk før, og alle med instruktive etterord. I denne sammenhengen er det to av disse bøkene jeg ser som relevante.

Den ene er «Hvis dette er et menneske», som Levi skreiv rett ned i årene etter krigen som tidsvitne i oppholdet i Monowitz, en privat underleir og anleggsområde i Auschwitz, drevet av kjemigiganten I. G, Farbenindustrie og med titusener av slavearbeidere. Siden Levi var utdanna kjemiker, fikk han etter hvert lettere arbeid på et kjemilaboratorium som gjorde at han hadde krefter til å overleve den strenge vinteren 1944/45. I Monowitz skulle det produseres syntetisk gummi (buna), men noen ferdig fabrikk sto aldri ferdig. 25 000 fanger ble drept i Monowitz. Etter krigen ble I G. Farben splitta opp i det som som i dag er multinasjonale selskaper som BASF (verdens største kjemiske konsern), Agfa (kjent for film/foto) og Bayer.

Den andre relevante boka er «De druknede og de bergede» som Levi skreiv 40 år senere, og er en dypere analyse av alle sider ved utryddelsesleirens vesen. Boka kom ut i 1986, året før Levi begikk selvmord. For Levi var Auschwitz noe helt spesielt, også sammenlikna med Stalins GULag leire: Nazistene massakrerte barn, kvinner og svake bare fordi de var jøder. De tyske konsentrasjonsleirene var en integrert del av det nazistiske systemet: «gassen ble produsert av de største tyske kjemiske industrikonsernene, og håret fra massakrerte kvinner gikk til tyske fabrikker, mens bankene tok i mot gullet som ble trukket ut av kadavrene. Alt dette er spesifikt tysk, og ingen tysker må noensinne glemme det». (Fra artikkelen «Det sorte hullet Auschwitz, skrevet av Levi i januar 1987, gjengitt i etterordet av «De druknede og de bergede».)

Tittelen ««De druknede og de bergede» er en allusjon til en scene i Dantes Inferno. Det sikter til de to kategoriene fanger i utryddelsesleiren. «De druknede» er det store flertallet som sank til bunns og ble brennoffer i ovnene. De kan ikke vitne, de døde taler ikke. Om de som nådde bunnen, skriver Levi: «De som gjorde det, de som fikk et glimt av Medusa, vendte aldri tilbake for å fortelle, eller de mistet taleevnen».

«De bergede» var de få som hadde en eller annen privilegert posisjon, og derfor var i stand til å vitne etter krigen, til tross for at tyskerne satte alt inn på å slette alle spor. Levi reagerer også på alle som sammenlikner nærliggende opplevelser fra vår egen tid med forholdene i Auschwitz:

Han skriver: «Vi har en tendens til å sidestille dem med mer «nærliggende» opplevelser, som om sulten i Auschwitz skulle kunne være det samme som den man føler hvis man har hoppet over et måltid eller som om det å rømme fra Treblinka kan sammenliknes med å rømme fra Regina Coeli [et berykta fengsel i Roma, min anmerkning]. Det er historikernes oppgave å bygge bro over denne kløften, som bare blir bredere og bredere jo lenger tid som er gått siden hendelsene det er snakk om». (side 189 og 190).

Dette skreiv Levi for 35 år siden. Det er ikke bare en banalisering av nazismen å sammenlikne Sørlandsnyhetene og kommunevalget i fjor med opptakten til Holocaust og annen verdenskrig. Det er en utilgivelig hån mot alle ofrene for nazismen, både «de druknede» og «de bergede».  Det er å spotte arven etter slike tidsvitner som Levi, og deres livslange kamp for å forstå og forklare hva som skjedde. Nå er vi havna her: Kløfta mellom da og nå er blitt enda breiere, og historieløsheten er en pest og en plage, nå også representert ved Steinar J Olsen, med fast plass i Ytringsfrihetskommisjonen og stadig på jakt etter å ta oppgjøret med «fake news».

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på blant annet Øyvind Andresens egen bloggg.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. tjatta says:

    «Vi må huske at nazismen som ideologi brukte 20 år på å vokse seg stor nok til å forårsake 2. verdenskrig og holocaust, og at det begynner med agitasjon og propaganda blant de få».
    Det krevde vel også at Tyskland var knekt av 1. verdenskrig og at raseideologi var normen i Europa. Engelskmennene så ikke akkurat innbyggerne i koloniene som likeverdige. De nazistene som finnes idag er marginalisert og få. Mer å betrakte som nostalgikere uten politisk kraft. Den nye fascismen vil ha en helt annen uniform. Nødvendigvis en populær variant.

  2. Mari says:

    Beklager Øyvind Andresen men det er nettopp denne holdningen som gjør det umulig å snakke åpent om det som skjer i dag. Alt bør kunnes snakkes åpent om, uansett hvor ubehagelig og selv om meninger er feil. Det er sensur av fortiden som gir oss den sensur vi har nå den dag i dag. Først når ytringsfrihet er en realitet kan vi ha frihet.
    Beklager, men denne artikkelen, selv om den er velskreven, forfekter sensur. Om du aksepterer sensur på et tema betyr det i realitet at du aksepterer sensur på hvilke som helst tema og det i tur utelukker åpen debatt. Sensur er diktatur, ikke frihet.

  3. Dias says:

    Uinteressant smørje.

  4. tjatta says:

    Fullt fokus på ingenting. Skulle nesten tro det var en avledningsmanøver

  5. Johnny says:

    De som levde under andre verdenskrig vet veldig godt hva som hendte da, og vi har veldig god oversikt over forbrytelsene til nazistene i Norge, og ytringsfriheten var det første nazistene fjernet! Og at enkelte idioter forsøker å hvitvaske nazistenes forbrytelser forteller hvor langt ned et menneske kan synke!

  6. Johnny says:

    Man kan jo også lure på hvorfor så mange jøder ble sendt til konsentrasjonsleirer, og hva som foregikk der. Var disse leirene kun en feriecamp for slitne jøder, slik at de kunne hvile seg og slappe av?

  7. Dias says:

    :sweat_smile: :rofl: Hvilken selvinnsikt du er i besittelse av :grin:

  8. At Holocash bare var bløff og en skam skjønte jeg allerede på barneskolen da de ville sensurere og straffe dem som ikke trodde på løgnen.
    Gikk ikke lang tid etterpå at det ble bekreftet da de vill sende barna til polen i hvite busser for å gi dem skrekk nevroser.

    Siden da så har mye fakta kommet til, jødene selv innrømmer at 6 millioner døde jøder er en spinnvill konspirasjonsteori.

    Som de selv sier så kan ikke jødene gjøre alle folkeslag til slaver for seg før profetiene om 6 millioner jøder er oppfylt. Derfor starte man allerede i 1 verdenskrig å snakke om 6 millioner drepte jøder.
    Jødenes Messias er de kristnes antikrist.

    **Intervju med Harold Wallace Rosenthal,

    «De fleste jøder vil helst ikke innrømme det, men vår gud er Lucifer.»

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

80 flere kommentarer

Deltakere