Om energipolitiske «fakta» og pølsevev

2
Kilde: MOTVIND Norge
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Strategidirektør i Statkraft, Henrik Sætness, sa i et intervju for et par uker siden at «vi i en klimakontekst har dårlig tid» i forhold til målene i Paris-avtalen. Vi trenger «masse fornybar energi og elektrifisering, men det tar mange tiår». Vi «kan vi ikke vente med elektrifisering til vi har ønsket mengde fornybar i kraftsystemet». Men den nye energien han håper på (etter hvert) er vindkraft.

Vi skal altså realisere Paris-avtalen, der det nesten ikke står noe som helst konkret. Men Sætness sier ikke et eneste ord om hvordan nye norske vindmøller (50 TWh) skal bidra effektivt til å redusere 200.000 TWh fossil energi i verden, og 20.000 TWh med «elektrisitet» lagd av kull og gass. Vi bør i stedet tjuvstarte med unødvendig elektrifisering, for etter hvert å presse gjennom et kraftunderskudd og dermed mer vindkraftutbygging.

Den «danske» stortingsrepresentanten fra Høyre, Lene Westgaard-Halle, har hatt sommerjobb på regionskontoret til Statkraft i Gaupne (Sogn), som har overbevist henne om at det er utilstrekkelig å bygge ut vannkraft (som det er mye mindre av enn professor Leif Lia og andre vil ha det til). Vindkraft trengs – og den «må beskattes på en måte som gjør det lønnsomt å drive», og slik at «vertskommunene tjener penger» (mer «subsidier» og høyere strømpris!). Vi trenger mer vindkraft «fordi store deler av Norge fortsatt drives av fossil energi» – «i industrien, på sokkelen og i transport». Altså en ganske tvilsom oppfatning av hvordan realitetene i Norge er: Elektrifisering av sokkelen betyr selvfølgelig null globalt sett av klimagassutslipp, norsk industri er allerede landets fremste klimatiltak og transportsektoren klarer vi lett å fikse om vi vil, med overskuddet fra vannkrafta.

Styrelederen i Nordkyn Næringsforening, Arnfinn Rognmo, hadde et innlegg i Nordlys der han sier at «vi trenger (dessverre) økt tilgang på energi for å oppnå klimamålene — hvis vi mener det fortsatt skal bo folk i det nordligste storfylket» Og han føydde til et spørsmål om «de som kjemper mot vindmøllene — har bedre alternativer» for kystkommuner som trenger inntekter. Men heller ikke Rognmo er i stand til å fatte de to fundamentale kjensgjerningene: At 50 TWh har ingen betydning for de globale klimagassutslippene, og at i den grad kommunene etter hvert vil tjene penger på vindkrafta, skyldes det offentlige subsidier og høyere nettleie og strømpris til forbrukerne.

I Aftenposten er også den nye konsernsjefen i Statoil (Equinor), Anders Opdal, tilsynelatende blitt fornybar: «Equinor skal bli ledende i det grønne skiftet». — og han føyer til at «han vil øke dagens tempo i Equinors satsing på fornybar energi». Men ellers sier han lite om hva det grønne skiftet består i. Enkelte dårlige oljefelt kan bli droppet – og ledelsen tar sikte på å rekruttere litt flere kvinner og litt flere utlendinger i ledelsen. Altså tynne greier. Det er åpenbart at Statoil for det meste kommer til å fortsette som før; endringene kommer kun i retorikken og i et litt mer feminint lederskap. Av en eller annen grunn tror man visst – som resten av kraftbransjen – at det er lettere å få oppslutning om dumme uttalelser, dumme strategier strategier og dumme tiltak dersom de framføres også av kvinnelige direktører. Men her tror jeg bransjen tar feil.

I alle fall: Vi bombarderes med intervjuer som de fire jeg har gjengitt litt av ovenfor fra ekkokammeret i bransjen. Men intervjuene kommer ikke lenger enn til påstander som ikke begrunnes/dokumenteres: Utbyggingen av vindkraft i Norge og kabler til EU er lønnsomme for staten, kommunene og norske forbrukere, og vindkraftutbygging i Norge og strømeksport til EU bidrar angivelig effektivt til å redusere de globale klimagassutslippene. Altså noe som ikke kan være så langt fra det rene, skjære pølsevev.


Les flere artikler av Odd Handegård her.


.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Det er litt rart at det er slik voldsom uenighet blant ekspertene om potensialet for mer norsk vannkraftproduksjon fra eksisterende anlegg. F.eks NVE hevder bare 6-7 TWh, mens andre opererer med tall mellom 20 og 30 TWh. Jeg vil først nevne kort at man snakker om minst 3 ulike typer oppgraderinger, og så nevne et helt ferskt dømme på et prosjekt som sluttføres i disse dager.

    • oppgraderinger av eller nye turbiner, generatorer og tilhørende utstyr som øker effektiviteten med samme mengde vann.

    • påkobling av nye vassdrag som øker nedbørsfeltet til kraftverket og dermed vannmengden. I noen tilfeller bruk av pumper for å pumpe vann fra et lavere vassdrag opp i eksisterende magasin, men som gir en netto produksjonsøkning (vannet som pumpes opp ligger høyere enn nedre reservoar).

    -Nye, mindre kraftverk mellom eksisterende tilførselstuneller/magasin.

    Et slikt prosjekt som nærmer seg slutten er Vesle Kjela kraftverk i Vinje i Telemark. Her får man 8,5 MW ny effekt og 41 GWh (0,041 TWh) ny kraft ved å utnytte fallet mellom magasinet Kjelavatn og magasinet Førsvatn som er inntaksmagasin for Kjela kraftverk. Dette er del av Vinje-Tokke utbyggingen som ble satt i gang på slutten av 50-tallet, og dette er bare en av mange tilførselstunneller som bør kunne utnyttes i denne kraftutbygginga. Det må finnes hundrevis av lignende tilfeller rundt om i Norge.

    Problemet er vel at det per i dag ikke er lønnsomt også pga. måten vannkraftverkene skattlegges ift. vindkraftanlegg i tillegg til lav kraftpris de siste åra.

    At det totale potensialet bare skal være 6-7 TWh som NVE hevder synes jeg høres tvilsomt ut.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere