oss 100 kroner!
Av George Chabert, Trondheim.
Atter en gang fikk vi i Dagsrevyen (12. august) se en blanding av dårlig journalistikk, identitetspolitikk og ideologi. Donald Trumps uttalelser om Kamala Harris ble kuttet på bemerkelsesverdig vis. Presidenten sa nemlig at hun hadde vært «vemmelig mot dommer Kavanaugh», mens en i klippet bare kunne høre at hun «var vemmelig», underforstått fordi hun var kvinne og svart.
Enten klippet NRK uttalelsen slik den fant det formålstjenlig, eller en bare kopierte det som ble vist i CNN uten å sørge for å kontrollere sine kilder.
Det viktigste var, fikk vi høre om igjen og atter en gang, at Kamala Harris var svart. Det er hun vel ikke, med mindre vi bruker det samme kriteriet som var gjeldende i Sør-Afrikas apartheidregime: har du «svart» blod i årene dine, er du i det minste «coloured», farget.
Kamala Harris’ mor er asiatisk, og hennes far er fra Jamaica. Han er professor emeritus i økonomi ved Stanford universitet, og slik beskriver Donald J. Harris sin egen opprinnelse: «Røttene mine går tilbake til min farmor, etterkommer av Hamilton Brown, som er registrert som plantasjeeier og slaveeier.» Vi må dermed tro at Kamalas far ikke er spesielt representativ for de svarte amerikanerne som siden 1619 har opplevd «systemisk rasisme», slik det påstås nå for tiden. Med dette er selvsagt irrelevant i identitetspolitikkens tid.
For undertegnede, som ifølge NRKs kriterier er svart (min mors familie fra Angola var i sin tid svarte slaveeiere), oppleves denne besettelsen av hudfarge som dypt rasistisk og nedlatende.
Disse selvhøytidelige «hvite mennesker» som nå dagdrømmer andektig om selvutslettelse, og belærer resten av menneskeheten om moral mens de kriger, sulter, forurenser og tømmer alle verdensdeler uansett hudfarge, for ressurser, er bokstavelig talt groteske klovner.
