oss 100 kroner!
Den franske presidenten Emmanuel Macron sa 28. august 2020 at Frankrike har inntatt en tøff holdning overfor Tyrkia og trukket opp røde linjer som Tyrkia ikke må krysse. Macron sa at Tyrkia bare forstår handling, og derfor har Frankrike valgt å handle.
«Når det gjelder suverenitet i det indre Middelhavet vil jeg understreke at mine handlinger vil være i samsvar med mine ord. Det Frankrike har gjort denne sommeren har vært viktig i den sammenhengen.»
Frankrike har gått inn med full støtte til Hellas og Kypros i konflikten om havretten i det indre Middelhavet. Tyrkia gjennomfører seismiske undersøkelser etter olje og gass i områder som de to nabolandene krever suverenitet over. De tyrkiske leteskipene får støtte av tyrkiske marinefartøyer.
Da Macron møtte sin kypriotiske kollega Nicos Anastasiades i Élyssée-palasset i juli understreket den franske presidenten sin solidaritet med Kypros og Hellas i konflikten med Tyrkia.
Fra Tyrkias side er konflikten trappet opp med at landets marine innledet skyteøvelser i det omstridte området 29. august. Øvelsene skal vare til 11. september.
På et utenriksministermøte i Berlin 28. august vedtok EU å trappe opp sanksjoner mot Tyrkia. Disse sanksjonen vil bli behandlet på et møte 24.–25. september.
Tyrkiske krigsfly avskar fly fra det greske flyvåpenet samme dag, og Ankara viser ingen tegn til å ville bøye seg verken for Paris, Brussel eller Berlin. Tyrkiasd visepresident Fuat Oktay sa i et eksklusivt intervju med den statseide kanalen Anadolu Agency, at «hvis ikke de greske forsøkene på å utvide sitt territorialfarvann ikke er en krigshandling, hva er det da?»
I en kommentar i den greske nettavisa ekathimerini.com heter det at relasjonene mellom Hells og Tyrkia nå balanserer på en knvisegg, og det er ingen overdrivelse.
Også i Libya er Frankrike i konflikt med Tyrkia. Tyrkia har intervenert tungt og militært til støtte for regjeringa til president Fayez Sarraj (Government of National Accord) i Tripoli, mens Frankrike har gitt politisk støtte til kommandant Khalifa Haftar og hans Libyan National Army (LNA). Der har imidlertid Frankrike langt mindre støtte fra sine kolleger i EU.
NATO har ikke klart å ta noe initiativ i konflikten i Øst-Middelhavet fordi Tyrkia blokkerer enhver behandling av dette i alliansen. Det var meningen at NATO skulle behandle en henvendelse fra EU om å støtte deres Sea-Guardian operasjon for å stanse illegal transport av våpen og leiesoldater til Libya. Men dette vil ikke Tyrkia ha noe av, og dermed er NATO lammet. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa at alliansen fortsatt vurderer hvordan de eventuelt skal støtte EUs operasjon.
Den tyske utenriksministeren Heiko Maas sa at det «nå skal bare en liten gnist til for å utløse en katastrofe.»
NATO fungerer med andre ord ikke lenger som en allianse i Middelhavet, men som en arena for parter som er på randen av krig med hverandre. De aktuelle konfliktene har røtter langt tilbake i tid, fra før første verdenskrig da Frankrike var en stor kolonimakt og Det osmanske riket fortsatt kontrollerte enorme områder. Den realtive svekkelsen av USAs kontroll i området har åpnet veien for at land som Tyrkia og Frankrike kan gjenoppta noe av sine gamle ambisjoner.
Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
