Vandalisme og rasisme i antirasismens navn

2
Glassmaleri av Madonna og barnet fra en kirke i Montenegro. Mennesker skaper seg alltid gud i sitt eget bilde. Foto: Shutterstock.

Etter et opprop fra den antirasistiske aktivisten Shaun King har flere statuer av jomfru Maria blitt vandalisert i De Forente Stater, spesielt i Boston, New York, San Fransisco, Los Angeles og Sacramento.

Knut Lindtner

Av Knut Lindtner.

Dette er rasisme i anti-rasismens navn. Hudfarge gjøres til en hovedsak også innen kunstverk, skulpturer, bilder og malerier. Og slik omgjøres det som kunne vært en positiv politikk (anti-rasismen) for demokratisering og humanisering av samfunnet til det motsatte.

Antirasismen er slik den nå brukes rasistisk i sitt vesen. Alt skal dreie seg om hudfarge.

Intoleransen for andre og deres meninger, for tidligere kulturuttrykk, for historiske personer og begivenheter tolkes inn i en opphisset aktuell virkelighet. Og antirasismen, særlig i USA, blir mer og mer åpenbart som en del av det demokratiske partiets valgkamp. 

Leonardo da Vincis mesterverk Nattverden fra Santa Maria della Grazia i Milano er vel også blant de kunstverkene som de «antirasistiske» rasistene vill ødelegge.

Hudfargen er et blendverk og helt uviktig. Som med en datamaskin er et det ikke utseendet som er viktig, men programvaren. Hvilke er de programmene som styrer personen?

Akkurat det er et vanskelig og komplisert spørsmål uten klare svar. Men noe vet vi ganske godt, noe som er selvinnlysende. I motsetning til datamaskinen kan ikke andre mennesker forståes uavhengig av bakgrunn, altså kultur, språk osv, altså av deres sosial programmer.

Det er disse det er viktig og som bestemmer hvem de er og hva de gjør, naturligvis i bestemte sosiale miljøer. Som mennesker er vi fra fødsel programmert inn i våre miljøer på ulikt vis. Det er en total og gjennomgripende prosess som bestemmer hvem vi er.

Det er en av grunnene til at sosiale endringer tar tid for disse grunnleggende programmene som er ordløse (de har funnet sted før vi har fått språk og blitt oss selv bevisste) er fundamentale for den enkelte og kan vanskelig endres uten store personlige forstyrrelser.

Det er ikke slik at mennesker utvikler seg. Det er motsatt. Vi innvikler oss i vår sosiale tilværelse på stort og smått: personlige relasjoner, familien, nabolag, storsamfunn osv. Vi kan ikke vikle oss ut av dette for det er vår personlige og sosial hud. Som med trærne får vi årringer av innvikling, lag på lag gjennom livet.

En kan ikke frata store grupper deres historiske og sosiale tilknytning for å bekjempe fordommer og negative holdninger hos noen av menneskene i disse gruppene.

Hvilke hudfarge Jesus og Jomfru Maria hadde er uvesentlig, men en hudfarge måtte de uansett ha hatt. Disse kunstverkene er historiske gjenstander som knytter oss til vår fortid og dermed til hvordan vi oppfatter oss selv. Å angripe dem på denne måten er helt misforstått politisk.

Det er rasisme i antirasismens navn.

Knut Lindtner


Denne artikkelen ble først publisert på Derimot.no.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss