oss 100 kroner!
Den greske marinen er i høy beredskap etter at tyrkiske skip har begynt seismiske undersøkelser etter gass og olje i omstridte havområder nær Kypros. Det greske utenriksdepartementet har forlangt at Tyrkia innstiller denne virksomheten, noe som ikke har hatt noen innvirkning på Ankara. Den tyske avisa Bild hevder at Angela Merkel har grepet inn og stanset konflikten, men har ikke oppgitt noen dokumentasjon for dette. Tyskland er for tida i posisjon som roterende president i EU, så det ville ikke være usannsynlig.
En rapport fra det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua peker på at konflikten med Tyrkia får Hellas til å styrke forbindelsene med Egypt. De to landene har hatt forhandlinger om delelinjer for økonomiske soner i det indre Middelhavet og begge land opplever Tyrkia som er hard motstander.
Egypts president Abdel-Fattah al-Sisi har hatt en telefonkonferanse med den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis 24. juli 2020 der de diskuterte regionale spørsmål, og ikke minst krigen i Libya. Både Egypt og Hellas er bekymret over Tyrkias intervensjon i Libya, og Egypt har truet med å intervenere i krigen dersom de tyrkiskstøttede styrkene skulle true posisjonen til LNA-regjeringa i den østlige delen av Libya. USA hevder at Russland har sendt militært ustyr til Libya, skriver al-Jazeera. Dette er ikke bekreftet fra annet hold.
Tyrkia har satset høyt i Libya, både med sin egen hær og med 10.000 leiesoldater, som stort sett er terrorister rekruttert fra Syria. Til nå har Tyrkia lykkes med denne strategien og tvunget LNA-troppene til Khalifa Haftar på defensiven.
Den nye erkenasjonalistiske strategien til president Recep Tayyip Erdogan har fått kodenavnet “Mavi vatan,” eller «Blått hjemland». Den handler om et tyrkisk ønske om å dominere det indre Middelhavet og deler av Egeerhavet og Svartehavet. Strategien innebærer at Tyrkia ikke lenger aksepterer kompromissavtalene etter 1. verdenskrig, men nå blant annet gjør krav på mange greske øyer og en del av den økonomiske sonen til Hellas. (Se kommentarartikkel i det Pentagon-dominerte «War on the Rocks».)
Tyrkia vil ta ledelsen i den muslimske verden
President Erdogan drømmer om å gjenreise Det osmanske rikets storhet og har derfor også ambisjoner om å rive ned Saudi-Arabia fra tronen som lederen for den muslimske verden. Dette bekymrer både Egypt og Saudi-Arabia. Saudiske myndigheter har oppfordret lokale bedrifter om å ikke handle med Tyrkia.
Erdogans vedtak om å gjøre om Hagia Sofia i Istanbul til moské må sees i dette perspektivet. 24. juli deltok Erdogan i den første fredagsbønnen i bygningen på 86 år. I mellomtida har Hagia Sofia vært museum.
Sovjetunionens sammenbrudd fikk stortyrkiske imperialister til å drømme om et stor-tyrkisk rike fra Xinjiang til Balkan og fra Svartehavet til den arabiske ørkenen. Se Pan Turkism. Disse tankene ble fremmet allerede på begynnelsen av nittitallet, men det er først med Erdoğan at tankene har blitt utformet til konkret og aggressiv politikk. Han ser seg sjøl i rollen til Suleyman den store, den fremste lederen av det osmanske riket.
Tyrkia har NATOs nest største hær. Landet har like mange innbyggere som Tyskland, og det har inntil nylig hatt en betydelig økonomisk vekst. Etter kjøpekraftsvurdering ligger Tyrkia på 13. plass i verden, plassen bak Sør-Korea, og godt foran Canada, som fortsatt regnes til G7. Tyrkia av i dag er utvilsomt en stormakt og landets kriger i Syria og Libya understreker dette.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
