Omfattende opptøyer i Mali, mange drept, demonstranter angrep parlamentet

1
Fra demonstrasjonen i Bamako, Mali, 10. juli 2020. Foto: Africabews

Det har vært flere dager med opptøyer i den vestafrikanske staten Mali. Opptøyene nådde sitt foreløpige høydepunkt i dagene 10. til 12. juli da demonstranter angrep parlamentet og angivelig tok over den nasjonale krigkastingsstasjonen. Dette skriver Africanews. Demonstrantene krever at president Ibrahim Boubacar Keita skal gjennomføre omfattende politiske reformer. Minst 11 mennesker skal ha blitt drept i sammenstøtene mellom sikkerhetsstyrkene og demonstrantene.

Denne videoen fra JournalduMali viser uroen 10. juli.

12. juli ble partihovedkvarteret til regjeringspartiet angrepet av rasende demonstranter, skriver Africanews.

I 2012 ble den demokratisk valgte presidenten Amadou Toumani Toure avsatt gjennom et militærkupp etter ett tiår ved makta. Dette skapte en periode med politisk kaos der det også ble lettere for jihadistiske terrorister å forsterke sine posisjoner.

Mali er en tidligere fransk koloni der Frankrike fortsatt utøver stor makt. Det er ikke påvist olje i Mali, men landet er rikt på andre ressurser, slik som gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat (et mineral som det snart blir knapphet på). Mali er et stort land, det er dobbelt så stort som Frankrike.

Frankrike har siden «avkoloniseringa» stått bak en serie med kriger og statskupp, også i Mali.

Mali: Demonstranter krever at de franske troppene skal forlate landet

I januar 2020 krevde demonstranter i Bamako at de franske troppene skulle forlate landet.

Toney F. Mendy i EyeGambia skrev da fra Bamako:

Demonstranter samlet seg i hovedstaden Mali, Bamako 11. januar 2020 for å kreve tilbaketrekking av franske militære tropper. Demonstrantene sang slagord og fordømte de franske tropper i landet.

Frankrikes tilstedeværelse i Afrika har nylig møtt sterk kritikk over hele kontinentet.

Den nåværende franske militære operasjonen i Afrika har pågått siden 2014, og er samordnet med militæroperasjoner i Mali, Mauritania, Niger, Burkina Faso og Tsjad.

«Grunnen til at vi protesterer, er at Frankrike har vært i Mali i sju år, men folk dør, hvis vi hadde ti vanskeligheter før Frankrike ankom, har vi 90 vanskeligheter nå» klaget en demonstrant som ble tatt til fange. Han sa videre at «Frankrike kom for å bekjempe terrorisme, men nå spør vi oss alle sammen om terrorismen virkelig blir bekjempet.»

En kvinne i mengden sa også at Frankrike har mislykkes med formålet det som brakte dem inn i Mali. «Vi trodde de kom for å hjelpe, men de kom for å ødelegge oss.”

En annen demonstrant sa: “Hvis lederne våre ikke tør å be dem om å forlate Mali, vil vi beordre dem ut av landet vårt. Det er vi som valgte lederne våre. Vi sier at Frankrikes tilbaketrekning er vår vilje. Hvis de sa noe i Frankrike, er det deres ønske og ikke vårt.”

Den maliske regjeringen har ikke offisielt reagert på kravene fra demonstrantene, og det har heller ikke Frankrike.

Tilstedeværelsen av utenlandske tropper i Afrika reiser fortsatt mange spørsmål og mye kritikk over hele kontinentet.

Norge skal slåss for Frankrike i Mali

– Norge har sammen med flere andre europeiske land mottatt en forespørsel fra franske og maliske myndigheter om å bidra til en ny flernasjonal styrke i Mali som heter Takuba, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Regjeringen har vedtatt at Norge kommer til å stille med et nytt transportfly i seks måneder til FNs sikkerhetsbevarende styrker senere i år og frem til 2021.

Det bekrefter Forsvarsdepartementet overfor Aftenposten.

Frankrike bruker som argument den økende terrorismen i de tidligere franske koloniene blant annet i land som Burkina Faso, Mali og Niger. Her har antall terrordrap blitt femdoblet siden 2016. Frankrike vil bygge opp en flernasjonal styrke.

Fremmedlegion i ny versjon

Frankrike gir ikke opp sitt grep om de gamle koloniene. Frankrike er totalt avhengig av mange ressurser herfra, ikke minst uran til sine atomkrafverk, men også gull, olje, forsfat og andre strategiske råvarer. Frankrike har begått drap på politiske ledere, styrtet regjeringer og gjennomført en serie kolonikriger i den generasjonen som er gått siden disse landene formelt ble sjølstendige. I tidligere tider vervet Frankrike en internasjonal styrke kalt Fremmedlegionen til å gjøre sitt skitne arbeid for seg, men man er sjølsagt blitt mer moderne. Nå heter det «kapasitetsbygging» av en «fredsbevarende styrke».

Fremmedlegionen og regulære franske styrker er brukt 45 ganger for å støtte eller gjennomføre statskupp fram til 2010.

Fattig, men rikt

På 1300-tallet var Mansa Musa Keita Malis enehersker. Han skapte et rike med stor makt og rikdom og blir regnet som en av de rikeste personene i verdenshistorien. Han regjerte over et slavesamfunn som også handlet i gull og andre edle metaller, samt salt og mineraler. Mali handlet da med stater så lang nord som Genova og Venezia og hadde allerede fra år 989 hatt et universitet.

Mansa Musa. Kilde: EyeGambia

Mali kom under fransk kontroll på slutten av 1800-tallet og erklærte seg som uavhengig stat i 1960. Men den franske koloniale strukturen fortsatte, og har siden forkrøplet landet politisk og økonomisk.

Les mer om Mali her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mari says:

    Enda en gang er vi delaktig i å ødelegge et land og folk. Afrika ville klart seg fint om det ikke var for vestens ødeleggelsesvilje for å stjele ressurser. Så stiller regjeringer opp og gir store summer penger til NGOs som eliten eier for å vaske de skitne pengene sine og atter en gang gjør vi ingenting for å stoppe dem.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere