oss 100 kroner!
Europas vannland nummer én subsidierer importert vindkraftteknologi fremfor å utvikle mer effektiv vannkraft. Finnes det noen rasjonelle argumenter for det? Slik spør professor Terje Tvedt i en kronikk i Aftenposten. Tvedt fortsetter:
I et historisk og komparativt perspektiv er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen Solberg har valgt å satse på vindkraft på land i stedet for å videreutvikle vannkraften i det som kalles «det grønne skiftet».
Som kraftkilde er alle enige om at vannkraft er langt mer effektivt enn vindkraft på land. Fakta er uomtvistelige: Ca. 94 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Det er mer enn i noe annet land i Europa. Vannkraft er som vindkraft, fornybar, ren og den forurenser ikke.
Men den er fleksibel der vindkraften er rigid; den er forutsigbar der vindkraften er uforutsigbar, og ikke minst, vannkraft har langt bedre reguleringsegenskaper enn vindkraft. Høytliggende norske reservoarer utgjør et kjempebatteri av lagret energi. Det kan utnyttes når man vil, og har dermed et avgjørende konkurransefortrinn sammenlignet med ikke-magasinerbar vindkraft.
Tvedt minner om at Norge har 500 års erfaring med bruk av vann som energikilde. I 350 år var Norge Europas viktigste leverandør av saget tømmer på grunn av vannhjulene og oppgangssaga. Det var også vannkrafta som brakte oss den industrielle revolusjonen. Der kullkraft drev spinneriene i England var det vannkrafta som gjorde jobben i Norge.
Han minner også om at vannkraft i over 100 år har levert elektrisiteten i Norge.
Norge ble på sin side Europas vannkraftland på grunn av den unike kombinasjonen av høye fjell, 4000 vassdrag, at nedbøren falt som snø om vinteren og at det derfor dannet seg naturlige vannbanker i fjellheimen, og at det faller mye nedbør året rundt og over store deler av landet.
Dette har skapt et enestående landskap som syder og buldrer av evig grønn energi hele året. De som har påtatt seg rollen som nasjonale strateger, må ha svært gode grunner når de, gitt dette helt særegne vannlandskapet, nå satser på vindkraft i stedet for å videreutvikle vannkraften.
Enormt potensial for utvikling
For det er jo ikke slik at det ikke er mer vannkraft å utnytte, skriver Tvedt.
Potensialet overgår vindkraft mange ganger. Det kan for eksempel produseres 7 twh mer enn i dag bare ved å modernisere eksisterende vannkraftverk. Bare småkraftverk under 10 MW med en investeringsgrense på 3 kr/kWh har – ifølge NVE – et potensial på rundt 25 TWh. Men i tillegg kommer det som ikke er vurdert i det hele tatt: Mulighetene for å bygge flere mindre kraftverk i de elvene som allerede er utbygd.
Det kan altså utnyttes mye mer vannkraft sjøl om man fortsatt verner 400 vassdrag. Mens vindkraft på sin side vil føre til, og allerede fører til, store nye ødeleggelser av hittil uberørt natur. Og mens vindkrafta er ustabil og uberegnelig, er vannkrafta stabil og beregnelig. Og han stiller spørsmål om hvorfor regjeringa har gjort de valgene den nå gjør for å satse på vindkraft.
Eller finnes det noen rasjonelle argumenter for dette valget, som ennå ikke er kjent, statminister Erna Solberg (H)? Eller hva sier du, olje- og energiminister Tina Bru (H)? Som historiker er jeg ikke i tvil om at svaret vil være av betydning for det moderne Norge, og hvordan vi ser på det. Det vil taushet også være.
Terje Tvedt er en internasjonalt anerkjent ekspert på vannets historie i menneskelig sivilisasjon og har skrevet bøker og produsert filmer om vannets historie og vannets framtid. Her er ei samleside som kalles Terje Tvedt’s Water World.
Her er for eksempel hans A Journey in the History of Water:
Her er artikler og foredrag av Terje Tvedt som vi har publisert på steigan.no.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
