– Modernisering av vannkraftverk gir mer fornybar energi uten nye naturinngrep

10. juni 2020

norsk vannkraftanlegg — En trenger ikke nye naturinngrep for å få mer miljøvennlig krat. Vannkraftanleggene kan oppgraderes. Shutterstock

Bransjeorganisasjonen Energi Norge og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) er kritiske til regjeringens forslag til pakke for grønn omstilling. Dette skriver Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør for EnerWE.no. Han viser til Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, som sier:

«Modernisering av vannkraftverk gir mer fornybar energi uten nye naturinngrep. Endringer i skattesystemet kan utløse investeringer for 16 milliarder kroner, sysselsette 12.000 årsverk og øke skatteinntektene til det offentlige over en tiårsperiode.«

I brevet deres, som kan lastes ned her (pdf), heter det:

«Oppgradering av vannkraftverk gir mer fornybar energi uten nye naturinngrep og er det nærmeste man kommer konfliktfri kraftproduksjon. Det vil også bidra til vekst og sysselsetting i industrien og i leverandør- og entreprenørbransjen. Thema Consulting Group har nylig gjennomført en studie som tydelig viser positive sysselsettings- og verdiskapingseffekter for samfunnet av å endre innretningen på grunnrenteskatten: Analysen legger til grunn at man over en 10-årsperiode kan forvente 5TWh ny vannkraft fra oppgradering og utvidelse (O/U) av gamle vannkraftverk, jf. NVEs estimater for O/U- potensial. Denne økningen vil i investeringsfasen gi en sysselsetningsvirkning på 12 000 årsverk, en verdiskaping på 12 milliarder, og det vil bli 3 milliarder i skatteinntekter fra selskapsskatt, inntektsskatt og arbeidsgiveravgift.«

Hinsides enhver rimelighet

Dette bekrefter et argument som ikke minst Odd Handegård har lagt fram og underbygd her på steigan.no flere ganger. Han skriver for eksempel om NOU 16 2019, som handler om skattlegging av vannkraft og vindkraft:

«· Vindkrafta får subsidier og slipper i dag alle avgifter som gir det offentlige inntekter,

· Skattleggingen og avskrivningsreglene for vindkrafta er betydelig mer fordelaktig for vind- enn for vannkraft.

· Kravene til profitt er vesentlig lavere i de utenlandske selskapene som investerer i vindkraft i Norge, enn hva norsk industri generelt krever (renten er negativ i Tyskland).

· Vindkraftinvestorene spekulerer i at prisen på kraft vi stige ytterligere når to (eller tre) nye kabler til EU snart kommer i drift.

· Vindkraftsektoren slipper stort sett utgifter for kabeltilknytning mellom anlegg og strømkunder (anleggsbidrag).

· Kraftmarkedet er organisert slik at når EU legger CO2-avgifter på strøm produsert av kull og gass (angivelig for å redusere klimagassutslipp i EU), så sikrer NordPool at CO2-avgiftene på mystisk og ufattelig vis smitter over på prisen på rein norsk kraft. Det er mange molbohistorier i kraftbransjen, men denne tar trolig prisen.

Samlet sett er forskjellsbehandlingen av vannkraft og vindkraft ikke bare betydelig, men hinsides enhver rimelighet. Lønnsomheten i vindkraftsektoren er kun tilsynelatende og skyldes en serie politiske tiltak som dels gir vindkraftanleggene økonomiske fordeler og som dels unndrar vindkrafta utgifter vannkraftbransjen har. Påstanden om at vindkrafta er blitt noe rimeligere å bygge ut, gjør selvfølgelig ikke vindkrafta «samfunnsøkonomisk lønnsom».»

Les også: Vannlandet som gikk over bekken etter vind

Kommentar:

Vi har altså en situasjon der regjeringa Solberg (med støtte fra Ap) gjennomfører en storstilt og dramatisk ødeleggelse av norsk natur gjennom en hensynsløs utbygging av en vindkraftindustri som vi ikke trenger, samtidig som de eksisterende vannkraftanleggene med enkle midler kunne vært oppgradert til å dekke det vi måtte ha behov for av ekstra strøm.

De som profiterer på regjeringas politikk er noen smarte vindkraftbaroner og utenlandsk storkapital. Heldigvis er det et folkeopprør i gang mot denne avsindige politikken, anført av grasrotbevegelser i utkant-Norge, som for eksempel ungdommene på Haramsøya. Og motstanden organiseres godt av Motvind Norge.