Italia: blokkeringa av helsevesenet på grunn av viruset vil ta flere liv enn epidemien

0
Fakimile av La Repubblica 5. juni 2020: Blokkeringa av helsevesenet på grunn av viruset vil ta flere liv enn epidemien.

Italia har vært fullstendig blokkert i tre måneder. Det har vært en stenging av samfunnet som man ikke en gang har sett i krigstid. For helsevesenet betyr det at millioner av behandlinger er uteblitt og italienske leger slår nå alarm: «Blokkeringa av helsevesenet på grunn av viruset vil ta flere liv enn epidemisen.» Dette skriver storavisa La Repubblica.

En halv million operasjoner er ikke utført

Blokkeringa har betydd at over 500.000 planlagte operasjoner ikke er utført, 12 millioner røntgenundersøkelser er ikke gjennomført. Pierluigi Marini, som er president for kirurgenes organisasjon i Italia, og sjeflege på Ospedale San Camillo i Roma, sier til avisa at lockdown har ført til at opp mot 600.000 operasjoner ikke er gjennomført, og blant dem minst 50.000 kreftoperasjoner.

I Italia er det 3 millioner pasienter som har behov for undersøkelser hos kardiolog, altså for hjerte- og karsjukdommer, og 12 millioner som har trengt røntgenundersøkelser. Alt dette er kansellert på grunn av lockdown.

Dette er en situasjon Italia aldri har vært i før, sier Marini. Med stengninga av operasjonssalene, og av sjukehusene, på grunn av covid-19 har dette arbeidet stanset nesten helt opp.

Hovedsak i La Repubblica 5. juni 2020: Blokkeringa av helsevesenet på grunn av viruset vil ta flere liv enn peidemien.

Italia har 1000 nye krefttilfeller hver dag. Disse pasientene har ikke fått den nødvendige behandlinga på grunn av unntakstilstanden. Pasienter som trenger en bypassoperasjon i hjertet må nå vente opp mot fire måneder. Ventetida for folk som trenger proteser er minst blitt fordoblet. Det vil ta minst ett år før helsevesenet i Italia kan ta inn etterslepet.

Ciro Indolfi, som er president for den italienske organisasjonen for kardiologer, sier at vellykket behandling av hjerteinfarkt er halvert siden 2019, og blant dem som kom seg i første omgang er dødeligheten tredoblet. «Kort sagt: vi er satt tjue år tilbake,» konkluderer Indolfi.

Den ekstreme stenginga av Italia, et tiltak som aldri er gjennomført tidligere i historien, vil altså få svært alvorlige konsekvenser. Ifølge medisinske eksperter i Italia vil det på kort sikt bety tap av flere menneskeliv enn dem som er døde av eller med viruset. Og det de foreløpig ikke har prøvd å beregne er hvor mange som vil død av de indirekte konsekvensene av stengninga: overdødelighet på grunn av fattigdom og isolasjon, økt antall selvmord og nedsatt livskvalitet. Den fasiten vil man først få oversikten over seinere, og lite tyder på at den vil være særlig hyggelig.

Det er også en realitet at virusalarmen har satt skrekk i folket. 95 prosent av befolkninga er i følge meningsmålinger «engstelige eller veldig engstelige». Denne frykten gir seg ikke så lett. Epidemien er i realiteten over i Italia. Sjefen for Ospedale San Raffaele i Milano som har stått i spissen for den daglige kampen mot koronaviruset i Italias mest rammede region, Alberto Zangrillo, at «klinisk sett finnes ikke koronaviruset lenger i Italia.»

Men likevel går for eksempel flertallet av dem man treffer på gata i en by som Tolfa med munnbind. Det er fortsatt forbudt å gå inn i barer, restauranter og butikker uten munnbind. Det siste tilfelle av koronasmitte i byen ble registrert 28. april. Det er rimelig å anta at viruset ikke lenger finnes i byen. Hvor lenge skal man så holde på med de ekstreme tiltakene? Hva slags skadevirkninger vil det ha på samfunnet? På det sosiale livet? På folks forhold til hverandre?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelIskanten
Neste artikkelFaktisk HELT FEIL – del 2
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).