Den progressive Ludvig Holberg og gammel og ny pietisme

7
Faksimile av den latinske utgava av "Niels Klims underjordiske reise fra 1741". Boka inngår i den antikvariske boksamlinga til Kristiansand katedralskole Fotograf: Tom Knudsen. Romanen ble skrevet på latin for å unngå sensuren.
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Ludvig Holberg (1684–1754) var en ruvende skikkelse i den dansk-norske felleslitteraturen. Han var nyskapende både innenfor sjangere som drama, roman og essay.  Selv om han vokste opp i Norge, virket han i København hele sitt voksne liv, og der var han en ledende intellektuell kraft gjennom førti år. Han var en opplysningmann som kjempa mot uvitenhet, sensur og religiøs fanatisme. Nå vil noen rive statuene av han fordi han visstnok var innblandet i slavehandel. La oss se litt nærmere på hva han arbeidet med:

Peder Paars og komediene

Diktet Peder Paars kom ut i fire deler i perioden 1719 – 1720. Det er et satirisk – komisk dikt som bygger på tradisjonen fra  gamle antikke helteepos. I diktet gjør Holberg narr av mange mektige personer i samtida og ble derfor trua på livet. Kongen godkjente likevel diktet fordi det hadde en oppdikta handling eller et «fingeret Skiemt».

I 1722 åpna det første nasjonale teateret i København. Hit kom borgerskapet for å more seg, vise seg fram og se skuespill som utgangspunkt for diskusjoner i salongene og klubbene. Skuespillene skulle være på dansk, og Holberg fikk i oppdrag å skrive komedier for teateret. Han skreiv som i feber, i det han selv kalte «den poetiske raptus», og skrev 15 komedier på vel et år.  De mest kjente av Holbergs komedier er Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus.

Ikke alle i København så med velvilje på det Holberg og hans tilhengere representerte. En religiøs retning, pietismen, var på frammarsj i de borgerlige kretsene. Pietistene så med mistenksomhet på de frie og kritiske idealene. De fikk sterk innflytelse på kongen, Fredrik 4, som innførte streng sensur og begrensninger av ytringsfriheten. Teateret ble stengt og salongene oppløst, og Holberg måtte nå bruke andre ytringsformer enn komediene.

Niels Klims underjordiske Rejse

I 1741 gav han utga han sin første roman  Niels Klims underjordiske Rejse. Den var skrevet på latin og ble utgitt i Tyskland. Dermed unngikk Holberg den danske sensuren. Romanen hadde nemlig en sterk samfunnskritisk brodd. Romanen ble seinere oversatt til dansk og slapp med et nødskrik gjennom sensuren.

Romanen handler om studenten Niels Klim, som under et opphold i Bergen faller ned gjennom et hull i jorda og havner på en underjordisk planet. Her vandrer han omkring i ti år og møter ulike samfunn, blant annet samfunn befolka av trær, planeter og dyr. Her treffer han også mennesker som lever i de mest primitive samfunn. Romanen er et tidlig eksempel på fantasy-litteratur.

Gjennom skildringene av de ulike samfunnene latterliggjør Holberg  forholdene i sitt eget og andre land i Europa. Niels Klim kommer til ideallandet Potu  (en omskriving  av Utopia), der det finnes ytringsfrihet og religionsfrihet, og der kvinner har samme rettigheter som menn.

Ludvig Holberg var også en foregangsmann som essayist, og i de siste hovedverkene hans, Moralske Tanker og Epistler, drøfter Holberg politiske, filosofiske og religiøse spørsmål.

Statuen av Ludvig Holberg foran Nationaltheateret. Shutterstock.

Holberg og slavehandelen

Jeg leser at flere tusen har undertegna et opprop der de blant annet vil rive  statue av Ludvig Holberg fordi han var innblanda i slavehandel. Nå viser det seg at Holberg som professor ved Københavns Universitet og som alle andre høyere embetsmenn, ble tvunget  til  å investere i Vestindisk-guineisk Kompagni, som rett nok var involvert slavehandel. Holberg hadde i 1730 en obligasjon i kompaniet, som han tjente 18 riksdaler på.

Når flere ønsker å rive statuen av Holberg, skal de slutte der?  Kan de ikke gå et skritt videre og kreve at  bøkene hans brennes og forby skuespillene hans?  Er de noe annerledes enn pietistene som stengte teateret i Grønnegata?

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dias says:

    Vi lever i et primitivt identitets-politisk samfunn hvor målet helliger alle midler og alt er lov så lenge det føles som de godes kamp mot det onde.

  2. runeulv says:

    Det hjelper å ha det morsomt på “pietistenes” bekostning, noe Holberg er et eksempel på. Folk som lever sine liv så de skal bli beundret for sin eksemplariske moral, liker ikke å bli ledd av.

    https://www.youtube.com/watch?v=cFuHilRYEWk
  3. tjatta says:

    Min bestefar sloss for at du kunne poste denne kommentaren. Håper jeg

  4. runeulv says:

    Jeg tror at din bestefar sloss for folk og fedreland, ikke for at nordmenn skal bli en minoritet i eget land.

  5. tjatta says:

    Du mener altså at fordi det skulle komme en generasjon etter hans død som ikke var istand til å ta vare på landet sitt ville så han ikke ha kjempet?

  6. runeulv says:

    Jeg tror ikke de som var voksne under krigen kunne forstått at dagens omvurdering av alle verdier var mulig…
    funny thing
    Gøteborg under krigen, samt i dag.
    gothenburg

    be tolerant

  7. Har du lest om denne læreren ?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere