USA: Opptøyer fra kyst til kyst

0
Fra demonstrasjonen i Los Angeles 28. mai 2020. Shutterstock

Drapet på George Floyd har utløst landsomfattende opptøyer og protester i USA. Ved utgangen av mai 2020 er det registrert alt fra fredelige demonstrasjoner til voldelige opptøyer fra kyst til kyst. Det er ingen tegn til at opptøyene vil gi seg med det første. USA er ei politisk kruttønne og det skal ikke så mange gnister til for å utløse eksplosjoner.

Fra demonstrasjonen utenfor Det hvite hus:

Nasjonalgarden blir mobilisert:

I New York ble politibiler satt i brann og banker angrepet.

I følgende byer er det innført unntakstilstand:

  • Minneapolis
  • Atlanta
  • Denver
  • Philadelphia
  • Pittsburgh
  • Seattle
  • Cleveland
  • Columbus
  • Portland
  • Miami
  • Milwaukee
  • Rochester, NY
  • Chicago
  • Los Angeles

En del steder meldes det om at kjernen i opptøyene er tilreisende grupper. Det hevdes blant annet av ordførerne i Saint Paul og Minneapolis. Politisjefen i Detroit hevder det samme.

Det var drapet på George Floyd som har utløst denne protestbølgen, men det var bare den utløsende faktoren. Det har strødd salt i sår som allerede var åpne, som en kommentator sa. Men hvis det er slik at det busses inn voldelige demonstranter fra andre byer, hvor kommer de så fra?

Pentagon sa 30. mai at de er klare til å sette inn militære styrker for å hjelpe politiet og Nasjonalgarden. Ordren om beredskap kommer direkte fra forsvarsminister Mark Esper og general Mark Milley, som er sjef for Joint Chiefs of Staff. President Donald Trump har gitt dem full ryggdekning da han sa:

“We have our military ready, willing and able if they ever want to call our military, and we can have troops on the ground every quickly.»

Planene for å bruke militære styrker innenriks ble utarbeidet under Obama

Det er Trump som har åpnet for å bruke militære styrker innenriks. Men ideen er ikke så ny.

Strategic Studies Institute i USA ga i 2008 ut en rapport med tittelen Known Unknowns: Unconventional «Strategic Shocks» in Defense Strategy Development. Strategic Studies Institute er den amerikanske hærens institutt for geostrategisk og nasjonal sikkerhetsforskning og -analyse.

I rapporten tar de utgangspunkt i at i de kommende tjue åra vil ulike former for fysisk press – befolkning, ressurser, energi, klima og miljø – sammen kunne danne grunnlag for raske sosiale, kulturelle og geopolitiske endringer. De sier at dette kan føre til at store stater bryter sammen, eventuelt at også deler av samfunnsstrukturen i USA bryter sammen. Dette vil kunne føre til sosialt opprør, innrømmer forfatterne.

Omfattende sivil vold i USA vil tvinge forsvarsmyndighetene til å legge om sine prioriteringer in extremis for å forsvare innenlandsk orden og menneskelig sikkerhet. … Uforutsett økonomisk sammenbrudd, mangel på fungerende politisk og legal orden, organisert hjemlig motstand eller opprør, store helsemessige kriser og enorme naturlige og menneskelige katastrofer kan alt sammen føre til  ødeleggende innenlandsk sjokk. (s. 32)

Og dette skjer nå. Det er ikke noen dystopi. 

Dette var en studie, en analyse. Men den følges opp både i lovendringer, militær opprustning innenriks og på gata. I 2013 kom “Defense Support of Civilian Law Enforcement Agencies”, som er den nye operasjonsregelen for bruk av militære styrker innenriks. Den sier at:

Føderale militære kommandanter har myndighet til, i ekstraordinære unntakssituasjoner når det ikke er mulig å innhente presidenten godkjenning, og sivile myndigheter ikke klarer å håndtere situasjonen, å engasjere seg midlertidig i de virksomhetene som er nødvendige for å slå ned omfattende og uventet sosial uro.

Klassekrig

En kommentator sa at han ikke hadde ventet at opptøyene ville komme før i juli når millioner av arbeidsløse mister den kortvarige trygda de får utbetalt. Koronakrisa har ført til at det er rundt 40 millioner nye arbeidsløse i USA. Flere kommentatorer kopler også sammen motsteninga mellom den eksplosive økninga av arbeidsløsheten og fattigdommen på den ene sida og den voldsomme økninga av milliardærenes formuer under koronakrisa.

Fra 18. mars 2020 til 19. mai økte formuene til de 600 milliardærene i USA med hele 15 prosent eller 434 milliarder dollar ifølge en ny rapport. I den samme niukersperioden meldte 38 millioner mennesker seg arbeidsløse. Formuene til Jeff Bezos og Mark Zuckerberg har økt med 60 milliarder dollar i disse ukene, skriver Institute for Policy Studies.

Så hvis man først skal snakke om plyndring, så har plyndringa vært i gang lenge, og det er de superrike som står for den.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelFagforeningen for danske kabinansatte og piloter: – Det blir et blodbad!
Neste artikkelKnallhard kamp i motvind på Mørekysten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).