oss 100 kroner!
En eksplosiv analyse fra en høytstående medarbeider i det tyske innenriksdepartementet ble lekket til media: I følge analysen, er koronakrisen en «falsk alarm», og utgjorde «ikke på noe tidspunkt» en spesiell fare. Tvangstiltakene er unødvendige og livstruende: de bør oppheves «snarest og fullstendig». Befolkningen blir «desinformert». De som håndterer krisen har utrettet «stor skade», men nekter å endre den irrasjonelle strategien.
Av Tobias Riegel.
Et internt dokument fra det føderale tyske innenriksdepartementet (BMI) ble lekket til media etter at det ble blokkert internt i departementet. Uttalelsene som ble offentliggjort på denne måten av en tjenestemann i enheten KM 4: Beskyttelse av kritisk infrastruktur – Innenriksministeriet er tydelige og foruroligende. I tillegg har de eksterne forskerne som er involvert i denne 80-siders risikoanalysen nå kommet med en felles uttalelse, mer om dette senere i teksten. Først til risikoanalysen fra tjenestemannen, som ifølge medieoppslag sies å ha hatt stillingen som enhetsleder. Om regjeringens informasjonspolitikk står det:
«Staten har vist seg å være en av de største produsentene av falske nyheter under korona-krisen.»
Klassifiseringen av risikopotensialet til korona kalles en «falsk alarm»:
«De observerbare virkningene og effektene av COVID-19 avslører ikke tilstrekkelige bevis for at det – med tanke på helseeffekter på samfunnet som helhet – er noe annet enn en falsk alarm. (…) Vi har mest sannsynlig å gjøre med en global falsk alarm som har vært uoppdaget i lang tid.»
En annen alvorlig kritikk framlagt i dokumentet er at det «tidligere (dessverre i motsetning institusjonell bedre viten) ikke hadde blitt bygd opp tilstrekkelige instrumenter for fareanalyse og -vurdering». Dokumentet sier at en passende analyse og evaluering bør utføres umiddelbart: «Ellers kan staten være ansvarlig for skade påført.»
Gigantiske utilsiktede skader
Samfunnet vårt lever nå med økt sårbarhet og høyere risiko for at vital infrastruktur skal ramle ut, hevder dokumentet. Sikkerhetsskadene er nå høyere enn den gjenkjennelige nytten:
«De (helt meningsløse) utilsiktede skadene forårsaket av koronakrisen er nå blitt gigantiske. Mye av denne skaden vil bare vises i nær og fjern fremtid. Dette kan ikke lenger forhindres, bare begrenses.»
Analysen krever at korona-tiltakenes «meningsløshet» blir offisielt vedgått:
«De statlige beskyttelsestiltakene, så vel som de forskjellige sosiale aktivitetene og initiativene som opprinnelig forårsaket utilsiktede skader, men som nå er helt meningsløse, er fremdeles stort sett i kraft. Det anbefales på det sterkeste at de snarest fjernes helt for å avverge skader på befolkningen.»
Igjen adresserer dokumentet (des)informasjonspolitikken:
«Manglene og feilene i krisehåndteringen har følgelig ført til formidling av uriktig informasjon og dermed utløst desinformasjon i befolkningen.»
Desinformasjons-politikk
En del av denne desinformasjonen er forårsaket av Robert Koch-Instituttet (RKI). BMI-medarbeidernes analyse sier:
«Dataene som leveres av RKI kan ikke brukes som grunnlag for beslutninger. Vurderingene fra RKI dekkes ikke av dataene som er gitt. Verdiene er ofte spekulative, noen ganger usannsynlige. Dessverre er kriseteamets tilstandsrapport utelukkende basert på å behandle disse dataene.»
Følgende skal leses om virusets risikopotensial – den sentrale orienteringen for alle korona-tiltak:
«Det nye viruset utgjorde sannsynligvis ikke på noe tidspunkt noen risiko for befolkningen som overskred det normale nivået (sammenligningstall er den vanlige dødsraten i Tyskland). (…) Farligheten til Covid-19 ble overvurdert.»
Selv om hver dag med nedstengning kan resultere i dødsfall, til tross for virusets (angivelige) ufarlighet, er det vanskelig å forvente innsikt:
«Når man ser nærmere etter, kan det ikke lenger være noen rimelig tvil om at korona-advarselen var en falsk alarm, at krisehåndteringen har underprestert i sikkerhetsarbeidet og gjort feil som forårsaket stor skade og fortsetter å forårsake skade (inkludert døde) hver dag tiltakene ikke fjernes. Siden kriseteamet og hele krisehåndteringen, inkludert fra politikerne, stort sett har handlet i samsvar med de juridiske, organisatoriske og andre rammekravene, synes det for dem liten grunn til å gjøre noen endringer.»
Farene tvilsomme
Siden det offisielt kunngjorte medisinske grunnlaget for koronatiltakene er ikke er seriøst og konsekvensene ikke tas tilstrekkelig med i betraktning, er hele den juridiske begrunnelsen skakk:
«Forholdsmessigheten ved inngrepene i f.eks. borgernes rettigheter er for øyeblikket ikke åpenbar, fordi regjeringen ikke har vektet konsekvensene tilstrekkelig.»
Å fortsette tiltakene uten forståelig grunnlag truer tilliten til staten og er sosialt farlig:
«I lys av de faktiske funnene fra den nåværende analysen og i kontrast til de politiske beslutningene, kan de som lider skade lett begynne å frykte at det definerende beskyttelsesmålet for nasjonal krisehåndtering ikke lenger er befolkningens sikkerhet og helse.»
Forskere kritiserer departementet
De eksterne forskerne som er involvert i risikoanalysen har nå også skrevet en felles uttalelse om departementets oppførsel overfor dets ansatte. Signaturene inkluderer blant andre Peter Schirmacher (professor i patologi ved Universitetet i Heidelberg, medlem av vitenskapsakademiet Leopoldina), Sucharit Bhakdi (universitets-professor for medisinsk mikrobiologi ((emeritus)) ved Universitetet i Mainz) og Andreas Sönnichsen (stedfortredende pensumdirektør ved Det medisinske universitet i Wien).
Forfatterne motsier kraftig departementets offisielle beretning om rapporten og hvordan den ble laget. Departementet hevder en ansatt brøt mange interne regler. Ifølge forskerne, sa forfatteren, som nå på permisjon, at han opprinnelig sendte analysen sin til en liten intern postliste 25. mars. Hans forespørsel om å sende analysen til innenriksminister Horst Seehofer ble avvist, uten å sjekke innholdet. Først da sendte medarbeideren analysen videre til kriseteamet og til flere statlige og delstalige spesialistgrupper. Noe senere ble analysen deretter lekket media.
Forskerne bedømmer analysen, som de kaller «begynnelsen på en enda mer omfattende overprøving», som følger:
«Anerkjente kolleger, som alle er framtredende representanter på sine områder, ga faktiske uttalelser om spesifikke spørsmål basert på ekspertisen det ble bedt om. Dette resulterte i en første omfattende vurdering av den medisinske skaden som allerede har oppstått og trusselen om senere skader, inkludert forventede dødsfall. (…) Etter vår mening, bør de adresserte embetsmenn sette i gang en øyeblikkelig revurdering av beskyttelsestiltakene basert på dette dokumentet.»
Ut i kulda for medarbeideren
Departementet igangsatte straks ytterligere beskyttelsestiltak – nemlig mot den lekkede rapporten. Innenriksministeriet sendte følgende brev til alle mottakere av analysen:
kjære mottakere,
Jeg vil påpeke at dette er et dokument skrevet av en enkelt medarbeider. Medarbeideren var ikke involvert i kriseteamet og ble hverken gitt oppdrag eller gitt fullmakt til å utarbeide eller publisere en slik analyse. Den gjenspeiler hans private syn, ikke innenriksdepartementets.»
I sin erklæring reagerer forskerne med stor undring på dette prinsipielle forsvaret fra departementet mot en meget nødvendig analyse. Ifølge forskerne, kan ikke avslaget skyldes forfatterens intellektuelle eller politiske sinnstilstand: Han blir beskrevet som en «engasjert» og «modig» ansatt i departementet. Dette virker ikke til å beskytte ham: Süddeutsche Zeitung melder at departementet har «sørget for» at forfatteren av brevet ikke lenger kan «gi inntrykk av at han handler for eller på vegne av departementet». Mannen ble fritatt for sine tjenesteplikter.
Dokumentet må overprøves nøye – men det må ikke avvises
Denne teksten er ikke ment å beskytte dokumentet mot kritikk og grundig gransking. Denne skjermingen skjer heller ved at departementet avfeier det som den individuelle oppfatningen til en forvirret individuell gjerningsmann og derfor ikke anser det som verdig å se nærmere på. Analysen kan likevel aksepteres som en utfordring: av politikere og journalister som er ansvarlige for den nåværende irrasjonelt begrunnede kursen og som ikke gjør noe for å rette den opp. De ville har en vanskelig vei foran seg hvis de skulle forsvare tiltakene med argumenter – så langt det er mulig.
Dokumentet er en utfordring mot kanaliseringen av opinionen (der de dominerende mediene avviser med et pennestrøk all kritikk som høyreekstreme fabuleringer o.a.): når alt kommer til alt, gitt dokumentets opphav og forfatterskap, kan man ikke automatisk avvise dokumentet som en høyreekstrem konspirasjonsteori. Man må (faktisk, til slutt) stille de alvorlige spørsmålene det reiser: Underveis kan ting i analysen også bli vist som ugyldige. Det handler ikke om å bekrefte en forutinntatt mening. Poenget er at sentrale spørsmål ikke en gang blir diskutert fordi bare det å stille spørsmålene avvises som «høyreradikalt».
Publiseringen av analysen for å skape en opplysende debatt er derfor velkommen.
Så langt har det imidlertid vært påfallende stille, bortsett fra ærekrenkelser av forfatteren i pressen.
Med velvillig tillatelse fra NachdenkSeiten. Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
