Ligger kjønnet i hodet eller i biologi og i genitalier?

16. mai 2020

Av Randi C. Solheim

Med Lov om endring av juridisk kjønn fra 2016 slo Stortinget fast at kjønn sitter i hodet. Kjønn er en tanke, en identitet. Fra fylte 16 år ble det i 2016 opp til den enkelte å bestemme hvilke kjønn de ville tilhøre. Om foreldrene tillater det, er det mulig å «bytte» kjønn fra fylte 6 år. Dette skjedde uten noen form for offentlig diskusjon eller konsekvensutredning.

Sommeren 2016 lanserte regjeringen også en handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for perioden 2017–2020.
Planen hadde over 40 ulike tiltak som dekket en rekke samfunnsområder, som barnehage og skole, barnevern, idrett, arbeidsliv, helse- og omsorgstjenester, forsvar og internasjonal innsats. Formålet med tiltakene var å medvirke til at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner skal kunne oppleve samfunnet som trygt og inkluderende. Tiltak 18 i planen var at Justis- og beredskapsdepartementet og det daværende Barne- og likestillingsdepartementet skulle foreta en vurdering av hatkriminalitetsbestemmelsene i straffelovgivningen.

Høsten 2016 presenterte regjeringen i tillegg en strategi mot hatefulle ytringer for perioden 2016–2020. Formålet med strategien var å bidra til å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer. Strategien inneholdt tiltak knyttet til etablering av møteplasser, barn og unge, rettssystemet, arbeidslivet, mediesektoren og kunnskap og forskning. Et delmål i strategien var å sikre bedre samsvar mellom det sivilrettslige og det strafferettslige diskrimineringsvernet. I henhold til tiltak 13 skulle Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet derfor foreta en vurdering av det strafferettslige diskrimineringsvernet.

Stortinget fattet den 7. mai 2018 et anmodningsvedtak med følgende ordlyd: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»

Den 4. juli 2018 sendte Justis- og beredskapsdepartementet en enkeltpersonsutredning fra professor i rettsvitenskap ved UiO, Kjetil Mujezinović Larsen, på høring. Høringen hadde frist 1. november 2018. Utredningen var innhentet av daværende Barne- og likestillingsdepartementet som ledd i arbeidet med lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) og forelå den 13. september 2016.

I tråd med mandatet drøftet professor Larsen om det var grunn til å foreta endringer i gjeldende strafferettslige regler om diskriminering i straffeloven og diskrimineringslovgivningen. Det ble i denne forbindelse vurdert hvilke diskrimineringsgrunnlag som bør vernes, og om sammenhengen mellom bestemmelsene i straffeloven og diskrimineringslovgivningen er god nok. Utredningen munnet ut i flere forslag til lovendringer.

Larsen anbefalte at diskrimineringsgrunnlagene «kjønnsidentitet», «kjønnsuttrykk» og «kjønn» inkluderes i en rekke bestemmelser i straffeloven, herunder § 77 bokstav i om skjerpende omstendigheter, § 185 om hatefulle ytringer og § 186 om diskriminering. Larsen anbefalte videre at uttrykket «homofil orientering» skulle erstattes med «seksuell orientering» i de samme bestemmelsene.

Den 3. juni skal Stortinget behandle flere forslag om endringer i straffeloven, deriblant de endringer av diskrimineringsvernet som er foreslått av professor Larsen. Målsetningen er å sikre bedre samsvar mellom det sivilrettslige og det strafferettslige diskrimineringsvernet.

Om professor Larsens forslag til lovendringer blir vedtatt av Stortinget den 3. juni vil Norge få en lovgivning som gjør det til hatkriminalitet eller en hatefull ytring å ivareta biologiske kvinners rettigheter. Samtidig kan ytringsfriheten bli begrenset for at menn som identifiserer seg som kvinner, ikke skal føle seg støtt av å høre sannheten, det vil si at de er biologiske menn. Det kan også bli straffbart å utestenge menn som identifiserer seg som kvinner fra damegarderober og kvinneidrett.
Som statsviteren Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk, ofte påpekte, er rettighetskampen ikke enlinjet.
Én gruppe – i dette tilfellet menn som identifiserer seg som kvinner – kan brukes til å frata en annen gruppe rettigheter.

I den kjønnsnøytrale Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), som i 2018 erstattet den tidligere likestillingsloven, er kvinner redusert til en minoritet på linje med etniske minoriteter og homoseksuelle. Professor Larsen anbefaler også å erstatte «homofil orientering» med «seksuell orientering» i de straffebudene der uttrykket brukes i dag.
Prosessor Larsen, som tar utgangspunkt i postmoderne genus- eller queerteori, fremholder at «homofil orientering» er «snevert og ikke dekkende for gjeldende oppfatninger om kjønn og seksualitet». Larsen vil således redusere heteroseksualitet til en seksuell «orientering» på linje med homoseksualitet eller for den saks skyld med BDSM*. Ifølge professor Larsen skiller de øvrige diskrimineringsgrunnlagene i § 185 og § 186 ikke mellom majoritet og minoritet.

Professor Larsens queerteoretiske utgangspunkt er åpenbart representativt for hans oppdragsgiver, Barne- og likestillingsdepartementet.

Derimot er det etter min mening overraskende at regjeringen velger å legge frem en queerteoretisk farget proposisjon.

Er regjeringen blitt en underavdeling av FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold?