oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Jeg regner med at de fleste som er interessert i energipolitikk, ofte har lurt på om kraftnæringen egentlig er fornuftig organisert. Den består i utgangspunktet av tre hoveddeler (kraftprodusentene, nettselskapene og strømleverandørene), og av en rekke andre mer eller mindre merkelige organisatoriske oppfinnelser som det er vanskelig å få skikkelig informasjon fra og om (kraftmarkedet NordPool, datasenteret Elhub m.m.).
Hele det enorme organisatoriske apparatet skal tjene penger på krafta vår. Kraftselskapenes fortjeneste starter når strømprisen kommer over 5-6 øre/kWh, og de har en enorm fortjeneste når strømprisen er kommet opp i 30 øre/kWh. Nettselskapene skal dekke utgiftene – ikke bare til kabler fram til oss forbrukere – men også til alle nye vindkraftprosjekter, pluss EU-tilknytningen og el-kabler til sokkelen osv. Alle slike utgifter fastsettes av NVE og dekkes av den nettleia Ola og Kari betaler (ikke så rart at den er ubegripelig høy). Men hva med strømleverandørene – gjør de en fornuftig jobb?
Det er omtrent 100 strømleverandører i Norge som fakturerer oss for strømforbruket. Alle leverandører kjøper strømmen fra NordPool til samme markedspris. Den sendes til oss, pluss et prispåslag som i utgangspunktet er på 6 øre/kWh (ifølge SSB), men som i praksis ofte er vesentlig høyere. Forbrukerrådet har gjentatte ganger de siste årene påpekt at «vilkår og priser er uklare og forvirrende» i de avtaler vi inngår. «I den lille skriften skjuler det seg gebyrer, uklare påslag og tilleggstjenester som forsikringer». «Markedet er i stor grad til for å forvirre forbrukeren» (direktøren i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket til Aftenposten). Som i tillegg kritiserer at mange strømkunder (særlig utlendinger) må betale for «opprinnelsesgarantier» for grønn kraft som i EU beviselig bare er 16 % fornybar.
Mange av strømleverandørene driver altså med rein svindel. Det foregår ingen verdiskapning i selskapene. De selger oss bare en strøm som vi i alle fall får fra nettselskapene (adm.dir. i Vest-Telemark Kraftlag). Strømleverandørene koster oss årlig 4 milliarder (pluss moms) uten at det er mulig å se nytten. Strømleverandørene er blitt en form for del-privatisering av kraftnæringen og burde droppes snarest. Nettselskapene har selvfølgelig all den info som trengs for at vi skal få en korrekt strømregning (spotpris så lenge vi må slite med NordPool).
Så noen opplysninger om datasentert Elhub. Forsinkelsene og overskridelsene har vært mange. I 2018 skal overskridelsene (?) ha kommet opp i nesten 700 millioner (nesten 20 % mer enn budsjettert). Hva sluttresultatet blir er usikkert, men overskridelsene vil i hovedsak «ende opp hos norske forbrukere» (daglig leder i Elhub). Om fiaskoen Elhub og de nye strømmålerne. (Se artikkel nedenfor.)
Sammen med mye annen informasjon jeg har formidlet, er det liten tvil om at kraftnæringen er organisert etter prinsipper hinsides enhver fornuft. Norge trenger selv (de fleste år) den vannkrafta vi produserer – nesten ingenting skal i realiteten eksporteres. Men vi har likevel bygd kabler og lagd et markedssystem som er så markedsrettet at man skulle tro vi skulle eksportere et lakseoverskudd (som vi selv bare kan forbruke en brøkdel av). Og vi har konstruert et internt markedssystem i Norge som i prinsippet skal gjøre strømprisen maksimalt høy der befolkningen er mest interessert i lave, stabile priser på et produkt som er hovedgrunnen til at det er bra å leve i Norge også om vinteren.
Hva med den gamle toprisordningen for strøm?
De fleste av oss er etter hvert blitt klar over det forferdelige surret som lenge har preget planleggingen av den nye effekttariffen for strøm som NVE har brukt flere år på å forberede, uten å komme av flekken. Prosjektet begynner å bli kostbart for strømkundene, ikke bare fordi målet er å gjøre strømmen dyrere for oss. Mange (men ikke undertegnede) har også fått installert nye «smarte» strømmåler til vel 4.000 kroner pr. stykk (finansiert over nettleia). Det er i tillegg bygd et stort og kostbart datasenter («El-hub») i Oslo som sentraliserer all informasjon om kundenes strømforbruk. Helt idiotisk etter mitt syn – hadde senteret blitt lagt til et av kraftfylkene våre – f.eks. Hordaland eller Nordland – kunne det i alle fall blitt noen arbeidsplasser lokalt der de trengs…
Nå har en rekke organisasjoner igjen protestert mot NVEs planer, som oppfattes som ubrukbare – (personlig finner jeg heller ikke disse organisasjonenes forslag tilfredsstillende). Kanskje man heller burde se nærmere på en ordning som er så gammel at kanskje bare halvparten av medlemmene her husker hvordan den virker?
Men aller først en kort reprise på hvordan NVE har begrunnet behovet for det meningsløse nye forslaget til effektariff. Den skulle sørge for at strømprisen til forbrukerne skulle toppes når husstandene trenger strømmen mest (til middag og om vinteren), og tilsvarende reduseres når folk trenger lite eller ingenting (om natta og om sommeren). NVEs argument var at nettselskapene skulle kunne unngå mye ny og unødvendig kabelbygging. Det nye tariffsystemet skulle angivelig bidra til at de fleste av oss skulle flytte middagen til kveldstid, mens det var litt mer uklart hvor vi skulle flytte vinteren. Særlig ble ladingen av el-biler trukket fram som det problemet som ville kunne skape kapasitetsvansker på det eksisterende strømnettet. (NB! Kabelbygging blir det uansett enormt mye av nå og framover – men utbyggingen skyldes eksportkabler og kabler til nye vindkraftverk, ikke til el-bilene).
El-bilteorien viste seg altså ganske raskt å være et oppdiktet eventyr. Selv når alle norske biler er elektrisitert, vil ladingen kunne foregå problemløst, dels fordi vi har nok kraft, dels fordi nettet de fleste steder har tilstrekkelig kapasitet og i alle fall fordi køordninger styrt av apper vil ta seg av resten.
Hva er så løsningen?
Veldig enkelt: Det som trengs er en forbedret utgave av den gamle ordningen med et toprissystem – høy strømpris for det årlige strømforbruket (summen av hus og hytter) over 20.000-25.000 kWh og lav pris til de som bruker mindre. Her ville man løse flere spørsmål i en jafs: NVE ville straks kunne slutte å bruke tid og krefter på en 10 år lang blindvei. Og strømprisen vår ville over natta ble ledd i en demokratisering av den økonomiske politikken i Norge: De som har råd til store hus og hytter bør selvfølgelig betale mer for strømmen enn de som har mindre å rutte med. Saken ble så vidt drøftet for 15-20 år siden, men ble droppet av flere irrelevante argumenter.
Les flere artikler av Odd Handegård her.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
