Organiseringen av kraftbransjen – et ufattelig kaos

7
Organiseringen av kraftbransjen er et ufattelig kaos. Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Jeg regner med at de fleste som er interessert i energipolitikk, ofte har lurt på om kraftnæringen egentlig er fornuftig organisert. Den består i utgangspunktet av tre hoveddeler (kraftprodusentene, nettselskapene og strømleverandørene), og av en rekke andre mer eller mindre merkelige organisatoriske oppfinnelser som det er vanskelig å få skikkelig informasjon fra og om (kraftmarkedet NordPool, datasenteret Elhub m.m.).

Hele det enorme organisatoriske apparatet skal tjene penger på krafta vår. Kraftselskapenes fortjeneste starter når strømprisen kommer over 5-6 øre/kWh, og de har en enorm fortjeneste når strømprisen er kommet opp i 30 øre/kWh. Nettselskapene skal dekke utgiftene – ikke bare til kabler fram til oss forbrukere – men også til alle nye vindkraftprosjekter, pluss EU-tilknytningen og el-kabler til sokkelen osv. Alle slike utgifter fastsettes av NVE og dekkes av den nettleia Ola og Kari betaler (ikke så rart at den er ubegripelig høy). Men hva med strømleverandørene – gjør de en fornuftig jobb?

Det er omtrent 100 strømleverandører i Norge som fakturerer oss for strømforbruket. Alle leverandører kjøper strømmen fra NordPool til samme markedspris. Den sendes til oss, pluss et prispåslag som i utgangspunktet er på 6 øre/kWh (ifølge SSB), men som i praksis ofte er vesentlig høyere. Forbrukerrådet har gjentatte ganger de siste årene påpekt at «vilkår og priser er uklare og forvirrende» i de avtaler vi inngår. «I den lille skriften skjuler det seg gebyrer, uklare påslag og tilleggstjenester som forsikringer». «Markedet er i stor grad til for å forvirre forbrukeren» (direktøren i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket til Aftenposten). Som i tillegg kritiserer at mange strømkunder (særlig utlendinger) må betale for «opprinnelsesgarantier» for grønn kraft som i EU beviselig bare er 16 % fornybar.

Mange av strømleverandørene driver altså med rein svindel. Det foregår ingen verdiskapning i selskapene. De selger oss bare en strøm som vi i alle fall får fra nettselskapene (adm.dir. i Vest-Telemark Kraftlag). Strømleverandørene koster oss årlig 4 milliarder (pluss moms) uten at det er mulig å se nytten. Strømleverandørene er blitt en form for del-privatisering av kraftnæringen og burde droppes snarest. Nettselskapene har selvfølgelig all den info som trengs for at vi skal få en korrekt strømregning (spotpris så lenge vi må slite med NordPool).

Så noen opplysninger om datasentert Elhub. Forsinkelsene og overskridelsene har vært mange. I 2018 skal overskridelsene (?) ha kommet opp i nesten 700 millioner (nesten 20 % mer enn budsjettert). Hva sluttresultatet blir er usikkert, men overskridelsene vil i hovedsak «ende opp hos norske forbrukere» (daglig leder i Elhub). Om fiaskoen Elhub og de nye strømmålerne. (Se artikkel nedenfor.)

Sammen med mye annen informasjon jeg har formidlet, er det liten tvil om at kraftnæringen er organisert etter prinsipper hinsides enhver fornuft. Norge trenger selv (de fleste år) den vannkrafta vi produserer – nesten ingenting skal i realiteten eksporteres. Men vi har likevel bygd kabler og lagd et markedssystem som er så markedsrettet at man skulle tro vi skulle eksportere et lakseoverskudd (som vi selv bare kan forbruke en brøkdel av). Og vi har konstruert et internt markedssystem i Norge som i prinsippet skal gjøre strømprisen maksimalt høy der befolkningen er mest interessert i lave, stabile priser på et produkt som er hovedgrunnen til at det er bra å leve i Norge også om vinteren.


Hva med den gamle toprisordningen for strøm?

De fleste av oss er etter hvert blitt klar over det forferdelige surret som lenge har preget planleggingen av den nye effekttariffen for strøm som NVE har brukt flere år på å forberede, uten å komme av flekken. Prosjektet begynner å bli kostbart for strømkundene, ikke bare fordi målet er å gjøre strømmen dyrere for oss. Mange (men ikke undertegnede) har også fått installert nye «smarte» strømmåler til vel 4.000 kroner pr. stykk (finansiert over nettleia). Det er i tillegg bygd et stort og kostbart datasenter («El-hub») i Oslo som sentraliserer all informasjon om kundenes strømforbruk. Helt idiotisk etter mitt syn – hadde senteret blitt lagt til et av kraftfylkene våre – f.eks. Hordaland eller Nordland – kunne det i alle fall blitt noen arbeidsplasser lokalt der de trengs…

Nå har en rekke organisasjoner igjen protestert mot NVEs planer, som oppfattes som ubrukbare – (personlig finner jeg heller ikke disse organisasjonenes forslag tilfredsstillende). Kanskje man heller burde se nærmere på en ordning som er så gammel at kanskje bare halvparten av medlemmene her husker hvordan den virker?

Men aller først en kort reprise på hvordan NVE har begrunnet behovet for det meningsløse nye forslaget til effektariff. Den skulle sørge for at strømprisen til forbrukerne skulle toppes når husstandene trenger strømmen mest (til middag og om vinteren), og tilsvarende reduseres når folk trenger lite eller ingenting (om natta og om sommeren). NVEs argument var at nettselskapene skulle kunne unngå mye ny og unødvendig kabelbygging. Det nye tariffsystemet skulle angivelig bidra til at de fleste av oss skulle flytte middagen til kveldstid, mens det var litt mer uklart hvor vi skulle flytte vinteren. Særlig ble ladingen av el-biler trukket fram som det problemet som ville kunne skape kapasitetsvansker på det eksisterende strømnettet. (NB! Kabelbygging blir det uansett enormt mye av nå og framover – men utbyggingen skyldes eksportkabler og kabler til nye vindkraftverk, ikke til el-bilene).

El-bilteorien viste seg altså ganske raskt å være et oppdiktet eventyr. Selv når alle norske biler er elektrisitert, vil ladingen kunne foregå problemløst, dels fordi vi har nok kraft, dels fordi nettet de fleste steder har tilstrekkelig kapasitet og i alle fall fordi køordninger styrt av apper vil ta seg av resten.

Hva er så løsningen?

Veldig enkelt: Det som trengs er en forbedret utgave av den gamle ordningen med et toprissystem – høy strømpris for det årlige strømforbruket (summen av hus og hytter) over 20.000-25.000 kWh og lav pris til de som bruker mindre. Her ville man løse flere spørsmål i en jafs: NVE ville straks kunne slutte å bruke tid og krefter på en 10 år lang blindvei. Og strømprisen vår ville over natta ble ledd i en demokratisering av den økonomiske politikken i Norge: De som har råd til store hus og hytter bør selvfølgelig betale mer for strømmen enn de som har mindre å rutte med. Saken ble så vidt drøftet for 15-20 år siden, men ble droppet av flere irrelevante argumenter.


Les flere artikler av Odd Handegård her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Helt enig Odd, det enkle er ofte det beste.

    Det burde være en selvfølge at strømregningen ikke er mer komplisert enn at folk flest har mulighet til å forstå den. Sånn er det dessverre ikke lenger.

    Tviler sterkt på at vi noensinne kommer tilbake til et forståelig system. Vi må nok finne oss i å stadig bli oppringt av nye tulleleverandører som «garanterer» at de leverer til laveste pris fordi de har en ny tullemåte å regne det ut på.

  2. Stoltenberg startet dette når han gjorde fellesgodet den norske vannkraften til et fellesmarked, og dermed med markedspriser. Vi skulle få billigere strøm, “for bare skift strømleverandør til den som har noen øre lavere pris per kilowatt”. Akkurat som strømmen blir billigere når strømleverandørens kostnader og fortjeneste kommer på toppen av strømprisen vi betalte før.

    Hyppig skifte av strømleverandører for noen øres skyld gjør ikke de fleste, så godtroende og med høy betalings-disiplin betaler de fleste nordmenn uvitende en del av strømregningen til en strøm-spekulant elite som selv ikke tilfører Norge kraft med kraftverk.

    Kablene som fører norsk vannkraft ut av Norge og til et europeisk marked bare fullfører det som agentene for global storkapital som tok over AP etter Nordli startet. En norsk naturressurs, det som var fellesgodet vannkraften, føres ut av Norge, og i den andre enden av kablene blir den solgt til en mye høyere pris enn i Norge. Dette er globalistisk politikk av den globale storkapitalens politikere som lurte nordmenn inn i ACER.

  3. Datasentre som driver med kryptovaluta slipper likevel full elavgift. – Det er uheldig med en særnorsk regel som skaper usikkerhet og hindrer etablering av datasentre i Norge, sier digitaliseringsministeren (…) - Forslaget innebar at datasentrene skulle behandles som kraftkrevende industri. Mens vanlige kunder betaler en avgift på 16,13 øre per kilowattime for leveranse av kraft, betaler industrien en redusert sats på 0,505 øre per kilowattime.”

  4. En husholdning som blir nærmeste nabo til et krypto-datasenter må betale alle avgifter per KWh, og etter at Norge blir en del av det felles europeiske strømmarkedet må norske husholdninger betale strømprisen på dette markedet, for tiden betaler tyskerne over det dobbelte for KWh.

    Men krypto-datasenteret får “prioritert” strøm fra norske vannkraftverk nesten gratis, og blir nok ikke plaget med eventuelle strømutkoplinger i ACER systemet. Faren er at når de slipper full el-avgift, vil mange etablere krypto-datasentre i Norge. De har et enormt strømforbruk, 1,5-2 TWh, og med bare ti-femten av dem vil samlet forbruk her i Norge overstige hva dagen vannkraftverk kan produsere.

    Dette vil brukes av vindkraftindustrien som argument for fortsatt utbygging av vindturbin monster-master til lands og til vanns. Vannkraftverkene kan oppgraderes til å gi ut 22-30 TWh mer. Men krypto-datasentrene med sitt enorme strømforbruk blir ikke miljøvennlige uansett, da de tvinger vertlandet til utbygging av kraftproduksjonen, antallet krypto-datasentre må derfor begrenses.

    De bidrar ikke til lokal økonomi i noen grad, det er noe politikerne og deres MSM som hevder. Det er ikke mye personale som trengs til drift, sentrene er enorme hyllesystemer med servere. Norske politikere demonstrerer hele tiden at de representerer den globale storkapitalen og ikke folk og lands interesser, denne saken er intet unntak.

  5. Organiseringen av kraftmarkedet i Norge er politisk villet som kjent, og fører til oppsplitting i en rekke selskaper på både nett- og kraftsiden. Selskaper i dag skal, som seg hør og bør, selvsagt ha sine direktører, HR-ledere, informasjonsrådgivere, pr-rådgivere og hva de nå heter alle sammen med disse “fancy” titlene sine. Neppe rasjonelt fra et samfunnsøkonomisk synspunkt.

    Strømprisen, som består av tre ledd (kraftpris, nettleier og avgifter) fungerer heller ikke optimalt. I stedet for at den blir dyrere jo mer strøm du bruker blir den faktisk billigere per kwh. Dette slår negativt ut for dem som har et lavt forbruk, og motsatt for dem med høyt. Grunnen er fasteddet på nettleia som beløper seg til flere tusen kr. per abonnement. Selv bruker jeg svært lite strøm fordi jeg fyrer med ved, men “belønningen” for dette er en reell strømpris som i fjor for min del var på over 3 kr. kwh. Vi trenger et system med èn pris per kwh i kvote 1, og en mye høyere pris for overforbruk. Det vil skape stor bevissthet om strømforbruket.

    Jeg er helt enig med Handegård at en kvote med strøm per husstand og toprissystem burde være et enkelt system å få til med dagens smartmålere. Det må imidertid baseres på boligens størrelse i m2 etter min mening for å gjøre det enklest mulig. En mulighet vil f.eks være å basere kvota på antall m2 x gjennomsnittlig isolasjonsgrad i norske boliger x 80% av oppvarmingsbehovet for norske hjem per m2 (ca. 80% av romoppvarmingen i dag er strøm). Et slikt system vil gi stort incentiv til å bruke alternativ oppvarming, investere i bedre isolering, styringstiltak og generelt “strømvett”. Det sløses fortsatt ganske mye med strøm i Norge selv om mange hevder dette ikke er tilfelle. Overforbruk må bli dyrt.

    Å dra inn andre faktorer som klima der man bor, antall personer i husholdninga, hva slags type bolig, om man har elbil eller ikke osv. blir for komplisert. For fritidsboliger kan samme system benyttes men basert på gjennomsnittlig botid årlig.

  6. Stort sett enig men vi skal huske at kabler til utlandet ikke er noe nytt, de var der lenge før 1992 også. Jeg tror de fleste vil være enige om at en viss mengde utenlandskabler er fornuftig. Tilsiget til det norske vannkraftsystemet kan variere fra ca. 100 til 160 TWh årlig, de tre siste åra gir er dømmer på den store variasjonen.

    For min del er jeg ikke i tvil om at vi har mer enn nok for å dekke norsk behov nå, både for eksport i våte år og import i tørre.

  7. Strømleverandørselskapene burde overtas av NAV, siden de egentlig bare er en form for oppdiktede arbeidsplasser for en helt unødvendig gruppe mennesker; ganske like unødvendig som arbeidsløse.
    Det er merkelig at vi skal ha en Nordpool med faste priser til leverandørene, og så måtte betale noen påfunn av noen påslag til leverandørene, og så på toppen av det hele å måtte betale for all fremtidig utbygging av nettene. Kunne ikke fremtidige kunder betale for seg selv?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere