Hvem kontrollerer det globale vaksinemarkedet?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Det globale vaksinemarkedet utgjør bare en liten del av den sektoren vi kaller farmasøytisk industri, men til gjengjeld vokser vaksinemarkedet svært raskt og er svært profitabelt, og det er i høy grad monopolisert.

I 2000 var den globale omsetninga på vaksinemarkedet bare 5 milliarder dollar. I 2019 var omsetninga 12 ganger så stor, nemlig 59,2 milliarder dollar, og det er forventet å øke betraktelig fra 2020, av nærliggende grunner. Verdens helseorganisasjon WHO publiserte en presentasjon av vaksinemarkedet i 2013 som inneholder mye nyttig informasjon (pdf).

Denne presentasjonen svarer blant annet på spørsmålet i vår overskrift: Hvem kontrollerer det globale vaksinemarkedet?

WHO omtaler situasjonen på vaksinemarkedet som monopol eller oligopol (kontrollert av et fåtall selskaper).

Den største vaksineprodusenten er altså GSK som kontrollerer omtrent en fjerdedel av markedet. Hvem er GSK? De heter egentlig GlaxoSmithKline. I det totale farmasøytiske markedet er de bare nummer ti, men når det gjelder vaksiner holder de førsteplassen. I 2012 erklærte selskapet seg skyldig i å ha fremmet medisiner som ikke var godkjent for bruk, å ikke ha rapportert sikkerhetsdata og å ha betalt kickbacks til leger i USA. De godtok en bot på 3 milliarder dollar, 25 milliarder norske kroner, i det som til da var den største svindelsaka mot noe helseselskap i USA, og den største boten noe framasøytisk selskap hadde betalt. Også de andre storprodusentene av vaksiner har vært dømt for medisinsk svindel, kickbacks og usanne påstander om egne legemidler. Det gjelder Pfizer, Merck, Novartis og den farmasøytiske giganten Johnson&Johnson, som nå kommer sterkt også på vaksinemarkedet.

På WHOs oversikt var selskkapet SP nummer 2, det het egentlig Schering-Plough Corporation, og det ble kjøpt av Merck & Co i 2009, altså den daværende nummer 4 på lista. Merck & Co er nå nummer 2.

Merck kan spore sine aner tilbake til apotekeren Friedrich Jacob Merck i Darmstadt i 1668. Under nazitida i Tyskland ble selskapet ledet av nazisten Karl Emanuel Merck som dessuten var «ekspertrådgiver for folkehelsa» for NSDAP. Merck produserte da krigsviktige kjemikalier og medisiner for den tyske krigsmakta og erkjenner sjøl at det benyttet seg av slavearbeidere fra Russland og Polen.

Pfizer har hatt en rekke rettsaker. Blant anet ble de saksøkt etter at deres folk i Nigeria gjennomførte et medisinsk eksperiment med 200 barn, hvorav 50 døde og mange andre fikk «mentale og fysiske deformasjoner».

Profitable framtidsutsikter

Før koronakrisa ble det antatt at vaksinemarkedet i verden vil vokse med 6 prosent i året fram mot 2030 (6 prosent vekst betyr dobling på tolv år). Med den frykten og enorme interessen som er skapt for en mulig vaksine mot covid-19 er det godt mulig at veksten vil bli en god del større. Framtidsutsiktene for investorene er med andre ord strålende, og med den historikken og forretnngsmoralen disse selskapene har vil de nok si at vi er i de aller beste hender.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelOrganiseringen av kraftbransjen – et ufattelig kaos
Neste artikkelHvem skal ut, Tangen eller Olsen? Svar: Begge to (men den siste først)!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).