Norges Banks drivstoff til Tangens pengemaskin

0
Lyssky virksomhet? Norges Bank og Bankplassen Foto: Norges bank

Tangens hedgefond skal nå forvaltes med anstand. Men verken Norges Banks representantskap eller den politiske opposisjon vil gi sentralbanksjefen fred fram til tiltredelsesdatoen i september.

Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

«Alle bånd til AKO skal brytes», sa Nicolai Tangen da han ble utropt som ny oljefondsjef i mars. Det var faktisk feil, som det heter i disse faktasjekk-tider. For i går kunne han med Norges Banks godkjenning meddele at han forblir største eier i AKO Capital. Han selger seg riktignok ned fra 79 til 43 prosent i hedgefondet AKO Capital, men blir altså sittende med den største eierandel i fondet, som såkalt passiv eier. Ja, det var faktisk et premiss for at Tangen skulle ta jobben, kunne han og sentralbanksjefen konstatere i går (28. mai 2020).

En rekke tiltak settes i verk for å skape «vanntette skott» eller en såkalt brannmur, der informasjon fra det ene fondets disposisjoner ikke skal trenge gjennom til det neste. Dette høres ut som oppdrag for så vel Skipskontrollen som Branntilsynet. Men hvis vi skal skjære gjennom endeløse juridiske vurderinger av hva som er tilstrekkelig for å forhindre interessekonflikt mellom to fonds forvaltninger, så må vi nok påkalle oppmerksomhet fra Tilsynet for Høyere Skattemoral.

For det som er det overordnede ved hele ansettelsessaken av Tangen som sjef for Statens Pensjonsfond Utland (SPU), som er oljefondets formelt rette navn, er at Norges Bank har importert en profitt- og skattemoral som inntil nå har hatt lav legitimitet i Norge. Tangen har operert en halv mannsalder innen hedgefond-sektoren, dvs finansverdenens Ville Vest. Hedgefond var forbudt i Norge på det tidspunkt Tangen startet sitt AKO-selskap og ble først tillatt for 10 år siden. Han har basert hele sin formuesoppbygging på systematisk skatteplanlegging ved bruk av skatteparadis og skatteunnvikelse i sitt hjemland Storbritannia.

Dette har ettertrykkelig kommet fram i den gransking media har gjort i vår, noe som har tvunget fram utsagn fra Tangens egne rådgivere i advokatfirmaet Taylor Wessing: «du har nå mulighet (…) til å få lettelser i inntektsskatten i Storbritannia på din del av overskuddet ved å gi veldedige gaver (…). Disse gavene har gjort at du kan oppnå veldig signifikant lettelse i britisk inntektsskatt» (sitert etter Dagens Næringsliv 6. mai).Med ansettelsen har Norges Bank sørget for å levere drivstoff til denne Tangen’ske pengemaskinen som driver en egendefinert tildeling til gode formål. Dette er stikk i strid med offisielle erklæringer både fra vår regjering og samtlige partier om å bekjempe skatteparadis-uvesenet.

Det hans advokater sikter til er Tangen-fondet AKO Foundation i London, et veldedig fond, som kunne ta imot skattefrie profitter fra Cayman-øyene ved innførsel til de britiske øyer. Eller som Norges Banks kontrollorgan bemerket sist i april: «Tangens advokatforbindelse gir også uttrykk for at 100 prosent skattefritak for gaver til Tangens veldedige formål, Ako Foundation, er vesentlig for organiseringen fremover. Representantskapet mener at disse forhold viser at Tangen ikke bryter alle bånd til Ako-systemet.» Representantskapet vil heller ikke nå kunne endre syn på den saken; nå har Tangen og sentralbanksjef Olsen bekreftet at «alle bånd» ikke brytes.

Men viktigere: I Debatten i NRK i går fikk Nicolai Tangen med selvsikker mine framføre sin «visjon» for nettopp denne formen for skattefri veldedighet da han forsvarte at den «passive forvaltning» av hans fond ble overført til AKO Foundation i London: «Fondet gjør jo så fantastisk mye bra for verden!» Utsagnet er helt i tråd med hans etiske alibi Henrik Syse som etter det berømte seminaret i USA uttalte at konferansen egentlig handlet om de fattigste av de fattige i Afrika og Asia som kunne nyte godt av Tangens gavmildhet. Det var den selverklærte filantropen Tangen som i går framførte sitt forsvar for skatteunnvikende veldedighet – som forsvar for å fortsette som «passiv eier» av sitt AKO-fond. Det hele baserer seg på en anglo-amerikansk tankegang om privat veldedighet som er bygd på en skattemodell som er fremmed for norsk og nordisk tankegang om en skattefinansiert velferdsstat.

Norges Bank har ikke gitt ham motstand i denne rollen. Snarere har sentralbanksjef Olsen hele veien, fram til i går, bagatellisert Tangens skatteparadis-involvering. Med ansettelsen har Norges Bank sørget for å levere drivstoff til denne Tangen’ske pengemaskinen som driver en egendefinert tildeling til gode formål. Dette er stikk i strid med offisielle erklæringer både fra vår regjering og samtlige partier om å bekjempe skatteparadis-uvesenet.

Vi har tidligere skrevet at tross all negativ medieopptale kommer ikke Tangen til å trekke seg: Til det er han alt for ærgjerrig og vil heller styrke sitt eget image som en som tåler å stå i stormen. I går brukte han omtrent de samme ordene om sin egen innstilling og framsto som en viljesterk aktør som var villig til å ofre store personlige inntekter for å få drømmejobben. Han lyktes med å overbevise deler av media, som Aftenpostens kommentator Kjetil B. Alstadheim som på strak arm gikk god for den nye sjefen: «Tvilen er borte!»

Men i den store offentligheten vil gårsdagens maktfullkomne forestilling bare gi næring til økt tvil. Norges Bank har flyttet etiske grenser for å gi rom for en Nicolai Tangen som sentralbanksjef Olsen fra første stund ville ha, uansett omdømmepris. Det kan komme til å koste mer enn det smaker.

Denne artikkelen ble først publisert i Argument Agder.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no