Naturvandalisme uten sidestykke

4
Ikke så veldig, veldig miljøvennlige. Foto: Motvind Norge

Norsk vindkraft krever mer areal enn all industri, byer og tettsteder sammenlagt

Jan Herdal

Av Jan Herdal.

«Vindkraft på land i Norge krever i dag mer areal enn industri, byer og tettsteder til sammen. Unntaket fra normale planprosesser gir store utfordringer knyttet til demokrati, tillit og legitimitet for beslutninger.»

Dette framgår av høringsuttalelsen om vindkraft fra kommunenes fellesorganisasjon KS, avgitt i midten av mars. KS er ingen kamporganisasjon, og understreker at de ikke tar stilling til hvor mye vindkraft som bør bygges ut i Norge. De er opptatt av beslutningsprosessene.

Mange er ikke klar over det skadeomfanget som allerede innvilget vindkraft vil påføre norsk natur. Tallene fra KS burde være egnet til å få opp øynene på de fleste av oss. Det er kort og godt snakk om en naturvandalisme uten sidestykke i norsk historie.

Deres regnestykke er som følger:

– Til nå er det gitt 88 konsesjoner for vindkraft, med antatt gjennomsnitt per konsesjon på 20 kvadratkilometer. Det medfører at 1760 kvadratkilometer areal er omdisponert fra friluftsområder (LNFR) til bygge- og anleggsområder for vindkraft i kommuneplanen.

– Det er over ti ganger mer enn samlet industriareal i Norge. Samlet by- og tettstedsareal er på 1 138 kvadratkilometer.  Det er altså langt større områder som går med til vindkraft enn til både by-, tettsteds- og industriarealer til sammen.

Likevel er det utrolig nok gjort unntak fra normal arealforvaltning av disse områdene.

Da vindkraft er spredt energi, kreves det enorme inngrep og miljøødeleggelser for å samle betydelige mengder av den, de største i vår historie. Dette ville et levende lokaldemokrati ha satt en stopper for. Det har regjeringen og byråkratene i Oslo skjønt. Folket er lurt. Igjen.

KS stiller for sin del store spørsmål ved begrunnelsen for å unnta vindkraftutbygginger fra normale planprosesser, og mener at dagens situasjon kan løses gjennom enkle tilpasninger i energiloven og plan- og bygningsloven.

Disse må sikre at arealavklaring for vindkraftanlegg skjer gjennom kommunale arealplanvedtak, etter plan- og bygningsloven, før det gis konsesjon, mener KS.

Det vil være et godt første steg å la lokaldemokratiet få avgjørende innflytelse på dette området. Neste steg er å innse at vindkraft ikke hører hjemme i norsk natur i det hele tatt. Det er en ineffektiv, ustabil, dyr og miljøfiendtlig energikilde.

Dessuten er vi så heldige at vi ikke trenger den.

Denne artikkelen ble først publisert på Oljekrisa.no.

Les mer om vindkraft her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Bare anleggsveiene som er planlagt til vindturbin-industriområdene er sammenlagt lengre enn det som er planlagt for det ordinære veinettet. Infrastruktur til vindkraft Norge ikke trenger er altså viktigere enn veinett i utkant og distriktsnorge.

    Så går også spesielt denne globalistiske regjeringen inn for å legge ned distriktsnorge ved å legge ned sykehus, fødestuer, lensmannskontor, skoler, flyavganger og gjøre fergetrafikk, reise og transport dyrere, og landbruket legges ned ved å gjøre det stadig vanskeligere for småbrukere, alt for å få folk til å flytte til byene.

    For “klimakur 2030” og FNs agenda 2030 vil uansett tvinge folk fra utkantstrøk til å flytte inn til metropoler. Fra kyniske globalisters ståsted trengs det da ikke annet enn nødvendig personale og infrastruktur for å drive vannkraftverk, vindkraftverk og krypto-datasentre i distrikts og utkantnorge. Fiskeressursene kan tas opp av fabrikk-trålere som ikke behøver å gå inn til land. Aluminiumen kan skipes ut. Resten kan gjøres om til opplevelsesparker for turister.

  2. INK says:

    Hvis vi hadde hatt uavhengig stormedia med et uavhengig kommentariat, ville de ha gjort så mye grundig journalistikk på dette, at folk flest ville skjønt skadeomfanget og det ville vært umulig å gjennomføre.

    Men nå som alle er blitt så opptatt av viruskriser og pandemier, er vel ikke det å trenge folk sammen i enorme metropoler noen gangbar plan lenger?

  3. tjatta says:

    “Hvis vi hadde hatt uavhengig stormedia med et uavhengig kommentariat”.
    Nettopp derfor har vi ikke det

  4. “Hvis vi hadde hatt uavhengig stormedia med et uavhengig kommentariat, …”.

    • Og hvis tanta mi hadde hatt p…, så hadde hun hett onkel.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere